Nå vet forskerne mer om hvordan eldre selv ønsker å bo

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Det finnes ikke ett svar på hvordan eldre vil bo. 

Hva er en god boform for eldre? Det varierer så klart fra person til person. Nå vet forskerne mer om mulighetene. (Illustrasjonsfoto; Shutterstock / NTB)

Eldre har ulike behov for å kunne være selvstendige, trygge og delta sosialt. Da er det ikke én boligmodell som passer alle. 

Likevel har behovene noe til felles: Tilgjengelighet, fellesskap og fleksibilitet.

– For å møte fremtidens behov må kommuner og utbyggere samarbeide om et bredt spekter av boligløsninger.

Det sier professor Laila Tingvold ved Senter for omsorgsforskning, NTNU i Gjøvik.

Forskere samlet kunnskap om boformer med fellesskap

– Ressursene hos eldre spriker. Det gir en rekke etiske og praktiske dilemmaer når det skal lages nye boliger for denne aldersgruppen, sier professor Laila Tingvold. (Foto: Privat)

Hun og kollegaer har laget en oppsummering av eksisterende kunnskap om ulike boformer med fellesskapsløsninger for eldre personer i Norden. 

I slike boliger har beboerne egne rom eller leiligheter, men deler på fellesareal. 

For eksempel kan boformen inneholde et allrom med kjøkken. Beboerne kan ha felles oppgaver, som middagslaging eller vedlikehold av fellesrom.

Oppsummeringen ligger tilgjengelig på Omsorgsbiblioteket, og inneholder 19 nordiske publikasjoner fra 2005–2024. 

Antall eldre dobles fram til 2050

Andelen personer over 80 år vil øke fra dagens fem prosent til nær ti prosent i 2050. 

Mange boliger, særlig de som ble bygget før 2000, er lite egnet for eldre med nedsatt funksjonsevne. 

Rundt halvparten av personer over 50 år oppga i 2018 at boligen deres ikke var godt tilpasset alderdommen.

Derfor var det to spørsmål forfatterne ville ha svar på:

1. Hvilke boformer med fellesskapsløsninger finnes for hjemmeboende eldre, og hva kjennetegner dem?
2. Hva er beboernes og andre involvertes opplevelser av disse boformene?

Mange eldre bor ofte alene

Mange i aldersgruppen 50-79 år bor alene og ofte i boliger de synes er for store. Men boligen er også en sparegris. 

Mange bruker boligsalg til å kjøpe en mer lettstelt og aldersvennlig bolig.

Beboernes erfaringer og behov ved flytting kan oppsummeres slik:

• Flytting motiveres av praktiske hensyn og et ønske om fellesskap. Samtidig kunne flytting være truende for identiteten.
• Fysisk utforming og beliggenhet er viktig. Tilgjengelighet, nærhet til tjenester og balanse mellom privatliv og fellesskap fremmer trivsel.
• Et sosialt hverdagsliv betyr mye, særlig når de kan bidra når fellesaktiviteter skal planlegges og gjennomføres.
• Å bo sammen med jevnaldrende kan skape trygghet. Men ikke hos alle, for det kan også utfordre egen identitet når andre rundt en blir synlig syke og skrøpelige. Å kunne hjelpe hverandre skaper trygghet, men grensen mellom formell og uformell støtte må være tydelig.
• Boformen fungerer best når struktur, normer og fysiske rammer samsvarer med beboernes behov.

Økonomiske barrierer er krevende

Utbyggere, arkitekter og kommuner synes særlig økonomiske barrierer og styrende begrensninger er krevende. Det gjelder også manglende samordning i boligpolitikken.

Samtidig legger de til at det er mange muligheter for innovasjon. 

Da ser de behov for brukerinvolvering og nye modeller for finansiering. De ønsker seg også bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører.

En undersøkelse viser at 84 prosent ville bygge flere seniorboliger med felles fasiliteter hvis det offentlige reduserte risikoen. Det kan de for eksempel gjøre ved å kjøpe leiligheter eller tilby hjemmetjenester.

Noen kommuner ser ikke behovet for nye boligmodeller

De har derfor ikke søkt statlige tilskudd. Andre kommuner tipper at eldre klarer seg selv og overlater ansvaret til private aktører. 

Praksis for tildeling begrenser også tilgangen for friskere eldre. Bolig tildeles ofte kun etter behovsvurdering. 

Så hva skal til for å få flere og bedre boliger i landet?

– Norge bør få til en mer integrert tilnærming. Det vil si at offentlige og private aktører deler risiko og kunnskap. Modeller for finansiering og regulering må tilpasses nye boligkonsepter. Og det trengs brukerinvolvering fra de eldre, sier Tingvold.

I tillegg mener hun at boligpolitikken i større grad bør kobles til helsepolitikk.

– Vi trenger mer kunnskap om boliger som bidrar til en sunnere alderdom, sier Tingvold.

Referanse:

Laila Tingvold mfl.: Boformer med fellesskapsløsninger for eldre innbyggere. Helsebiblioteket, Senter for omsorgsforskning, Gjøvik, 2025