Storinnrykk av upopulær badegjest: – Vi må lære oss å dele havet

Skal du bade i Sør-Norge i sommer må du trolig dele vann med en litt upopulær badegjest.

Det er denne gjengen du må dele badevannet med i sommer. Foto: Bjørnar Konglevoll Bekkevard/VG

• 

• Andrine Gald Myklebust

Oppdatert søndag 12. juli kl. 21:39

De geléaktige vesnene har overlevd i over 500 millioner år. Denne sommeren er intet unntak.

Det har vært en kraftig oppblomstring av maneter langs hele kysten fra Skagerrak til Bergen i sommer. Gode temperaturer og havstrømmer har noe av skylden for mengden.

Tone Falkenhaug

Forsker, Havforskningsinstituttet

– Folk har reagert på at det er ekstra mange blå brennmaneter i år, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Tone Falkenhaug.

Hun har selv latt seg friste av en dupp i havet i dag, og lar seg ikke skremme av brennende tentakler:

– Manetene jakter ikke aktivt på deg, de vil faktisk helst slippe å komme i kontakt med mennesker.

Vakre å se på, men vonde å røre. Foto: Petter Emil Wikøren / VG

Drømmesommer for manetene

Falkenhaug har fått flere henvendelser fra badeglade folk som i sommer har sett store klynger av maneter. De aller fleste dukker opp langs kysten av Sør-Norge.

Hvor mange som dukker opp, avgjøres allerede om vinteren.

– Hva som skjer om vinteren har mye å si. Det må være litt temperaturstigning og gode forhold for at de skal få en vellykket formering, sier Falkenhaug.

Det finnes to vanlige arter av brennmaneter langs norskekysten: rød og blå brennmanet.

Den blå brennmaneten liker varmere vann best, og de siste årene har den dukket opp stadig lenger nord.

– Når de får gode forhold, blomstrer de opp. Det er en del av levemåten deres.

På dugnadforhavet.no har folk selv rapportert inn observasjoner av maneter langs norskekysten. Foto: Skjermdump/Dugnadforhavet.no

Har overlevd i 500 millioner år

Maneter kan virke enkle, men livet deres er overraskende komplisert. De voksne manetene vi ser i sjøen, starter livet som små organismer på havbunnen.

En enkelt larve kan utvikle seg til en polypp, som igjen kan dele seg og lage mange nye maneter.

– En slik polypp kan gi opphav til hundrevis av nye maneter dersom forholdene er gode.

Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Den røde brennmaneten kan også bli et imponerende syn.

– Den største røde brennmaneten som er funnet, var rundt to meter i diameter og hadde tentakler på opptil 30 meter. Den blå blir aldri like stor, forteller Falkenhaug.

Hvorfor finnes den?

Den er kanskje en upopulær badegjest, men brennmaneten er ingen inntrenger. Den har vært en del av havet lenge før mennesker begynte å legge ut badehåndklær langs kysten.

– Vi må bare lære oss å dele havet med andre organismer, sier Tone Falkenhaug.

Foto: Bjørnar Konglevoll Bekkevard/VG

Likevel minner Falkenhaug om at naturen ikke er lagd rundt menneskets ønsker og behov.

– Mange tror kanskje at alt er plassert i naturen av en høyere makt og at alt skal være til nytte for mennesker, men slik er det altså ikke.

Ønsker hjelp fra folk på bryggekanten

Til tross for at maneter er en gammel og viktig del av havets økosystem, vet forskerne fortsatt lite om hvor mange som finnes, og hvordan bestandene utvikler seg.

– Maneter er en dyregruppe som ikke overvåkes særlig mye i Norge. Derfor setter vi stor pris på at folk melder inn observasjoner, sier Falkenhaug.

Selv om Falkenhaug vet at maneter ikke er blant de mest populære skapningene, håper hun folk vil ta seg tid til å nyte dem på avstand i sommer.

– Legg deg på brygga, se på disse fantastiske dyrene og la deg fascinere.