Når gleden uteblir

Malin Westermann

Fødselsdepresjon rammer tusenvis av kvinner hvert år, men fortsatt er det omgitt av skam og taushet.

Søndag 6. april kl. 08:30

Tobarnsmoren Nora Eide har helt rett: Et av de siste store tabuene blant mødre, er en mor som ikke klarer å være mor.

I et intervju med VG deler hun sin historie om å håndtere fødselsdepresjon. Det fikk meg til å reflektere over min egen historie, som jeg også har båret i ensomhet.

Lykkerusen etter fødselen er ikke en selvfølge.

For mange blir den raskt erstattet av en tomhet som ingen forberedte dem på.

OPPLEVDE FØDSELDEPRESJON: «Jeg ønsker at flere mødre skal føle at de har et trygt sted å gå for å få støtte», skriver June Holm. Foto: Siw Pessar

Selv om fødselsdepresjon rammer 10–15 prosent av norske barselkvinner, forblir det en usynlig sykdom.

I mitt tilfelle ble det ikke fanget opp av andre. Jeg har spurt meg selv om det er tilfeldigheter som avgjør om man får oppfølging – og hvilken hjelp man eventuelt får.

Jeg måtte selv gå flere runder for å få behandling.

Fødselsdepresjon påvirker ikke bare kvinnen selv, men også barnet, eventuelle søsken og parforholdet.

Depresjon kommer aldri på et passende tidspunkt, men rett etter en fødsel må være et av de mest krevende.

Behovet for å fungere godt er særlig stort når et lite barn er avhengig av omsorg døgnet rundt.

Det er vondt å se tilbake på barseltiden med min første sønn. Jeg gjorde alt jeg kunne for at han skulle ha det bra, men den overveldende situasjonen førte til at jeg mistet meg selv.

Jeg tok på meg en maske for ham og omverdenen, men innvendig var jeg tom. Alltid fysisk til stede, men mentalt gjennomlevde jeg selvmordstanker i løpet av hans to første år.

Har man hatt fødselsdepresjon tidligere, øker risikoen for ny depresjon under eller etter et nytt svangerskap.

Derfor er det avgjørende med god oppfølging, tette kontroller og støtte – både i svangerskapet og etter fødselen.

KAN VÆRE VANSKELIG: «Å dele erfaringer kan bidra til å fjerne skammen mange bærer på, og vise at morsrollen ikke alltid er enkel eller instinktiv – uten at det gjør noen til en dårlig mor», skriver June Holm. Foto: Privat

Likevel ser det ut til at dette sjelden følges opp.

Jeg er selv barselkvinne igjen nå, men har ikke fått tilbud om ekstra støtte utover de rutinemessige kontrollene for babyen på helsestasjonen.

Alle helsestasjoner bør gjennomføre screening for barseldepresjon, og ved utslag må konkrete tiltak settes inn.

Gravide og nybakte mødre må få forebyggende støtte i hele helsetjenesten.

Helsevesenet må tørre å snakke åpent om fødselsdepresjon – og sikre at hjelpen faktisk tilbys.

UT PÅ TUR: «Samfunnet må gjøre mer for å sikre at kvinner som opplever fødselsdepresjon, får den hjelpen de trenger», skriver June Holm. Foto: Privat

Mødre i krise trenger mer enn et par spørsmål om psykisk helse på helsestasjonen. De trenger ressurser, tilgang til behandling og et støttende nettverk – både fra helsepersonell og andre mødre.

Når mødre ikke får hjelp til å håndtere de psykiske utfordringene som følger med å få barn, risikerer de å miste verdifull tid med barnet sitt.

Det er lett å tro at man er alene når morsrollen ikke blir slik man hadde håpet. Derfor må vi bryte stillheten.

Fødselsdepresjon definerer ikke morsrollen.

Det må bli en naturlig del av samtalen om det å få barn – ikke et tabubelagt unntak. La oss begynne å snakke om det.

Ærlige samtaler om fødselsdepresjon kan gi flere følelsen av å bli sett og hørt.

Samfunnet må gjøre mer for å sikre at kvinner som opplever fødselsdepresjon, får den hjelpen de trenger.

Jeg ønsker at flere mødre skal føle at de har et trygt sted å gå for å få støtte, og at de ikke skal bære på skammen alene.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes hjelp, det finnes støtte og det finnes håp.

Det er mange som kan gi deg råd i situasjonen du er i, og som kan veilede deg videre.

Husk at du ikke er alene!

Telefonnummer:

Mental Helse: 116 123

Røde Kors: 800 33 321

Kirkens SOS: 22 40 00 40​

Chat: https://www.soschat.no

Hvis du trenger hjelp, ta kontakt med fastlegen, legevakt eller skolehelsetjenesten.

Ring 113 hvis det er fare for liv.