NHO drømmer om kraftforlik

NHO-sjef Ole Erik Almlid har lenge etterlyst mer kraft. Etter valget ser han muligheter for et forlik på Stortinget.

NHO-sjef Ole Erik Almlid har lenge etterlyst mer kraft. Nå ser han muligheter for et energi- og kraftforlik på Stortinget, men i så fall må partiene samarbeide på tvers av blokkene. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Vi mener det er grunnlag for brede forlik innen kraftpolitikken. Men det fordrer at man tenker på tvers av de tradisjonelle blokkene, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24.

NHO har kartlagt partiene hva på Stortinget mener om kraftbehov og utbygging av kraft, og ser noen muligheter for forlik.

– Vi har gått gjennom partiprogrammene og sett på en rekke saker innen kraft- og energipolitikken, og det er flertall for mange saker. Men det er ulike flertall fra sak til sak, sier Almlid.

– Det kan hende at tiden for de store rop må erstattes av de kloke refleksjoner. Det verste som kan skje er at kraft- og energipolitikken landes i siste time når budsjettet landes nær jul. Da er vi kommet akkurat like langt.

– Ap og Høyre må være med

Stortinget er delt i synet på ny kraft.

Partier som Høyre og Ap ønsker økt utbygging av vindkraft for å sikre strøm til klimatiltak og nye arbeidsplasser, men møter skepsis fra partier på begge sider av politikken.

– Det er umulig å se for seg et forlik innen kraft uten at det inkluderer Høyre og Ap. Det må ligge der, sier Almlid.

– Og NHO og LO må være med som solide støttespillere. Man kan se for seg ulike, vekslende flertall med Frp, MDG, Sp, SV, V og KrF, men Ap og Høyre må være med.

– Hvis det ikke kommer et forlik, hva skjer da?

– Hvis du ikke får til noe over blokkgrensene, så tror jeg det kan bli mange mindre optimale kompromisser. Du risikerer fire år med handlingslammelse, og at det ikke blir nok kraft og nett.

– Vil være konstruktive

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) har sittet i energi- og miljøkomiteen de siste fire årene, og er gjenvalgt. Han er ikke umiddelbart klar til å love noe kraftforlik.

– Det er litt tidlig å si hva som blir vår strategi i årene fremover, men Høyre vil jo være konstruktive i opposisjon, sier han.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H). Foto: Annika Byrde / NTB

– Det hadde vært bra om man for eksempel fikk tverrpolitisk enighet blant annet om raskere konsesjonsprosesser på kraft. Vi har foreslått dette, så nøkkelen ligger hos Arbeiderpartiet. Samtidig har de også krevende diskusjoner med tuttifrutti-partienetuttifrutti-partieneTuttifrutti-partiene er en betegnelse noen bruker om Ap-regjeringens planlagte budsjettpartnere SV, Sp, MDG og Rødt, som har røde og grønne partifarger, der det er mye motstand mot ny kraft, sier Thorheim.

– Se hva som skjedde

For to og et halvt år siden mente Almlid at Norge hadde kun ett år på seg for å ta de grepene som skulle til for å nå klimamålene for 2030.

– Og se hva som skjedde. Man flyttet 2030-målene til 2035, sier han.

Norges mål er å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030, med klimakvoter som ett viktig virkemiddel. Nylig økte Stortinget kuttmålet til 70-75 prosent innen 2035.

Det er viktig at Stortinget legger til rette, mener NHO-sjefen.

– Klima- og energipolitikken kan ikke bare handle om å skyve målene fem år frem i tid for hver periode.

– Et av de viktigste

Olje- og gassnæringen er blant dem som trenger mer strøm for å kutte utslippene, etter krav fra Stortinget.

Transport og klimatiltak i industrien krever også kraft. I tillegg etterspør datasentre mye strøm.

– Noen tenker at vi kan droppe datasentre, elektrifisering av oljebransjen og det grønne skiftet, og så går dette fint?

– Elektrifisering av sokkelen er et av de viktigste klimatiltakene vi gjør, sier NHO-sjefen.

– Bare tull, sier noen?

– Det er ikke tull. Hvis man tror på klimaendringene så må man gjøre noe. Norge har ansvar for å kutte egne utslipp. Og Stortinget må stå fast ved det de vedtar. Eller så vil ikke bedrifter investere i kraft- og klimaløsninger, sier Almlid.

– Debatten om vi skal velge mellom strøm til sykehus eller til industri har bare ett svar. Vi må bygge ut mer kraft slik at vi har kraft til dem som trenger det. Stortinget er enig med oss i det. Det er ikke alltid de som roper høyest som representerer de brede gruppene.

– Flere ekspertmiljøer, NHO, LO og særlig partiene Høyre og Ap ønsker mer kraft. Men det har ikke nådd frem?

– Det er nok mer nyansert. Det er ulike holdninger i befolkningen. Jeg tror alle skjønner verdien av kraft, men vind- og solkraft har noen kostnader, og man ser ikke alltid nytten. Kanskje må vi også akseptere at noen områder ikke skal ha vindkraft, i håp om at aksepten da kan øke.