Navnetrøbbel

I juli 2024 ble det arrangert et internasjonalt stormøte for botanikere i Madrid.

Slike møter skjer hvert femte år.

Da diskuteres store temaer som berører hele kloden.

I Madrid skulle man blant annet diskutere endring av vitenskapelige navn på latin.

Det finnes nemlig mange navn i biologien som er rasistiske, krenkende, eller de ærer folk vi ikke liker.

Møtedeltagerne delte seg i flere grupper.

Noen håpet på en skikkelig opprenskning i navnebanken. Andre mente at dette er feil bruk av tid og ressurser.

Men hvorfor er navn viktig?

Hvordan sette navn på alt i naturen

Dyrenavn er noe av det aller første vi lærer.

«Der er en ku», sier vi og peker.

Biologer trenger et litt mer presist verktøy for å kategorisere alt levende rundt oss.

Ikke bare må alt ha et navn, navnet må også være slik at alle verden rundt vet nøyaktig hvilken organisme som menes.

Vårt felles internasjonale system ble funnet opp av den svenske botanikeren Carl von Linné på 1750-tallet.

Han delte inn alle levende organismer i slekter og arter. Hver skapning fikk to navn, et slektsnavn og et artsnavn.

Her er et eksempel.

Kråkens vitenskapelige navn er Corvus corone.

En ravn derimot, er en Corvus corax.

Begge fuglene tilhører altså samme slekt (det første navnet), men er hver sin art (siste navn).

Vitenskapelig navning foregår på latin. Dette brukes fordi språket er dødt og derfor aldri endrer seg.

Noen ganger finner forskere en hel ny slekt. Vanligere er det at man finner en ny art, rundt 15.000 hvert år.

I begge tilfeller kan biologen som først beskrev arten/slekten, fritt velge navn, men det må altså latiniseres.

Linné selv var ganske livlig i navnesettingen.

Han oppkalte en illeluktende plante, etter sin kollega Johan Georg Siegesbeck som hadde dristet seg til å motsi Linné en gang, mens den tidligere assistenten David Rolander fikk et kjedelig type gress oppkalt etter seg, Alphansus rolandri (oversatt fra latin: ubetydelige Rolander).

Da Linné anla taksonomien, antok han at det ville være rundt 20.000 arter på kloden.

I 2023 fantes det 2.153.294 vitenskapelig beskrevne arter (litt tvil om hvorvidt noen er ført opp dobbelt).

Ikke alle navn er like oppbyggelige sett med et moderne blikk, og språket skjuler mye grums for oss som ikke behersker latin.

La oss derfor se litt nærmere på hva som kan være støtende.

Hva slags navn?

Det finnes grovt sett tre måter å navnsette en organisme på.

1. Karakteristika: En beskrivelse av hvordan organismen ser ut.
2. Geografi: Hvor den ble funnet.
3. Eponym: Man kaller opp etter et menneske.

Rundt 20 prosent av navnene er eponymer, som regel kalt opp etter en hvit mann som levde for noen hundre år siden.

Slike menn var oftest fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

De reiste på digre ekspedisjoner til koloniene for å kartlegge hele verden og kalte opp det de fant etter en kollega, en kongelig, eller noen de beundret.

Eksempler på dette er engelskmannen og koloniherren Cecil Rhodes som har fått 126 planter oppkalt etter seg (han fikk et land kalt opp etter seg også: Rhodesia – nå Zimbabwe og Zambia), og planteslekten Hibbertia, som er oppkalt etter slavehandleren George Hibbert.

I tillegg til eponymer etter mennesker vi ikke liker, finnes det også vitenskapelige navn som bygger på nedsettende ord for folkegrupper. Et kjent eksempel er skorpionslekten Hottentotta. Ordet hottentott ble oppfunnet av hvite folk som laget et nedsettende ord for khoikhoi-folket i de sørlige delene av Afrika.

Hva så med alle navn som inneholder ordet «niger»?

Navnet sier fra gammelt av bare noe om at en del av planten er svart, men selve klangen i ordet har endret seg og er når belastende.

Møtet i Madrid

– Det var mange diskusjoner, sier forfatter og vitenskapsjournalist Eivind Torgersen.

Han var til stede som observatør ved kongressen i Madrid og kjenner godt til debatten om navneendringer etter å ha skrevet boken «Rattus norvegicus – Historien om hvordan artene får navn» om alle organismer som bærer ordet norsk i navnet.

– Vil du si det var høylytt?

– Nå er dette dannede akademikere, så alt går jo sømmelig for seg, men ja, diskusjonen varte lenge.

– Hva ble utfallet?

– Man bestemte at det skulle nedsettes en komite som skal arbeide med saken frem mot neste kongress i 2029, og fra 2026 er det ikke lov med navn som oppleves som nedlatende mot en gruppe.

– Men de endret jo noe konkret også?

– Ja, ordet caffra er nå borte fra planter og sopp.

Det er 218 planter, 13 alger og 70 sopp som hadde ordet caffra/cafra/caforum i navnet. Ordet er en nedsettende betegnelse om svarte afrikanere og forbudt i Sør-Afrika.

63 prosent av botanikerne i Madrid stemte for en endring av disse navnene.

Det var egentlig ganske enkelt.

De bare tok vekk en bokstav eller to så det står afra/afrum/aforum.

Da viser ordet til artens opprinnelse fra Afrika, og sørafrikanerne kan atter snakke høyt på forelesningene.

Men hva med alle de andre ubehagelige navnene?

Bare begynnelsen?

Diskusjonen om endring av vitenskapelige navn sluttet nemlig ikke i Madrid selv om man kom til en foreløpig enighet.

I oktober kom artikkelen «Slutt å bruke rasistiske, uetiske og upassende navn i taksonomien».

Forfatterne er en gruppe akademikere tilknyttet Universitetet i Oslo som ønsker å bruke tall og datakoder i større grad enn nå.

De hevder at dagens system er et produkt av strukturell rasisme, utnytting av urbefolkning, kjønnsskjevhet og nedsettende termer, og ser fordelene ved nøytrale benevnelser.

En av forfatterne er professor i økologi Nils Christian Stenseth.

Han er ingen hvem som helst. Stenseth er det eneste nåværende norske medlem av det franske vitenskapsakademiet, og innehaver av Nansenmedaljen for fremragende forskning.

På spørsmål om hvorfor han mener at endring av gamle navn er verdt alt arbeidet dette vil medføre, svarer han meg skriftlig.

«Innen vitenskap som i alle andre deler av samfunnet er det viktig å ha høye etiske standarder. Vi som arbeider nå, har et ansvar for at feltet som sådan gjennomgående viser høye standarder. Derfor er det viktig at vi endrer uetiske navn.»

Skal vi bruke verdifull tid på dette?

Ikke alle er sikre på at navneendringer på latin er vel investert tid.

På Naturhistorisk museum arbeider professor i biologi Charlotte Sletten Bjorå. Du har kanskje hørt henne på radioprogrammet Abels tårn, der hun ofte bidrar, men til daglig er hun spesialist på plante- og soppsystematikk.

– Populærnavn finnes det ingen unnskyldninger for ikke å endre, sier hun.

Da sikter hun til våre vanlige norske navn på planter og dyr. De som du og jeg bruker i dagligtale.

Bjorå viser til en plante som hadde navnet «vandrejøde» på norsk. Nå heter den husvandrer.

Når det gjelder endringer av de vitenskapelige navnene er Bjorå mer usikker. Hun understreker at vi lever i en biodiversitetskrise. Over ¼ av alle planter er utrydningstruet.

– Det er viktig at vi har et stabilt internasjonalt system. Vi kan ikke skape usikkerhet nå. Tallkoder og navneendringer gjør oss for eksempel avhengige av nettressurser hele tiden.

Bjorå beskriver hvordan hun har jobbet lange perioder i afrikanske herbarier, der nett-tilgang er et kjempeproblem.

– Vi har en verden å redde, da kan vi ikke bruke all tiden på å diskutere fortidens navnevalg. Men de navnene vi setter nå, de skal selvfølgelig være etiske, så langt som vår forstand rekker.

Bjorå reiser seg. Kaffen er klar.

Spesialisten på karplanter skjenker opp urkaffe fra villkaffeplanter i fjellregnskogen i Etiopia før hun fortsetter.

– Latin gjemmer mange ting folk ikke tenker over uansett, sier Bjorå.

– Forbløffende mange planter er oppkalt etter kvinnelig genitalia, for eksempel, men sånt kan vi ikke bruke tid på. Vi må arbeide med dagens biologiske utfordringer i stedet for å studere 200 år gamle navn som likevel alltid må stå i parentes bak det nye.

– Har du navnsatt noe selv?

– Ja, flere ganger. Jeg kalte opp en vakker blomst opp etter et ekspedisjonsmedlem som døde av malaria. Hun het Clara.

Hvite folk igjen?

Men hvem er pådriverne for navneendringer generelt?

De er oftest fra Vesten, ifølge en artikkel skrevet av den srilankiske taksonomen Rohan Pethiyagoda. Han påpeker at det nok en gang er vestlige vitenskapsfolk som ønsker å bestemme agendaen for hele verden.

Denne gangen er de krenket på vegne av folk som ham fra Asia, eller fra Afrika.

Mange navn er bare problematiske for de som har engelsk som morsmål, hevder Pethiyagoda.

Han viser til at det stadig blir et trangere rom for navnsetting når både ordet «alien» (fremmed) eller «invasive» (invaderende) har blitt vanskelige for engelskspråklige, selv om ordene bare uttrykker egenskaper ved planten.

Forslaget om å slutte å kalle opp organismer etter mennesker er han også motstander av.

Da vil få mennesker utenfor Vesten få en art oppkalt etter seg, da, skriver Rohan Pethiyagoda.

• Skrap frem hvilken kjendis dette lille bjørnedyret er oppkalt etter:

Trykk for skrapemodus

• Bjørnedyrets navn: Macrobiotus rybaki.

Dessuten, hvordan kan vi sikre oss at artsnavn satt i dag ikke blir vanskelige i morgen uansett?

Hitlerbillen

Da amatøren Oskar Scheibel fant en ny type blind bille som holdt til i slovenske grotter, ville han ære Adolf Hitler ved å kalle opp insektet etter ham. Året var 1933, og ingen visste at folk i fremtiden ville hate nettopp Hitler.

Billens navn har vært en belastning for seksfotingen.

Overivrige nynazister har gått mann av huse for å skaffe seg et eksemplar av arten på grunn av navnet, og billen er nå nesten utryddet.

Bør Hitler-billen skifte navn?

Det ligger store diskusjoner foran oss når det kommer til navn på mange planter og dyr.