Ny metode kan gi svar på kronisk nyresykdom

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Et dypdykk tilbake i biologien kan gjøre det mulig å forutse hvilke pasienter med kronisk nyresykdom som vil få et alvorlig forløp og ikke. 

Forsker Øystein Solberg Eikrem sjonglerer en aktiv forskerkarriere med å gå vakter som overlege ved Nyreklinikken på Haukeland universitetssjukehus (Foto: UiB)

Forsker Øystein Solberg Eikrem ved Universitetet i Bergen (UiB) leder forskningen som kan bli et vendepunkt for pasienter med sykdommen IgA nefropati (IgAN). 

Sykdommen er den vanligste årsaken til kronisk betennelse i nyrenes blodkarnøster både i Norge og i resten av verden. 

Disse bittesmå nøstene av blodkar fungerer som nyrenes primære enhet for filtrering.

Diagnosen stilles med vevsprøve fra nyren.

Sykdommen rammer unge voksne og kan bli alvorlig

IgAN rammer ofte unge voksne og kan ende i alvorlig nyresvikt med behov for nyretransplantasjon eller dialysebehandling. 

Ifølge Tidsskrift for den norske legeforening lever om lag 2.000 personer i Norge med sykdommen. Hvert år får et sted mellom 100 og 110 personer diagnosen.

– Dette er en autoimmun sykdom som angriper nyrene og som kan endre folks liv dramatisk, forteller Eikrem. 

Han leder Nyreforskningsgruppen ved Klinisk institutt 1 på Det medisinske fakultet, UiB.

En autoimmun sykdom oppstår når kroppens immunforsvar feilaktig angriper kroppens egne friske celler og vev.

Forskere vet lite om sykdomsforløpet

Det er aldri tidligere gjort forskning i denne skalaen på kronisk nyresykdom. 

– Dette er den aller vanligste nyresykdommen med circa 500 pasienter som må i dialyse i Norge hvert år. Per i dag så vet vi ikke om pasienten vil ende med nyresvikt om 5 år eller om hen vil kunne leve med sykdommen i 30 år, sier Eikrem.

Et forskningsprosjektet skal ta i bruk splitter ny teknologi ved å utvikle en helt ny, molekylær forståelse av sykdommen. 

Skattekisten er Norsk nyreregister. 

Bruker vevsprøver fra norske pasienter

Dette registeret inneholder vevsprøver fra 19.000 norske pasienter med nyresykdom.

Problemet i dag er at legene mangler gode verktøy for å forutsi hvem som vil få rask sykdomsforverring og hvem som kan leve lenge med stabil sykdom. 

Diagnosen baseres fortsatt på mikroskopi av nyrevev og enkle blod- og urinprøver, som ikke klarer å fange opp den store variasjonen mellom pasienter.

– I praksis gjør vi et dypdykk i biologien. Ved å kartlegge hvilke gener som er aktive i helt bestemte området av nyrevevet, kan vi finne ut hvilke celler som styrer hvilke genuttrykk, forklarer Eikrem.

Et «Google maps» for celler

Teknologien som benyttes kalles romlig transkriptomikk på fagspråket. 

Den gjør det mulig å måle alle gener i et vevssnitt samtidig som forskerne får informasjon om hvor i vevet disse genene uttrykkes. Eller hvordan cellene opererer om du vil.

Denne avlesningen gjøres av avanserte AI-modeller. AI-modellene kan oppdage mikroskopiske mønstre i vevsbilder som er for små til at en patolog kan oppdage dem.

En patolog er en lege som er spesialist på å diagnostisere sykdommer ved å analysere celler og vevsprøver.

– For pasientene vil det bety at vi kan se på genuttrykket for å finne en molekylær profil som igjen kan fortelle oss om det vil gå bra eller dårlig med pasienten, sier forskeren.

Presisjonsmedisin er målet

Når forskerne har fått en ny genprofil, kan de også vurdere hvilke medisiner som kan settes inn for å virke spesifikt mot mekanismene som driver sykdommen framover. 

Dette kan også være medisiner som egentlig brukes på andre tilstander.

Personer som i dag får konstatert nyresykdom, får som regel nyrebeskyttende tiltak i form av blodtrykksmedisin, kolesterolsenkende tabletter og i noen tilfeller immundempende behandling. 

Men i likhet med for eksempel en del kreftbehandlinger er det ofte ikke snakk om persontilpasset behandling.

– Det pågår mange studier på mer spesifikke typer behandling, det vi gjerne kaller presisjonsmedisin. Nyreforskningsgruppen har også publisert to doktorgrader med langtidsdata. Vi ser at det er et veldig variabelt sykdomsforløp innenfor samme sykdomsgruppe, sier Eikrem.

Referanser: 

Nicolas Delaleu, Oystein Eikrem mfl.: Systems analyses of the Fabry kidney transcriptome and its response to enzyme replacement therapy identified and cross-validated enzyme replacement therapy-resistant targets amenable to drug repurposing. Kidney Int., 2023. DOI: 10.1016/j.kint.2023.06.029 

Simen F. Pettersen, Oystein Eikrem mfl.: Reconstruction of Single-Cell Spatial Transcriptomes in Archival Kidney Biopsies. Kidney Int Rep., 2025. Doi: 10.1016/j.ekir.2025.11.036