Nå skal ikke F-35 stå i telt lenger

6 hours ago 3


– Det er viktig for Norge å få på plass mer og bedre beskyttelse for de nye kampflyene. I en krise eller krig er flyene sårbare når de står på bakken.

Det sier sjef for luftforsvaret, Øyvind Gunnerud.

Staten har bestilt 52 nye F-35 kampfly. Så langt er 40 av dem levert i Norge. Seks brukes til trening i USA, og resten er forventa levert før sommeren.

Nå bekrefter Forsvarsbygg at de er i gang med forarbeidet for å få slutt på det forsvaret beskriver som en «telt-løsning».

Norsk F-35 i shelter på Ørland flystasjon.

Dette norske F-35 jagerflyet står i en nybygd hangar på Ørlandet. Det gjør ikke alle kampflyene.

Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret

Kritiske til prosessen

I den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité nylig var flere kritiske til hvorfor kampfly står i telt, og hva det er som er årsaken til dette.

– Vi har laget midlertidige løsninger i form av telt, men de kan ikke brukes effektivt i styrkeproduksjon, spesielt ikke om vinteren, sa Gunnerud i høringen.

Problemet er at det ikke er bygd nok hangarer, eller såkalte «shelter», til alle de nye kampflyene, selv om det er kommet på plass 12 hangarer. Byggeperioden til disse gikk fra høsten 2017 til vinteren 2020.

Slike betongstøpte bunkere vil beskytte flyene vesentlig bedre enn telt-løsninga klarer.

Øivind Gunnerud, generalmajor og sjef for Luftforsvaret, foran F-35 i hangar på Ørlandet

Generalmajor og sjef for Luftforsvaret, Øivind Gunnerud, foran F-35 i NATO sin hangar på Ørlandet.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren er det satt av midler til å få ferdig de siste shelterene til flyene, men det gjenstår litt byråkrati før bygginga settes i gang.

Ifølge Forsvarsbygg er byggetiden beregnet til to år, og oppstarten avhenger av når Forsvarsbygg får det endelige oppdraget fra Forsvarsdepartementet.

Ikke lengre en «fredstidsbase»

Riksrevisjonen har gitt sterk kritikk til Forsvarsdepartementet for at «Forsvarsdepartementet har gjort for lite, for sent ved innfasingen av de nye kampflyene F-35. Målet om full operativ evne i 2025 kommer ikke til å nås og budsjetteringen har vært urealistisk.»

Forsvarssjefen viste i høringen til at da beslutningen om å kjøpe inn F-35 ble tatt i 2012 så man for seg at kampflybasen på Ørlandet skulle være en «fredstidsbase».

Ørland kampflybase

Gjerde rundt kampflybasen på Ørlandet. Fra denne basen opereres F-35 og nye piloter får opptrening. Den ses ikke lengre på som en «fredstidsbase».

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Han understrekte at mye har forandret seg siden 2012.

– Teltløsningene er bedre enn ingenting. Men jeg tenker at det var en annen tid. 2012 var en annen tid enn 2025. Verden har gått i feil retning. Det preger også de beslutningene som er tatt, sa Forsvarssjef Eirik Kristoffersen under utspørringen.

– Ørlandet er ikke lengre en fredstidsbase. Spesielt etter annekteringen på Krim, så skjønte vi at det er et annet Russland vi forholder oss til enn hva vi kanskje tenkte i 2012, sa Kristoffersen.

forsvarssjef, Eirik Kristoffersen

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen foran norsk F-35 i hangar på Island, januar 2024. Flyene var på NATO-oppdrag med patruljering i Islandsk luftrom.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Bygger tre doble shelter

Det skal ifølge langtidsplanen bygges tre doble hangarer i perioden 2025-2028.

Tre sheltere vil romme seks fly i en normalsituasjon, opplyser Forsvarsbygg.

Ifølge Forsvarsbygg er det foreslått å bruke 700 millioner kroner til disse.

Det endelige kostnadsoverslaget vil komme idet sentrale styringsdokumentet som oversendes Forsvarsdepartementet, opplyser de.

Sjefen for luftforsvaret ønsker ikke å ha fly på bakken som kan være sårbare i krise eller krig.

Aktive beskyttelsestiltak som luftvern, og passive tiltak som hangarer, er derfor helt nødvendig, sier Gunnerud.

Luftvern, Nasams, på Ørlandet

Luftvern, Nasams, på Ørlandet.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

F-35 flere plasser i Norge

Forsvarssjefen viste i høringen til at i etterkant av Riksrevisjonen sine undersøkelser, er det gjort mye.

Blant annet er det renovert og bygd mange nye bygg for å ivareta alt mannskapet som trengs rundt flyene.

Basen på Ørlandet skal være i stand til å ta imot allierte under øvelser. Med alt hva det innebærer av fasiliteter for både fly og folk.

Forsvaret jobber også ut fra et spredningskonsept. Alle flyene er ikke på Ørlandet. Flere er på Evenes. Flere andre baser skal også være i stand til å operere med F-35.

Med dagens missil- og droneteknologi er det uansett vanskelig å beskytte seg 100 %. Derfor må vi stridsteknisk være i stand til å operere med spredning. Det vil si at flyene raskt skal kunne spre seg ut, og operere fra ulike militære flystasjoner i Norge og andre Nato-land, ved behov, sier Gunnerud.

Akkurat nå løser luftforsvaret problemet med mangel på sheltere ved å dobbeltparker fly i hangarer, og de får noen fly inn i eldre sheltere.

I tillegg er fire fly på oppdrag i Polen.

Belgisk fly i en hangar på Ørlandet, 2023

Belgisk fly i en hangar på Ørlandet.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Forsvarsbygg sier det ikke bygges flere shelter andre steder, men oppgraderinger, for eksempel ved Evenes, kan være aktuelt.

– I dag har vi en operativ styrke med kampfly som langt overgår det som vi hadde med F-16, sa sjefen for luftforsvaret Gunnerud, under utspørringen.

Publisert 23.02.2025, kl. 07.31

Read Entire Article