Nobels fredspris går til Nihon Hidankyo

1 month ago 16

Den 105. fredsprisen deles nå ut. Du kan følge sendingen over.

Vilde Elgaaen

fredag 11. oktober kl. 11:04

Prisen tildeles den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo for sitt arbeid mot atomvåpen.

– Denne grasrotbevegelsen bestående av overlevere av atombombene i Hiroshima og Nagasaki, også kjent som Hibakusha, mottar fredsprisen for sitt arbeid for en verden fri for atomvåpen, sier Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes.

Klokken 11 fredag ble årets vinner av Nobels fredspris annonsert under en presentasjon ved Det Norske Nobelinstitutt i Oslo.

Siden 1901 er Nobels fredspris delt ut 104 ganger, til 138 mottakere: 92 menn, 19 kvinner og 27 organisasjoner.

Dette er kriteriene

Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minsking av stående armeer samt bildande och spridande av fredskongresser».
Alle levende personer og aktive organisasjoner eller institusjoner kan foreslås som mottagere av Nobels fredspris.
Nobels fredspris har blitt utdelt til et bredt spekter av fredskonsepter og fredsarbeid, men også blitt droppet 19 ganger. Det er særlig i perioder med store kriger. Begrunnelsen har vært at det ikke var noen verdige saker eller kandidater blant de nominerte.
I det 21. århundre har Nobels fredspris også blitt tildelt for arbeid mot miljøtrusler og menneskeskapte klimaendringer.

(Kilde: Nobelinstituttet )

Hvorfor deler Norge ut Nobels fredspris?

Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet til den svenske oppfinneren, forretningsmannen, skribenten og pasifisten Alfred Nobel, som ble svært rik etter å ha oppfunnet dynamitt.

Nobelprisen deles ut i kategoriene medisin, fysikk, kjemi, litteratur, økonomi og fred.

Alle prisene med unntak av fredsprisen deles ut av Sverige. Hvorfor akkurat Norge har fått ansvaret for fredsprisen, er det ingen som vet med sikkerhet.

– Nobel etterlot ingen forklaring på hvorfor fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité mens de andre prisene skulle forvaltes av svenske komiteer. På dette punktet må vi altså nøye oss med kvalifiserte gjetninger, skrev tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad i 2001.

Disse sitter i Nobelkomiteen

Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år av gangen med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.

Plassene fordeles etter Stortingets sammensetning. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:

Jørgen Watne Frydnes (Ap). Komiteens leder fra 2024. Valgt inn i komiteen for perioden 2021–2026.
Asle Toje (Frp). Komiteens nestleder fra 2021. Medlem av komiteen fra 2018, gjenvalgt for perioden 2024–2029.
Anne Enger (Sp). Medlem av komiteen fra 2018, gjenvalgt for perioden 2021–2026.
Kristin Clemet (H). Valgt for perioden 2021–2026.
Gry Larsen (Ap). Valgt for perioden 2024–2029.

Komiteen har tre vararepresentanter, som alle er valgt for perioden 2024-2026:

Geir Flikke (H).
Inger Skjelsbæk (SV).
Trine Skei Grande (V).

Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad. Han er ikke del av komiteen. Njølstad, som har hatt stillingen siden 2015, går av med pensjon ved nyttår og blir etterfulgt av Kristian Berg Harpviken.

(Kilde: Nobelinstituttet)

Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag. Fredsprisen deles ut i Oslo, og de øvrige i Stockholm.

I fjor gikk Nobelprisen for litteratur til den norske forfatteren Jon Fosse:

Fjorårets vinner fengslet

I fjor var det den iranske kvinnerettsaktivisten Narges Mohammadi som ble tildelt prisen. Mohammadi vant fredsprisen for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran, og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle. Kampen har kostet henne dyrt, og til sammen har hun blitt arrestert 13 ganger.

Les også: Iransk nobelprisvinner ble nektet å dra i farens begravelse

Mohammadi ble sist fengslet i november i 2021. Hun har ikke sett ektemannen, som bor i Paris, og sine tvillinger på flere år.

I nobelforedraget ba den iranske fredsprisvinneren verden reagere. Hun sa vestlige regjeringer ikke må forsinke demokrati og menneskerettigheter ved å vedta strategier som bidrar til å videreføre det iranske regimets styresett.

Read Entire Article