Eivind Trædals argumenter mot krypto, blokkjede og gründer Fredrik Haga er ikke skarpe. De er slappe.
Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihuben Verse
Publisert: Publisert:
For mindre enn 20 minutter siden
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
Politikk er interessant. Du kan en dag være helt enig med en politiker, og dagen etter stikk uenig i utsagn som kommer fra samme person. Da Eivind Trædal nylig skrev en Facebook-status om Dag Inge Ulstein og Gaza, nikket jeg bekreftende gjennom hele teksten. Da han et par dager senere skrev om kryptovaluta (se under), og ristet jeg på hodet gjennom hele teksten og kunne ikke vært mer uenig.
I Facebook-statusen om Fredrik Haga (som startet selskapet Dune) og krypto skyter Trædal med løskrutt.
Det er mulig å være for skatt, for regulering og for teknologi samtidig. Det er også lov å mene at noen i kryptoverden har oppført seg uansvarlig, men uten å avskrive selve teknologien og uten å mistenkeliggjøre de som bygger den.
Gründer Fredrik Haga gjør tvert imot det vi ønsker mer av: Han rekrutterer og lærer opp unge norske utviklerstudenter ved å gi dem sommerjobb i selskapet sitt, og introduserer dem til ny teknologi. Han driver ikke med hype, slik det beskrives, men bidrar til kompetansebygging og norske arbeidsplasser.
Transparens er poenget, ikke tåkeprat.
Blokkjedeteknologi er i bunn og grunn et åpent, etterprøvbart regnskap. Det gir en logg som alle kan se. Det er derfor aktører som Dune eksisterer: De sorterer åpne data i disse loggene for å sikre bedre innsikt. Vil du ha opprydding i et ungt marked? Da støtter du verktøyene som gjør ulovlighetene synlig, du kaster dem ikke på bålet.
Kryptovaluta drives ikke av manuell Excel-inntasting, men av kryptografi og nettverk uten sentral styring. Den muliggjør smartkontrakter som blant annet kan forhindre korrupsjon, drive automatisering og fungere som verifiseringsverktøy mot misbruk av generativ AI. Teknologien tilbyr opphavsbevis, tidsstempler og integritetssjekker bygget inn fra start – uten mellomledd.
Kritikken rundt energibruk var relevant så lenge de største nettverkene var proof-of-work (se faktaramme). Dette er utdatert for flere av de mest brukte plattformene i dag. Etter overgangen til proof-of-stake (se faktaramme) falt Ethereums energiforbruk med over 99 %.
Poenget er ikke å frikjenne alt, men å oppdatere argumentene.
Man bør ikke bruke gårsdagens utslippstall for å gi dagens moralske dom. God teknologi utvikler seg uavhengig av hvor mange som vil dra den i motsatt retning.
Når infrastrukturen forbedres, ser vi også klarere hvordan bruken blir i praksis.
UNICEF har mottatt, holdt og utbetalt midler i kryptovaluta og testet digitale ID-er. Det gjør de ikke på grunn av hype, men for å skape sporbare, åpne transaksjoner som alle kan verifisere – noe som faktisk kan komme flyktningbarn til gode når familier krysser grenser mellom land med ulike valutaer, og trenger en sporbar ID. Fondet har blant annet gjort investeringer i åpen kildekode-løsninger, med utbetalinger i krypto for å teste raskere, mer effektive og transparente prosesser. Dette er klassisk digital infrastruktur, og ikke spekulasjon.
WWF ser verdien, og det burde også WWF Norge.
Trædal leder WWF Norges klima- og energiteam. Hans egne kolleger i WWF Canada beskriver hvordan blokkjede kan gi sikker datadeling, sporing i forsyningskjeder (fra havet til middagsbordet) og tillit mellom myndigheter, akademia og lokale miljøgrupper. Det er nettopp slike bruksområder miljøbevegelsen trenger mer av: åpenhet, sporing og ansvarlighet i naturforvaltningen.
Dermed kan man konkludere at det er snakk om verdiskapning, når teknologien brukes til det den er god på: sporbarhet, kontroll og automatisering. Remitteringer som tar sekunder. Innkjøp som kan revideres i sanntid. Donasjoner der hver transaksjon kan følges. Kontrakter som utbetaler automatisk når vilkår er oppfylt – uten mellomledd som kan favorisere venner og kjente.
Dette er ikke ‘pyramidespill’. Det er infrastruktur vi alle bør heie frem.
Dette er datagrunnlag Dune Analytics bidrar til å gi oversikt over.
Samtidig må vi være ærlige. Det finnes useriøse aktører, og de skal bekjempes med lov, revisjon og åpenhet. Man bygger robuste markeder med klare regler og gode data, ikke med moralske dommer basert på det verste eksempelet i klassen som Trædal gjør når han henviser til FTX – som jeg tidligere har skrevet om i spalten Ikke verre enn finanskrisen.
Derfor er det utilstrekkelig når politikere i 2025 avviser krypto uten å nevne energikuttet i de største nettverkene, humanitær bruk av teknologien eller miljøbevegelsens egne pilotprosjekter. Det er ikke skarpt. Det er slapt.
For majoriteten er ikke kryptovaluta er en snarvei til rikdom, selv om den kanskje var det for de som så potensialet tidlig. Teknologien ble skapt som et svar på finanskrisen i 2008 og muliggjør en plattform for gjennomsiktighet. Hvis målet er mindre svindel, mindre korrupsjon og mer ansvarlighet – da trenger vi mer åpen infrastruktur, ikke mindre.
Det er mye godt som kan komme ut av ny teknologi, det er sånn samfunnet vårt utvikler seg. Men da må politikerne være opplyste og heller stille flere spørsmål enn å komme med utdaterte bemerkninger. Vi trenger mer opplysningsarbeid, og da trenger vi også politikere som gidder å oppdatere argumentene før de trykker publiser.
Adampour er for tiden midlertidig ansatt i en prosjektstilling i Skatteetaten, men innlegget er bare hennes egne standpunkter.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.