Forsvarsindustrien må produsere mer, raskere og billigere, ifølge Nammo-sjef Morten Brandtzæg. Han ønsker seg flere langsiktige avtaler fra norske politikere.
- Forsvarsindustrien må produsere mer, raskere og billigere, mener Nammo-sjef Morten Brandtzæg.
- Brandtzæg ønsker flere avtaler over fem år eller lengre for å forsvare investeringer.
- Nammo har planer for 12 milliarder kroner for øke produksjonen av artilleriammunisjon og rakettmotorer.
- Siden fullskalakrigen i Ukraina startet, har Nammo doblet sin omsetning og Nå kan det bli ytterligere 3000 nye jobber.
– Endelig har Nato satt industrien øverst på sin dagsorden. Det gikk for mange år før de klarte det. Nå merker jeg at det er et annet trykk, sier Brandtzæg til VG.
Brandtzæg deltok på møtet i Natos industriforum, som var en del av Nato-toppmøtet i Tyrkias hovedstad Ankara denne uken.
– Viser vilje
Etter møtet fortalte Nato-sjef Mark Rutte at det var inngått kontrakter med forsvarsindustrien for 50 milliarder dollar - knapt 500 milliarder norske kroner - på en dag under toppmøtet..
– Dette viser viljen til regjeringene og industrien om å jobbe sammen med høyre tempo og større ambisjoner, sa Rutte da han avsluttet toppmøtet onsdag ettermiddag.
– Enorm omstilling
Men Nammo-sjefen mener at det fortsatt må mer til.
– Det gjenstår å sette industriell kapasitet på kartet i medlemslandene. Det er det ingen tvil om. Og det gjelder ikke bare Norge, sier Nammo-sjefen.
– Det å gå fra dyp fred til å kunne forsvare seg militært, er en enorm omstilling. Den har vist seg å ta tid, sier han.
Investerer 12 milliarder
Nammo-sjefen trenger både direkte tilskudd og lange kontrakter for å forsvare planlagte investeringer på 12 milliarder kroner de neste årene. Det er nødvendig for å øke produksjonen på to av de viktigste produktene: Artilleriammunisjon og rakettmotorer.
– Vi har i lengre tid argumentert for forpliktende kontrakter med løpetid ut over fem år. Dette gir oss bedre grunnlag for å ta tunge investeringer. Nå ser vi en større vilje til dette fra myndighetene i flere land, inkludert i Norge, sier Brandzæg.
Han opplyser at de første flerårige kontraktene kommer nå i 2026, med Sverge, USA og med Natos egen innkjøpsorganisasjon.
Har varslet
Siden fullskalakrigen i Ukraina startet i 2022, har det kommer flere varsler fra Nammo-sjefen på Raufoss:
Over flere år har han etterlyst statlige bidrag for å øke kapasiteten i produksjonen av artilleriammunisjon og rakettmotorer.
For å komme opp i kapasitet, trenger Nammo mer tillgang til elektrisk kraft. Men det tok flere år fra Nammo meldte behovet, før det skjedde noe.
Les også: Frykter TikTok-senter skal hemme norsk våpenproduksjon
Fikk mye kritikk
– Vi var tidlig ute med å si fra at vi trengte strøm. Og at myndighetene går inn og regulerer tilgangen. Vi fikk mye kritikk for at vi sa fra. Men 9.juni godkjente Kongen i Statsråd at myndighetene kan prioritere strøm til kritisk infrastruktur. Så nå har alle gjort jobben sin, og hipp hurra for det, sier Brandtzæg.
På et par år har Nammo-komsernet doblet omsetningen, fra 10,9 milliarder kroner i 2024 til om lag 20 milliarder i år, forteller han.
– Så må vi doble igjen de neste tre årene. Det betyr at vi må ansatte i hvert fall 3000 flere i konsernet, i tillegg til dagens 4500 ansatte. For Raufoss betyr det ytterligere 1000 arbeidsplasser, sier konsernsjefen.
– Det er krevende for oss å vokse så mye. Men jeg mener det er i sentrum av samfunnsoppdraget til Nammo: Å skape sikkerhet for forsyninger av våre produkter i krisetider. Her må Nammo steppe opp. Og det gjør vi, fortsetter Brandtzæg
Regjeringen har flere roller i forhold til Nammo:
- Den norske staten eier 50 prosent av aksjene i konsernet. Den andre eieren er det finske forsvarskonsernet Patria, som er deleid av Kongsberg.
- Regjeringen ved Forsvarsdepartementet er en stor kunde på vegne av Forsvaret.
- Regjeringen er i tillegg også myndigheten som regulerer bedriftens rammevilkår.
– Stiller den norske regjeringen opp for forsvarsindustrien, slik Nato nå forutsetter?
– Det er et godt spørsmål. Mitt svar er at med den enorme etterspørsen etter det vi produserer, så må det finansieres både med flerårlige kontrakter, og med kapital direkte fra eieren. Så går det prosesser i begge disse sporene for å gjøre det mulig, sier Nammo-sjefen.
– Hjelper Nammo
– Vi hjelper Nammo, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til VG.
– Det er vel få industribedrifter som får mer lagt til rette enn Nammo, av samtlige sektorer i Norge, fortsetter han.
– Nsmmo har fått flere millioner kroner i direkte tilskudd. Nå er den tredje produksjonslinjen for rakettmotorer under bygging, og vi har vært med å finansiert den fjerde. Vi jobber systematisk sammen med allierte og Nammo for å få opp kapasiteten. Norge har mange kontrakter med Nammo, og vi jobber på ulike måter for å få fram lange kontrakter. De har til og med fått forrang i strømkøen, sier forsvarsministeren.

2 days ago
7











English (US) ·