Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Mange sitter igjen med en skikkelig forverret helse etter å ha overlevd kreft. Det er ikke noe du bare blir ferdig med, sier Benedikte Western. (Illustrasjonsfoto: Pexels)
Fysisk aktivitet er bra før, under og etter cellegiftbehandling. Men det er ikke tilfeldig hvem som slutter med trening, ifølge forsker.
– De som klarer seg best gjennom et kreftbehandlingsløp, er gjerne de som har hatt en aktiv livsstil fra før. Det gir mindre risiko for senskader og komplikasjoner, sier Benedikte Western.
Ikke aktive før heller
Hun har undersøkt 34 forskjellige studier som handler om at kreftpasienter skulle gjennomgå et treningsprogram. Hun la merke til flere fellestrekk hos de som startet, men som droppet ut av studiene underveis.
Ett av dem var at de ikke hadde en aktiv livsstil før de fikk kreft.
– At de slutter underveis, gjør forskningen dårligere. Det påvirker resultatet mye når de som fullfører, allerede levde aktive liv før sykdommen. Det er jo ikke de som trenger hjelpen vi prøver å forske frem, sier Western.
Typiske trekk for de som ikke fullførte treningsprogram etter kreftbehandling, var overvekt og lav utdanning.
Men noen treningsprogram hadde flere som sluttet enn andre, og folk sluttet på forskjellige tider. Noen trente jevnt under behandling, men sluttet etterpå.
– Ikke tilfeldig hvem som slutter
– Dette må vi ha i bakhodet når vi lager disse studiene. Det er ikke tilfeldig hvem som slutter. For å ha gode løsninger for alle må vi ta ekstra hensyn til de som har høyere sjanse for å gi seg, sier Western.
Det er naturligvis enklere å fortsette med gode vaner enn å få seg en ny.
Kreftbehandling i seg selv kan være krevende nok for mange. I noen tilfeller fører også behandlingen til funksjonsnedsettelser.
– Mange som overlever kreftsykdom, sliter med utmattelse. De kjenner at det ikke hjelper å hvile. Søvn blir ofte påvirket, og noen må fjerne mye vev eller hud. Hormoner kan også bli påvirket. Å legge til en livsstilsendring i dette er krevende, men ting blir ikke bedre av å la være, sier Western.
Varig endring
Å legge om til en mer aktiv livsstil avhenger mest av personen selv. Derfor undersøkte Western også det som kalles «self-management skills». Det er evnene de som overlever kreft, har til å gjennomføre en varig livsstilsendring.
– Å endre folks atferd er komplekst. Derfor trenger vi mer kunnskap om hva folk trenger hjelp til og hva de selv mener de klarer fint på egen hånd. Alle har forskjellige bakgrunn og utgangspunkt. Det viktige er å finne ut hva som bidrar til varig endring, sier Western.
Hun fant ut at de som rapporterte om høyere fysisk aktivitet, også var mer engasjerte i livet generelt. De hadde hobbyer og aktiviteter de selv mente ga livene deres verdi.
De overvåket også helsa si, hadde fornuftige forventninger til seg selv, og innsikt i hva som påvirket egen helse.
Stor sjanse for å få kreft på ny
– Målet er å finne ut av hvilke egenskaper som kan bidra til at de som overlever kreft, blir mer fysisk aktive. Det er en stor utfordring. Det krever ressurser, personell og ulike tilbud for forskjellige folk. Akkurat nå er tilbudene kreftoverlevende får, nokså tilfeldige, sier Western.
En underkommunisert risiko er at hvis du overlever kreft, så har du en stor sjanse for å få en annen type kreft. Dette kan skyldes kreftbehandlingen i seg selv, men også i stor grad livsstil. Det gjør arbeidet med å få kreftoverlevende i gang med aktivitet, enda viktigere.
– Mange sitter igjen med en skikkelig forverret helse etter å ha overlevd kreft. Det er ikke noe du bare blir ferdig med. Derfor er det viktig å tilby de som overlever kreft, en måte være fysisk aktive på som er bærekraftig, sier Western.
Referanse:
Benedikte Western: Methodological considerations when monitoring and promoting physical activity in cancer populations: Towards translation of evidence into broader application and impact. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder, 2024.