1–0 til Putin

Bildene talte sitt tydelige språk. Røde løpere, hyggelig smil og en tur sammen i den amerikanske presidentbilen «The Beast.» Budskapet var ikke til å ta feil av. Vladimir Putin, Russland president som har en arrestordre for krigsforbrytelser hengende over seg, er inne i den politiske varmen igjen. Det alene er en stor seier for Putin.

Det er lenge siden det har vært knyttet så stor spenning til et politisk toppmøte. Selv om forventningene ble senket i innspurten til møtet, må Donald Trump ha håpet å få til noe. Ingen politikere liker å komme tomhendte ut etter så mye oppmerksomhet.

Men skal vi tolke den første pressekonferansen, så var det Trump gjorde. Både han og Putin snakket vagt om en avtale som skulle lede til fred, men det var ikke noe konkret om veien videre eller hva de så for seg.

I stedet fikk Trump og verden en kort historieleksjon om Alaska og russisk-amerikansk samarbeid av den russiske presidenten, som overraskende fikk prate først, og en beskjed om at «rotårsakene» til krigen må løses. Det er et kodeord for en rekke forklaringer Putin har for å ha angrepet og invadert sitt naboland. Det dreier seg litt om Nato-utvidelse, litt om historiske bånd og feilgrep gjort av sovjetiske ledere og dagens ukrainske ledere som han ønsker å bytte ut. I et langt pseudo-vitenskapelig historisk essay gjorde han rede for sitt syn før invasjonen, med en kjernepåstand om at ukrainere og russere var ett folk.

Møttes ikke på tomannshånd

Putin og Trump møttes ikke alene som først planlagt, men sammen med sine nærmeste utenrikspolitiske rådgivere og støttespillere. De satt sammen i litt under tre timer, og det ble ikke noe av en større arbeidslunsj som skulle ha inkludert også finanspolitikere.

Trump hadde gjort klart at det ikke ble noe økonomisk samarbeid før krigen var over, og det fikk han ikke til på dette møtet. Han håpet å få til en våpenhvile, men brakte ingenting ut til pressen etterpå, ikke engang løfter om midlertidig stans av noe slag. Tvert imot, på frontlinjen i dag har kampene fortsatt med uforminsket styrke.

Pressekonferansen ble også uvanlig kort. Man kan mene mye om Trump, men han skygger til vanlig ikke unna spørsmål fra pressen. Det gjorde han den gangen. I stedet ble han utmanøvrert av Putin som også fikk siste ord og all oppmerksomheten da han kom med sitt «Kanskje i Moskva» om et nytt møte mellom de to.

Mange ubesvarte spørsmål

Oppsummert var det ingen overraskelser fra russisk side. Putin står på sitt, og etter pressekonferansen å dømme, er han ikke villig til å gi noe av betydning for å få stanset krigen. Det store spørsmålet blir derfor hva USA og Donald Trump skal gjøre framover.

Kommer de til å fortsette prosessen med flere møter? Vil de prøve å presse Ukraina til å godta en avtale? Vil de i stedet gi opp forsøkene på å overtale Putin og heller innføre sanksjoner og gi mer våpen og støtte til Ukraina? Kommer han til å gi opp hele krigen?

Pressekonferansen ga ingen svar. Kanskje vil vi flere detaljer komme fram etter hvert og Trump kommer sikkert til å gjøre det han kan for å møtet til å framstå så positivt som mulig, men akkurat nå er veien framover uklar, annet enn at krigen i Ukraina kommer til å fortsette som før.

Vladimir Putin understreket betydning av å være gode naboer, USA og Russland ligger jo så tett inntil hverandre. Han trivdes åpenbart med å ha et en-til-en møte med den amerikanske presidenten. Men noen god forhandlingspartner har han ikke vist seg for Trump, som heller ikke så ut til å være i særlig godt humør da han møtte pressen etterpå. Det kan endre seg etter hvert, avhengig av hvordan USA nå svarer, men Putin og Russland så ut til å komme best ut av dette møtet.

Og Nobels fredspris som Trump drømmer, den kom i hvert fall ikke noe nærmere etter timene han tilbrakte med Putin i Alaska.

Interessert i mer utenriksstoff?