Meninger
Kommentar
Hevn i det «godes» tjeneste er en særdeles dårlig strategi i kampen mot hat og hets på nettet.
Utdannet historiker. Skriver hovedsakelig om norsk og nordisk politikk, men også om litteratur, musikk, "snakkiser" og et og annet skråblikk.
Internett og sosiale medier renner over av skitt og lort og dårlig oppførsel.
Det er et av de verste trekkene i vår tid. Mange av oss glemmer vanlig menneskelig oppførsel når vi fikler med mobilen eller setter oss ned foran PC-en.
De fleste, vil jeg tro, møter dette med å se bort i vemmelse. De orker ikke å ta opp kampen mot nettrollene. Andre hiver seg ut i krangler med dem og bruker tid og energi på å gå i rette med skiten.
Alle ære til dem som står opp mot uvesenet. Ken André Ottesen – BAdesKen – fikk nylig masse fortjent ros for å oppfordre oss alle til å «si ifra» når vi ser hat og trusler i sosiale medier.
Men å si ifra er noe annet enn å ta skjeen i egne hender og være en slags sosiale medier-Batman – en som viser handlekraft når «systemet svikter».
Jørgen Riis-Gjertsen (31) er en slik.
Juristen og innholdsprodusenten forteller at han «vil stille folk til ansvar for det de gjør på internett og gi dem konsekvenser».
Mannen bak Instagram-kontoen ikke_stresse ringer til folk han mener har skrevet rasistiske, homofobiske og transfobiske kommentarer i sosiale medier.
Noen av dem han tar kontakt med henges ut med navn og bilde. Noen av disse er mindreårige.
«Jeg er nådeløs», sier Riis-Gjertsen til VG, og legger til at målet hans er å skremme.
For et tiår siden forsøkte svenske TV3 og programleder Robert Aschberg noe av det samme i programmet «Trolljegerne». Men da innenfor en slags journalistisk ramme.
Serien gikk over tre sesonger og fikk masse kritikk, ikke minst fordi de som ble avslørt og konfrontert selv opplevde å bli trakassert i etterkant.
Nei, det er ikke enkelt å få bukt med dette problemet, som trolig er økende i nær sagt alle land. Man kan liksom ikke gjøre annet enn å oppfordre alle til å skjerpe seg.
Aller helst i en så konstruktiv tone som mulig.
Og kanskje være den barnevakten man kanskje ikke helt har lyst til å være overfor voksne folk.
Kanskje må det til for å hindre at den digitale offentlighetsmotorveien fører oss dit de aller færreste av oss vil.
Det kan godt være at Jørgen Riis-Gjertsen har gode intensjoner, og det er lett å forstå frustrasjonen hans over all gørra på nettet.
Men metoder som dem han benytter er dypt problematiske.
Én ting er å ta kontakt med folk og ta en god prat. Dialog er ofte en konstruktiv strategi.
Men å henge ut folk med navn og bilde på en populær sosiale medier-konto «for å skremme» er sjelden virkningsfullt utover selve skammingen.
Å straffe netthets med netthets skaper bare mer netthets.
Når Riis-Gjertsen hevder at han tar rollen som sosiale medier-påtalemakt og -politikonstabel fordi «rettsvesenet ikke gjør det», sier han samtidig at storsamfunnets tilkortkommenhet gir ham rett til å handle.
Men slik fungerer det ikke i en rettsstat, og det vet selvsagt juristen Riis-Gjertsen godt.
Han har selv stått bak svært usympatiske innlegg i sosiale medier, men hevder at han har lært av sine feil, og sier unnskyld. Det står det respekt av.
Han skal få for engasjementet og for å ta opp kampen mot dette uvesenet som har slått rot i samfunnet og som på sitt verste bidrar til å ødelegge tilliten mellom folk.
Men ikke på denne måten.
Å sette folk i den digitale gapestokken – å utsette dem for en folkedomstol – virker motsatt av det vi får anta er en edel intensjon.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

55 minutes ago
1














English (US)