Når ord blir farlige

Foto: Matt Rourke / AP / NTB

Kanskje vi kunne svart på det som skjer der borte med et lite skilt i passkontrollen på vei inn til Norge...

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

“Nobody can protect you. These are dangerous times.”

Dette sa nylig rektor ved et universitet på andre siden av dammen til sine journaliststudenter.

Kort tid etter ble en europeisk forsker på vei til en konferanse der hjemsendt fordi han hadde lagt ut noe noen maktpersoner ikke likte på en sosial plattform.

Og så, midt oppe i dette, kommer det en nyvalgt kar til en konferanse i vår del av verden og sier at nettopp vår ytringsfrihet er den som er truet. Man stusser litt, man gjør jo det.

Slikt er jo ikke engang forsøk på Doublespeak. Men for ikke å forarge disse menneskene, kan vi selv ende opp med Doublespeak. Dette ordet tør jeg bruke, for de har neppe selvinnsikt nok til å legge det inn i filteret sitt som et “forbudt” ord.

Det de gjør er å hente ned data fra alle mulige kilder, spesielt ting du har sagt, lagt ut eller delt på sosiale medier. «Alt du sier kan og vil bli brukt mot deg.» Noen av ordene de søker på er de farligste.

Det motsatte av homogenitet er nå et farlig ord i landet der borte. Ordet, som også betyr aksjekapital på norsk, er utsatt. Ekskludering er vel kanskje OK, for det motsatte er åpenbart ikke lenger innafor. Budsjetter, etater og arbeidsplasser er i ferd med å bli utradert blant annet basert på bruk av de farlige ordene. Vi og andre har funnet sammen og forsøkt å forhindre kollaps i en del av tjenestene som er rammet, men det er mange hull å fylle.

For det handler ikke bare om ord. Ved å ikke lenger støtte organisasjoner som hindrer spredning av dødelige sykdommer, har de åpnet en Pandoras eske. At disse sykdommene ikke lar seg stoppe med okse-avføring om grensekontroll, men krever konkrete tiltak, ser ikke ut til å bekymre dem.

Norge har en unik mulighet for å bidra til å gjøre noe med dette, som er så viktig at vi i etterkant kunne gitt oss selv Nobels fredspris. Men jeg tviler på at Alfred tok høyde for dette scenarioet.

Og jeg lurer på hva vi ellers skal gjøre, vi som er i næringslivet, som har leverandører, kunder, samarbeidspartnere og relasjoner i et land som er i ferd med å miste seg selv. Kanskje skulle vi ta våre gjester derfra med i en badstue og spørre dem hva de tror foregår, og hva de har tenkt å gjøre med det, hvis de ikke er enige? Eller i det minste si hva vi mener på et sted der ord ikke blir fattige, og vi alle er nokså nakne. Kanskje de til og med ville følt det som en lettelse å selv kunne snakke fritt?

For et land som vårt er det jo også viktig å være på godfot med dem som har solgt oss jagerfly som vi ikke får startet med mindre de sender oss en oppdatert kode. Dette forholdet kan jo være noe å huske på nå som vi skal styrke oss selv med nye innkjøp. Kanskje vi også skulle koste på oss noen egenutviklede systemer som ikke er bemannet, og som derfor ikke er basert på store kapitalkostnader og som ikke blir redusert til skrotmetall hvis vi har sagt noe som har irritert selgeren av dem.

Vi bygger en fabrikk i byen Liten Stein, der borte. Jeg hadde jo ikke tenkt at jeg måtte veie mine ord på gullvekt for å kunne besøke den. Og det tror jeg vel egentlig ikke at er nødvendig. Men det blir jo litt mer spennende enn vanlig når vi kommer frem til «Immigration », det gjør jo det.

Men hva om vi ble litt mer kreative i passkontrollen på vei inn til Norge. Der kunne det stå et skilt med følgende påskrift:

«Heisan, takk for at du kommer hit. Før vi ønsker deg velkommen til oss, håper vi at du har noen holdninger til demokratiske verdier og menneskerettigheter som du ønsker å dele med oss andre som allerede er her. Vennligst se i kamera mens du deklarerer dine gode bidrag, som du derved gir oss tillatelse til å dele. Ha en fin dag!»

Ord kan også være vennlige.

Teksten er også publisert i Ferdmagasinet.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.