2 days ago
2
Det Norske Teatret satser på svenskesuget. Med Pippi og ABBA. Sterkere blir det ikke.
TAKE A CHANCE ON ME: Natalie Bjerke Roland (t.v.) skal spille Pippi i Bjørn Ulvaeus nye musikal, «Pippi på Sirkus» Foto: Ole Herman Andersen / DNT
- Det Norske Teatret setter opp musikalen «Pippi på Sirkus» med musikk av Björn Ulvaeus og Benny Andersson fra ABBA.
- Natalie Bjerke Roland (29) spiller tittelrollen som Pippi Langstrømpe.
- Forestillingen kombinerer gamle folketoner med nye låter av ABBA-duoen.
- Premieren er 18. april.
Den nye musikalen «Pippi på Sirkus», skrevet av Björn Ulvaeus – til musikk av ham selv og ABBA-makker Benny Andersson – får norgespremiere senere i vår.
Natalie Bjerke Roland (29) skal spille tittelrollen som verdens sterkeste jente.
– Jeg vokste opp med Pippi. Vi er jo like gamle, hun og jeg. Det er vi fortsatt, sier Björn Ulvaeus lattermildt idet han for første gang møter skuespillere, musikere og produksjonsstab i Prøvesalen på Det Norske.
THAT’S ME: Natalie Bjerke Roland i tittelrollen. Foto: Eirik MalmoI sin treroms i Dalagatan i Stockholm, nedkom Astrid Lindgren fra Vimmerby med den første boken om Pippi Langstrømpe i 1945.
Samme år kom Björn Kristian Ulvaeus til verden i Göteborg.
Som barn flyttet han med familien til Västervik i Småland, knappe fem mil fra Astrid Lindgrens fødested.
I Västervik, på en fest midt på 1960-tallet, møtte han Benny Andersson – og resten er musikkhistorie.
ABBA-suksessen
Sammen med sine daværende kjærester, Agnetha Fältskog og Anni-Frid Lyngstad, dannet Björn og Benny ABBA – kvartetten som etter MGP-seieren med «Waterloo» i 1974 skulle bli en av tidenes mestselgende popgrupper.
De to sto også bak musikalene «Chess», «Kristina från Duvemåla» og «Mamma Mia».
WINNERS TAKE IT ALL: I 1974 vant ABBA med «Waterloo» i den internasjonale MGP-finalen i Brighton. F.v. Benny Andersson, Anni-Frid Lyngstad, Agnetha Fältskog og Björn Ulvaeus. Foto: TT NEWS AGENCY / Reuters«Pippi på Sirkus» er ikke en selvstendig bok i Lindgrens Pippi-univers. Musikalen har lånt tittel og tematikk fra et likelydende kapittel i den aller første samlingen av elleville fortellinger om den frimodige jentungen.
aJa, elsker ABBA! Blir aldri lei av den musikken.bJa, men ikke så mye som før.cNei, ABBA var over og ut med 1980-tallet.dHar ALDRI hørt på ABBA.
I ABBA-Björns musikkdrama, som han har utviklet sammen med Maria Blom og Tilde Bjöfors, kunstnerisk leder for nysirkus-ensemblet Cirkus Cirkör, blir Pippi med sine venner, Tommy og Annika, på sirkus for aller første gang.
Det utløser akrobatisk hålligång i manesjen når Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte Efraimsdatter Langstrømpe heller vil være med selv enn å sitte passivt og se på.
KNOWING ME, KNOWING YOU: Heidi Gjermundsen Broch spilte hovedrollen som Donna i den norske versjonen av ABBA-musikalen «Mamma Mia» på Folketeatret i 2009. Her hilser hun på regissør Roine Söderlundh og Björn Ulvaeus. Foto: Ole Herman Andersen / DNT– Musikken er en blanding av egne komposisjoner, mine arrangementer av svenske folketoner og et knippe nyskrevne låter av Benny og meg, forteller Björn.
I tillegg til norske skuespillere og dansere medvirker nysirkusartister som var med i den svenske originaloppsettingen.
Rim-trøbbel
Den største utfordringen med å flytte Pippi fra Sverige til Norge var, ifølge Björn Ulvaeus, at Långstrump – på to stavelser – skulle bli til Langstrømpe, som har tre.
– Den ekstra e’en der på slutten av navnet gjorde at det var en del rimord – og stavelser – som ikke lenger gikk opp, humrer han.
«Ekstra alt»
Etter urpremieren på Cirkus i Stockholm i 2022 skrev Svenska Dagbladet at «det er satset gullpenger på den storslåtte, spektakulære produksjonen», som ifølge avisens anmelder er et «hendelsesrikt og forbløffende heftig sirkusshow med ‘’ekstra alt’’».
DN beskriver musikken som variert; fra argentinsk tango til medrivende ABBA-inspirerte poplåter.
«Pippi på sirkus» får premiere på Det Norske Teatret i Roine Söderlundhs regi 18. april.
PS!
Svenskesuget er et uttrykk som betyr at Norge lar seg «dra med» av Sverige – altså at svensk utvikling, svensk vedtak, svensk kultur eller svensk stemning skaper et «sug» som påvirker norske valg og debatter.
Uttrykket oppsto i VG under EU-striden i 1994 da Ja-siden håpet at et svensk ja skulle skape momentum og psykologisk medvind i Norge. Daværende VG-journalist Stål Talsnes regnes som far til uttrykket.
English (US)