Brems for solkraften: – Følges ikke opp

Det er brems innen privat solkraft, tross Norges ambisiøse mål. – Må komme med virkemidler, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse.

Solkraft på taket av Oslo rådhus. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Stortinget har satt et ambisiøst mål for Norges utbygging av solkraft. Den skal levere åtte terawattimer (TWh)åtte terawattimer (TWh)Norges totale produksjon av kraft er for tiden på rundt 155 TWh per år strøm i 2030.

Men en stor oppgang i 2023 etter energikrisen har blitt avløst av en kraftig brems. Det er også full brems i annen kraftutbygging.

Det påpeker Norsk klimastiftelse i en kvartalsrapport fra prosjektet Tilnull, som handler om Norges vei til å bli en lavutslippsøkonomi.

– Dette er et eksempel på at politikken og virkemidlene ikke snakker sammen. Politikerne vedtar et mål, men det følges ikke opp. Blant annet ble Enova-støtten redusert etter at solkraft-målet ble satt, sier leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse.

– Hva gjør Stortinget nå når solcelle-installasjonen faller?

– De gjør ingenting nå. Men det er nye muligheter med et nytt storting. Jeg har ikke registrert at noen partier har sagt at målet om 8 TWh ikke skal nås. Men da må de komme med virkemidler som sikrer at målet deres gjennomføres.

– Hvis man gang på gang setter seg mål som man ikke når, så mister man tilliten.

Lite ny kraft

Norsk klimastiftelse påpeker også at samlet norsk kraftutbygging går med museskritt.

I første halvår ble det satt i drift 0,27 terawattimer (TWh) ny kraft.

I 2023 tok Energikommisjonen til orde for et mål om å bygge ut 40 TWh ny kraft innen 2030, og i tillegg effektivisere for 20 TWh, knyttet til klima- og industripolitiske mål.

– Hvordan ligger vi an?

– Vi har nok kraft i dag, men vi har ikke nok hvis vi skal fase ut fossil energifossil energiIfølge Energikommisjonen forbruker Norge rundt 140 TWh kraft per år, men Norges samlede energiforbruk medregnet fossil energi er om lag 326 TWh.. Da trenger vi mer fornybar kraft. På ett eller annet tidspunkt vil vi mangle kraft, sier Michelsen.

– Vi kan jo bare spare?

– Det må du gjøre i tillegg. Vi har et mål om å energieffektivisere norsk økonomi med 30 prosent innen 2030. Vi har klart halvparten. Vi skal også kutte energibruken i byggene våre med 10 TWh innen 2030, fra 2015-nivå. Så langt har vi klart 1,4 TWh.

Andre nestleder Sofie Marhaug i Rødt er skeptisk til å bygge ut mye mer kraft, av hensyn til naturen.

– Vi er veldig langt unna å bygge ut 40 TWh innen 2030. Det viser at dette var helt urealistisk, og det var kanskje også derfor lederen av Energikommisjonen var skeptisk til å foreslå et slikt mål, sier hun.

– Mye friksjon

Det har vært et veldig usikkert marked, ifølge Otovo-sjef Andreas Thorsheim.

– Det har vært mye friksjon for huseiere som vurderer solceller på taket. Det har vært uklarhet rundt innføringen av Norgespris, Enova-støtten er endret flere ganger og hytter har mistet Enova-støtte. I sum skyver dette investeringer ut i tid, sier Thorsheim.

– Hvordan ligger det an for bransjen?

– Flere montørselskaper er konkurs. Det nedbemannes innen montasje og salg. Samtidig går det noe bedre innen næringsbygg enn privat, sier Otovo-sjefen.

Otovo har hovedsakelig virksomhet i Europa, og får under fem prosent av omsetningen sin fra Norge.

Otovo-sjef Andreas Thorsheim. Foto: Torstein Bøe / NTB

– Positivt

Ny leder i Stortingets energikomité Mani Hussaini (Ap) sier at regjeringen har tatt grep for å få mer solkraft på næringsbygg og flere større solkraftanlegg.

I tillegg er Enova-overføringene tredoblet og Enovas mandat endret til å gi mer støtte til moden teknologi, og folk kan nå selge solstrøm for 15.000 kroner årlig skattefritt, påpeker han.

– Prisene på solceller har også gått ned, og det er positivt, sier Hussaini.

– Men tempoet er for lavt til å nå målet om 8 TWh?

– Vi må huske at 80 prosent av solkraften i Norge er bygget de siste fire årene. Så må vi på Stortinget hele tiden se på incentiver som kan øke viljen til å satse på solkraft, sier han.

Sofie Marhaug mener at myndighetene kunne gjort mer for å fremme solkraft.

– Det er en velkjent problemstilling i klimapolitikken at man vedtar veldig ambisiøse mål og ikke har virkemidler til å nå dem. Det har kommet mange forslag i Stortinget som ikke har fått flertall.

– Min største frykt

Globalt satses det tungt på fornybar energi, dominert av solkraft, ifølge Det internasjonale energibyrået.

Norsk klimastiftelse påpeker at olje og gass utgjør en mindre andel av globale energiinvesteringer enn før, men holder seg på 96 prosent av norske energiinvesteringer (se figur).

– Min største frykt er at politikerne presses til å opprettholde investeringene i olje og gass, slik at de kloke hodene blir i den næringen. Vi har behov for den kompetansen til å bygge opp grønne næringer, sier Michelsen.

– Men mange grønne satsinger er ulønnsomme?

– Det er ofte ulønnsomt å bygge opp nye industrier. Det vi i alle fall kan gjøre er å ikke bloddope olje- og gassnæringen, slik vi gjorde gjennom krisepakken fra 2020.