Nå må Norge stille opp for Ukraina!

2 hours ago 3

SVEN G. HOLTSMARK

professor i historie, Institutt for forsvarsstudier / Forsvarets høgskole

Nå vet ingen om, eller i hvilken grad, USA fortsatt vil støtte landets forsvarskamp mot Russlands aggresjon, og uten støtten fra USA ville Ukraina neppe ha klart å stå imot den russiske overmakten.

Dette, sammen med Trumps åpenbare sympati for Putins variant av autokrati og hans imperiale prosjekt, stiller Europa overfor et brutalt valg:

Å stille opp om USA svikter, eller å la Ukraina gå til grunne.

I den grad det er et spørsmål om penger, gjelder dette også Norge – og det gjelder i særlig grad Norge: For om vi vil, kan vi bidra på en helt avgjørende måte til at Ukraina ikke taper krigen og med stor sannsynlighet, om enn på noe sikt, vil opphøre å eksistere som en selvstendig stat.

Så langt har Norge markert seg som landet som ikke vil bidra etter evne til Ukrainas frihetskamp – vi er landet som bare vil dele smuler av vårt overskudd.

Denne siden av regjeringen Støres politikk vil gå inn i norsk historie som et mørkt kapittel. Jonas Gahr Støres fremtidige biografer vil lete etter svaret på hvorfor han sviktet Ukraina – det meste annet i hans regjeringstid vil fremstå som underordnet dette.

Vil det fortsette slik også etter maktskiftet i USA?

Om det så gjør – er forklaringen ganske enkelt at Norge uansett er en for liten aktør til å kunne spille en rolle i Ukrainas frihetskamp, slik at omfanget av vårt bidrag betyr mer for vårt eget selvbilde enn for Ukrainas mulighet til å motstå overmakten?

Hva regjeringen og Stortinget nå velger å gjøre, vil tiden vise. Men én ting skal de vite – Norge kan utgjøre en forskjell, en avgjørende forskjell; kanskje den forskjellen som redder Ukraina fra undergangen.

For Norge har et handlingsrom som ingen andre stater i den vestlige verden.

Det handlingsrommet kalles Oljefondet.

Verdiene i fondet stammer fra det som i nasjonalbudsjettet kalles «netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten», omsatt til norsk: Den norske statskassens inntekt fra Norges eksport av gass og olje.

Jeg vil vise at Norge kan gjøre en forskjell ved hjelp av et enkelt regnestykke – nemlig forholdet mellom på den ene siden den norske statskassens nettoinntekt fra petroleumssektoren siden 24. februar 2022 og, på den andre siden, pengeverdien av verdens totale støtte til Ukrainas frihetskamp i samme tidsrom.

Først om verdien av all støtte til Ukraina siden 24. februar 2022 – sivil, militær, finansiell og humanitær. Tallene er oppdatert frem til 31. august i år, og de gjelder støtte som faktisk er levert eller øremerket for leveranse, ikke støtte som bare er stilt i utsikt.

Kilden til tallene er Ukraine Support Tracker, et mye benyttet og anerkjent prosjekt ved Institutt for verdensøkonomi i Kiel.

Totalsummen fremkommer ved å legge sammen tallene for støtten fra følgende geografisk-politiske områder, alt i milliarder euro:

EU – fra EU sentralt og bilateralt fra medlemslandene: 100,82; USA: 84,73; gruppen Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada: 50,1; ikke-europeiske land: 9,91; og den europeiske restkategorien: Norge, Sveits og Island: 3,73.

Altså – verdens samlede støtte til Ukraina fra 24. februar 2022 til 31. august 2024 er verdiberegnet til 249,29 milliarder euro. Gitt en vekslingskurs 1 euro = 11,9 kroner, utgjør dette 2 966,551 milliarder kroner.

Så til den norske statskassens inntekt fra petroleumssektoren. For 2022 og 2023 er den i de relevante utgavene av nasjonalbudsjettet oppgitt til å være henholdsvis 1285 milliarder (Nasjonalbudsjett 2024, tabell 2.4 Meld. St. 1 (2023–2024) og 978,1 milliarder kroner (Nasjonalbudsjett 2025, tabell 3.2, Meld. St. 1 (2024–2025)). Til sammen: 2 263,1 milliarder kroner.

For 2024 foreligger det et estimat, nemlig 680,4 milliarder kroner (Nasjonalbudsjett 2025, tabell 3.2 (Meld. St. 1 (2024–2025)), altså 56,7 milliarder kroner i måneden i snitt. For perioden januar-august utgjør dette 453,5 milliarder kroner.

Dermed har vi et tall ikke bare for 2022 og 2023, men for hele perioden 24. februar 2022–31. august 2024, nemlig 2716,7 milliarder kroner.

Det endelige beløpet kan bli noe større, eller det kan bli noe mindre – men gitt at vi nærmer oss slutten på året, og anslaget ble lagt frem for få uker siden, er det lite sannsynlig med et avgjørende avvik.

Dermed har vi bildet vi er ute etter – den norske statskassens inntekter fra petroleumssektoren som kan sammenholdes med verdens totale støtte til Ukrainas motstandskamp, fra 24. februar 2022 til så langt tallmaterialet rekker, nemlig 31. august i år.

Resultatet: 2716,7 milliarder kroner (den norske statskassens inntekter fra petroleumsvirksomheten) mot 2966,551 (verdens støtte til Ukraina) – altså en differanse på 249,9 milliarder kroner.

Sagt på en annen måte: Om den norske statens inntekter fra petroleumssektoren siden 24. februar 2022 og frem til 31. august i år i sin helhet hadde gått til Ukraina, ville dette dekket i overkant av 90 prosent av verdens totale støtte til Ukrainas frihetskamp – militær, humanitær, finansiell og alle andre former for støtte som kan regnes om i penger.

Poenget er ikke at Norge bør overføre hele statskassens nettoinntekt fra petroleumsvirksomheten til et fond for Ukraina, eller om det er politisk mulig eller finansielt ansvarlig å gjøre det. Poenget er at regnestykket viser at Norge, om viljen var der, kunne spilt en avgjørende rolle i Ukrainas frihetskamp.

Regnestykket viser også noe annet – nemlig den absolutte hulheten i regjeringens gjentatte påstand om at Norge gjør «det vi kan» for å støtte Ukraina.

I 2022 og 2023 utgjorde Norges støtte til Ukraina «og nabolandene» (det aller meste gikk til Ukraina) henholdsvis 10,7 og 19,1 milliarder kroner (UDs egne tall).

Dette utgjør ca. 1,6 prosent av statskassens inntekt fra petroleumssektoren i samme tidsrom, eller, om man vil, det samme beløpet som tilfløt statskassen i løpet av 10–11 døgn.

Og hva med Nansen-programmet – 135 milliarder frem til og med 2030 (regjeringen åpner for tilleggsbevilgninger underveis, så det kan bli større)?

Vel, én måte å se det på, er å slå fast at hele Nansen-programmet ikke utgjør mer enn ca. 8 prosent av statskassens merinntekt fra petroleumssektoren i 2022 og 2023, om vi med merinntekt mener statskassens faktiske inntekter i denne perioden sammenlignet med det som ville vært inntekten om den hadde holdt seg på nivået fra 2021.

En annen måte å se det på er at Nansen-fondet, hele fondet, tilsvarer statskassens forventede inntekt fra petroleumsvirksomheten fra midten av oktober i år og ut året.

Slik opptrer rike Norge i Ukrainas og Europas skjebnetime. For mens Norge forvalter et overskudd som vel neppe har sin like i moderne historie, sliter andre land som støtter Ukraina, med mer eller mindre gigantisk statsgjeld.

Ett nærliggende eksempel: Danmarks bidrag til Ukrainas kamp inntil i dag utgjør rundt 1,8 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). Det tilsvarende tallet for Norge er 0,5 prosent.

Les også: Kronikk: Norge må gjøre mer for Ukraina

Dette skjer alltid samtidig som Danmark har en netto statsgjeld på i underkant av 30 prosent av landets BNP.

Mens Norge har en bankbok i form av oljefondet som for tiden er nærmere fire ganger så stort (i underkant av 20 000 milliarder kroner) som vårt BNP (5129 milliarder kroner ved utgangen av 2023, Foreløpig nasjonalregnskap for 2023, s. 4).

I 2020 og 2021 klarte vi å stable på beina til sammen 235 milliarder i krisestøtte til oss selv.

For som regjeringen selv skrev: «Handlingsregelen og våre oppsparte midler har gitt oss stor økonomisk handlefrihet til å håndtere de negative konsekvensene av pandemien.» (Nasjonalbudsjett 2022, s. 7).

Ibsen så det og sa det, klart som alltid: «Troll, vær deg selv – nok.»

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article