Narkotikasmuglingen til Oslo Havn: – Får internasjonal oppmerksomhet

– Den økte narkotikasmuglingen til Oslo og Norge har fått internasjonal oppmerksomhet de siste månedene.

Karin Tanderø Schaug, lederen i Norsk Tollerforbund, står foran en gigantisk, mobil skanner i Oslo Havn.

Hit kommer mellom 50 og 70 skip i uka.

Utfordringene Tolletaten står i i møte med mot internasjonale kriminelle nettverk, er det de vil vite mer om.

Men Tolletaten har slitt lenge.

De mangler både utstyr og ansatte til å få sjekket alle skipene som kommer til Oslo Havn.

«Hardbarka, kriminelle gjenger» bruker en litt for dårlig bevokta havn til narkotikasmugling, sa Oslos ordfører, Anne Lindboe (H) i sommer.

Hun mente havna måtte rustes opp, blant annet med en permanent, mobil skanner.

I høst fikk Tolletaten 132,5 millioner mer enn det som først ble lagt frem i revidert statsbudsjett.

Den økte pengepotten skulle rettes spesielt mot narkotikasmugling, ifølge daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Men Oslo Havn er fremdeles ikke rustet opp.

Flest beslag på Østlandet

De ekstra midlene til narkotikasmugling skal fordeles på hele landet.

Forbundslederen sier økningen kun er nok til å bytte ut gammelt utstyr i Oslo, og til å ansatte tollerne som trengs til å utføre kontrollene.

– Vi får byttet til en nyere mobil skanner og får nye båter til kontroller på havet.

Før økningen over statsbudsjettet, fryktet hun at de måtte ty til ansettelsesstopp og kutt i skanner-kontroller for å få ting til å gå rundt.

– Nå får vi ansatt flere tollere, men vi er altfor få til det vi burde være langs grensen.

– Det er liten tvil om at både Oslo lufthavn og Oslo havn benyttes som innførselsmåter, sier pressevakt Tore Skår i Tolletaten.

De fleste narkotikabeslagene i 2025 ble gjort på Østlandet, bekrefter han.

– I Oslo er det også flere ferjeanløp. Og mye av trafikken som passerer grensen via landeveien, har Oslo som destinasjon.

Antall beslag av kokain og amfetamin økte i 2024.

Det ble også gjort flere beslag av cannabis, khat og ketamin enn året før.

Schaug i Tollfobrundet er ikke overrasket over at det har blitt gjort flere beslag, selv om de ikke har rustet opp.

Mener budsjettet «henger etter»

Volumet av varer tollerne må kontrollere, har økt de siste årene, ifølge Schaug.

Dette mener hun ikke har blitt tatt hensyn til når Tolletaten blir tildelt midler.

– Vi reiser mer, vi handler mer. De kriminelle blir proffere og proffere. Det er mye som utvikler seg og endrer seg for hvert år.

Økningen over fjorårets statsbudsjett, gjør kun at de kan hente seg inn litt etter store kutt over flere år, sier forbundslederen.

– Tolletatens budsjett har fått en stigning, men ikke når man tar hensyn til realitetene og samfunnsutviklingen.

Tolldirektør Øystein Børmer er fornøyd med økningene etaten har fått over statsbudsjettet de siste to årene.

De var helt avgjørende for å unngå kutt, sier han.

– Det har gitt oss mulighet for å starte utskifting av kritisk, men utdatert utstyr, anskaffe mer og samtidig en viss oppbemanning.

Å øke Tolletatens kapasitet er en langsiktig prosess, ifølge ham.

Å utdanne og ansette tollere, skaffe dyrt og avansert utstyr og å bygge nye kontrollhaller, tar mange år.

Han er enig i at mengden varer Tolletaten må kontrollere stadig vokser. Samtidig får de nye oppgaver og må møte nye trusler.

– Det er en utfordring at det ikke reflekteres i bevilgningene våre.

Men det er ikke et mål å kontrollere alt av varer som kommer til landet. Det ville vært for ressurskrevende og dyrt.

– Vi gjør derfor hele tiden vurderinger på hvor det er størst risiko for smugling.

Hvor streng kontroll man vil ha på varer over grensen, er til syvende og sist et politisk spørsmål, sier tolldirektøren.

– Og et spørsmål om hvilke budsjettrammer man er villig til å bevilge.

Schaug sier at det koster å ha en sterk Tolletat.

– Det må politikerne skjønne, uansett hvilken regjering det er, sier forbundslederen.

– Hvis vi er sårbare, hvis vi har hull i gjerdet på grensa, så er det fritt frem inn.

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) skriver i en epost til NRK at regjeringen har tatt en rekke grep for å styrke Tolletaten de siste årene.

Bevilgningen de fikk over revidert statsbudsjett for 2025 utgjør en styrking på mer enn 10 prosent fra året før.

– Det er forventninger til at etaten vil bruke ressursene godt, og at Tolldirektøren vurderer og prioriterer ut fra risiko og vesentlighet, slik at vi har en best mulig tollkontroll over hele landet samlet sett.