Ni etterforskninger ble direkte berørt av Advokataksjonen i fjor vår

I mars i fjor advokatene sin aksjon med å nekte oppnevning i de såkalte skyggesakene. Aksjonen innebar at de «hemmelige» samfunnsadvokatene skulle takke nei til oppdrag etter e-tjenesteloven § 8-5, og at de såkalte skyggeadvokatene etter straffeprosessloven § 100a skulle gjøre det samme. Dette er forsvarere som ivaretar uvitende siktedes kontradiksjon i saker om for eksempel avlytting og overvåkning.

Etter at aksjonen ble avsluttet senere på året, ba Justisdepartementet Riksadvokaten om skaffe en oversikt over hvilke konsekvenser aksjonen hadde fått. Bestillingen ble opplyst å skulle «benyttes i departementets videre oppfølging, herunder i forbindelse med arbeidet i utvalget som skal utrede salærordningen og regelverket knyttet til den».

Offentlig først nå

Like før sommeren i fjor ble dette utvalget oppnevnt, med oppdrag om å levere en utredning innen utløpet av neste år.

Rapporten Riksadvokaten leverte til departementet, var opprinnelig unntatt offentlighet. Rett24 har imidlertid bedt om innsyn likevel, ettersom de berørte etterforskningene nå formodentlig er blitt gamle. Det har departementet godtatt, og derfor kan vi nå for første gang oppsummere hva som ble de konkrete konsekvensene av fjorårets aksjon.

Fasit er at det fra de forskjellige delene av påtalemyndigheten ble rapportert om totalt ni saker eller sakskomplekser der arbeidet ble direkte berørt. Dette er saker der etterforsking eller etterforskingsskritt anmodet av utenlandske myndigheter enten ble droppet helt, utsatt, stanset eller vesentlig nedskalert.

Seks av de ni sakene opplyses å ha handlet om mistanke om grov narkotikaovertredelse, mens de resterende sakene gjaldt mistanke om annen alvorlig kriminalitet.

Kun i ett tilfelle ble etterforskningen droppet helt. I fire tilfeller ble det besluttet stans i etterforskningen, mens man i to tilfeller gjorde det som omtales som en «vesentlig nedskalering».

I de to siste tilfellene «ble virkningene begrenset, henholdsvis ved at begjæringen om tvangsmiddelbruk ble fremmet overfor og behandlet av en tingrett som ikke var omfattet av aksjonen og ved at etterforskingen ble innrettet på en annen måte enn
først planlagt», skriver riksadvokaten i rapporten.

Seks søknader avslått

Advokatforeningen hadde i forbindelse med aksjonen er ordning der man etter en konkret vurdering kunne gi dispensasjon. Det er ikke kjent hvor mange dispensasjoner som ble gitt, men av riksadvokatens rapport fremkommer det at seks søknader om dispensasjon ble avslått.

I ett av disse tilfellene besluttet påtalemyndigheten da å fremme begjæringen overfor en annen tingrett, som ikke var omfattet av aksjonen, fremkommer det. Avslaget fikk derfor i liten grad konsekvenser.

I tillegg til de ni sakene som altså ble direkte berørt, har flere politidistrikter rapportert om at aksjonen påvirket det generelle aktivitetsnivået. Ett distrikt påpekte at aksjonen har «styrt ressursbruken bort fra flere planlagte prosjekter og bremset aktiviteten særlig på org.krim.-området».

– Dette synes å være en oppfatning som deles av flere, og også saker om hvitvasking og cyberkriminalitet nevnes som eksempler på sakstyper som har blitt påvirket, skriver riksadvokaten.

Riksadvokaten har også sammenlignet kvartalsrapporteringene fra 2024 med samme periode året før. Den viser en nedgang fra 22 til 14 saker om kommunikasjonskontroll i andre kvartal. Riksadvokaten mener dette «underbygger at det har vært en nedgang i antall saker som følge av advokataksjonen».

Ny salærdiskusjon

Aksjonen ble avsluttet like før sommeren i fjor, da daværende statsråd Emilie Mehl (Sp) lovet å innføre en årlig prisjustering av rettshjelpssatsen, samt oppnevnelsen av det nevnte salærutvalget.

Den lovede prisjusteringen har for øvrig utløst en ny diskusjon. Da det konkrete forslaget ble fremlagt i vår, skrev nemlig departementet at salærsatsen skulle justeres årlig «i tråd med prisomregningen på de budsjettpostene det bevilges midler til salær på i statsbudsjettet».

Les også: Advokatforeningen mener regjeringens forslag til ny salærforskrift strider med salæravtalen

Advokatforeningen har protestert mot dette, og vist til at prisomregning er «intern og uklart definert» begrep, som fort vil ligge lavere enn konsumprisindeksen, som var den ønskede variabelen.