Nonners bidrag til vår litterære kulturarv er mye større enn antatt

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

I middelalderen var det å gå i kloster muligens den eneste måten en kvinne kunne bli lærd.

Professor Laura Saetveit Miles er spesialist i britisk litteratur. Hun vise hvordan kvinner i middelalderen hadde stor innflytelse både som lesere og forfattere av religiøs litteratur. (Foto: Kristine Gabrielsen / UiB)

– Lesing har hatt en stor innvirkning på livet mitt og gir meg mye glede. Å studere kvinner som aktive bidragsytere til litterær kultur, heller enn passive mottakere av tekster, er personlig for meg.

Dette sier Laura Saetveit Miles, professor ved Universitetet i Bergen.

– Jeg identifiserer meg med denne gruppen som en kvinnelig leser selv.

Miles forsker på religiøs litteratur og kultur fra middelalderen. Spesielt er hun interessert i England fra 1100-tallet og frem til reformasjonen på 1530-tallet. 

Setter kvinnene i rampelyset

Hvordan formet kvinnelige lesere og forfattere litteraturen i middelalderen? Hvordan åpnet religion nye muligheter for kvinner til å skape og engasjere seg i tekster, selv om den samtidig begrenset dem på andre måter?

Nylig har Saetveit Miles undersøkt hvorfor Birgitta av Sverige var så utrolig populær blant engelske lesere i de 150 årene mellom 1380 og reformasjonen.

– Birgitta var så populær fordi hun kunne være alt for alle mennesker: Ektefelle, forelder eller enke, aristokrat eller tjener, aktivist eller teolog, modig eller ydmyk. Hun var gjenkjennbar, men beundringsverdig, sier Saetveit Miles.

Forskeren mener at historien om Englands besettelse av den svenske visjonæren kan være med og endre synet på kvinnelige forfattere i historien.

Birgitta fikk guddommelige visjoner fra Gud. Disse skrev hun ned på latin med hjelp av mannlige skriftefedre. En skriftefar er en person eller prest som mottar skriftemål i den katolske religionen.

Hvem var egentlig forfatteren?

Teksten sirkulerte deretter over hele Europa, og ble oversatt til engelsk da den nådde England. Det finnes mange forskjellige oversettere og skrivere, og alle er menn.

Hvilken rolle får så Birgitta? 

Noen vil kanskje argumentere for at hun ikke er forfatteren. Men hvis vi har en så smal definisjon av forfatterskap, ser vi ikke hvor viktig hennes bidrag var, mener professoren.

St. Birgitta er en av forfatterne som har formet litteraturen i middelalderen. Bilde fra prosjektet ReVISION, støttet av Norges forskningsråd. (Foto: UiB)

–  Vi må se på Birgitta som en skribent. Å begrense vår definisjon av forfatterskap utelukker alle kvinner fra litteraturhistorien på en effektiv måte, påpeker Saetveit Miles.

– Gå i kloster!

Professoren planlegger å forske videre på kvinners rolle som lesere i religiøse sammenhenger. Hun vil se på nonnene og hvordan de engasjerte seg i tekster, til tross for samfunnsmessige begrensninger.

Disse tekstene har ofte med stemmer og perspektiver fra kvinner, forteller professoren. Hun mener vi trenger grundige studier av dem for å kunne forstå hvordan nonner deltok i litterær kultur.

– Vi ser ofte på nonnene som merkelige og fremmede. Men som kvinne i middelalderen var mulighetene for å tilegne seg kunnskap svært begrenset. Det å bli nonne var muligens den beste måten å leve et liv dedikert til lesing og litteratur, sier professoren.

– Hvis du ønsket et akademisk liv som jeg har i dag, var det å gå i kloster måten å gjøre det på.

Roman og selvhjelpsbok

Professoren ønsker å lage nye utgaver av tekster kjent som andaktslitteratur. De handler om Jomfru Marias og Kristi liv, og er ment for kvinner å lese enten alene eller i små grupper. Tekstene kan være til hjelp i bønn, refleksjon og meditasjon. 

Nonner leser disse tekstene på en liknende måte som vi leser en roman og en selvhjelpsbok samtidig.

Det er vanskelig å høre den kvinnelige stemmen i tekstene, men vi må bare vite hvordan vi skal lytte etter dem, forklarer professoren. 

Tekstene ble skrevet som svar på kvinners samhandling med mannlige skriverne.

– Hvis vi ser nøye etter, kan vi se at kvinnene søker spesifikke råd om hvordan de skal navigere i ulike behov og følelser. Eller om hvordan de kan håndtere de daglige utfordringene ved å leve et kloster. Tekstene ble til gjennom toveis-kommunikasjon, sier Saetveit Miles.

Den feministiske måten

Laura Saetveit Miles påpeker betydningen av nyere, feministiske tilnærminger. De gir en mer nyansert forståelse av kvinners roller i litteraturen.

– Feministisk tilnærming gjør hele litteraturfeltet sterkere og mer sammensatt. I dag mister vi fortsatt mange av kvinners rettigheter. Dette viser at enhver feministisk tilnærming fortsatt er veldig viktig. Det gjelder enten forskningen handler om middelalderske kvinner eller dagens kvinner, sier hun.