Nå er det farlig nær å koke over

NRKs nyeste måling bekrefter det vi har sett en stund. Høstens stortingsvalg er historisk spennende. Jonas Gahr Støre og de rødgrønne har en tydelig, men like fullt knapp ledelse. Små justeringer kan snu opp ned på alt.

Hovedbildet er at Arbeiderpartiet holder et stabilt høyt nivå, mens de rødgrønne kameratene SV og Sp har mistet futt og kraft. Frp holder forbausende bra på velgerne, mens Høyres motbakke virker bratt og full av melkesyre.

Valgkampens store sensasjon er likevel det som skjer rundt sperregrensa. Og det er de to partiene som de fleste hadde avskrevet, MDG og KrF, som virkelig får det til å svinge.

NRKs supermåling er for øvrig tatt opp over hele landet to uker midt i august, og fanger ikke nødvendigvis opp de nyeste endringene. Gjennomsnittet på målingene hos pollofpolls viser litt bedre tall for Høyre og Sp, og litt svakere tall for Frp.

Gjør spådommene til skamme

MDG har ligget stabilt under sperregrensa i hele år. Få har levnet partiet store muligheter til å få sitt store gjennombrudd dette valget. Klimasaken er ikke like het på dagsorden som sommerens varmebølger. Selv om Arild Hermstad er respektert, mangler partiet profiler med synlighet og appell.

Likevel kan de ha funnet en uventet og dristig suksessformel. MDGs eneste budskap å sikre Støre som statsminister - og redde landet fra Sylvi Listhaug. For mange er bare tanken på Listhaug som landets mektigste så skremmende at kampanjen kan ha effekt.

Dessuten har tidligere sentrale Ap- og SV-folk oppfordret til å stemme taktisk på MDG. Klarer MDG å komme seg over sperregrensa, blir det blytungt for høyresiden å vinne makta.

Fiender er gull verdt

Kristelig Folkeparti er et enda større mirakel. Partiet har vært erklært døden nær mange ganger, men har klart å nå ut til en konservativ åre i befolkningen. Ved å tørre å stå for noen kontroversielle meninger knyttet til pride-flagging, Israel og kjønn, har de skilt seg ut.

For små partier er oppmerksomhet gull verdt. Også fra alle dem som kappes om å fortelle hvor hjerteløse og kalde KrF er blitt. Støtte til (og pengegaver fra) næringslivet, har bidratt til selvtillit og synlighet.

Og ingen hadde trodd at det var Dag Inge Ulstein, den en gang så «røde»mannen vi trodde skulle bli en overgangsfigur, og som ikke engang vil på Stortinget, som skulle klare å løfte partiet.

Valgkampens tapere - så langt

Venstre er de nærmeste til å bli sittende med svarteper. De kan takke seg selv for at de har få synlige saker i valgkampen, men kan med berettiget grunn klandre Listhaug for at velgerne deres flykter til gjerdet.

For Venstre-velgerne fungerer Listhaug som tidenes verste sjekkereplikk når baren blinker med lysene. Nei takk.

Derfor viser gjennomsnittet på målingene i august at Venstre er i større trøbbel enn KrF. Hvem hadde spådd dette for et år siden? Sannsynligvis ingen.

Størst grunn til å være betuttet, er like fullt Høyre. Selv om ferske målinger gir partiet en forsiktig framgang, viser NRKs supermåling et ras av representanter fra fylkene. Det har fått partiet til å oppfordre til «taktisk stemmegivning» for å redde framtidige ledertalenter som Peter Frølich, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde.

Høyres halmstrå ligger nå i at de har svært mange velgere på gjerdet. I motsetning til Frp, som er fullmobilisert, og vel så det.

Desperate tider

Høyre deler skjebnefellesskap med Venstre, og det er en stadig økende frustrasjon over Sylvi Listhaug. Mange mener hun burde tatt en for laget og lagt statsministerspekulasjonen død.

De mener hun skremmer for mange velgere bort fra høyresiden. Statsministermålinger viser at også mange Høyre-velgere heller vil ha Jonas enn Sylvi.

Frustrasjonen på borgerlig side er i ferd med å boble til overflaten. Venstre-toppene uttaler seg stadig mer tåkete og uforståelig om hva som skjer dersom Erna Solberg ikke blir statsminister. Nå har de også begynt å stille ultimatum. Sist ute var et utsagn om at «Jonas Gahr Støre kunne fortsette som statsminister».

I Høyre prøver man intenst å appellere til borgerlig samhold. Som i deres bok er «peke på Erna-leken».

Munnhuggeri

Så langt har de talt til døve ører. Listhaug har ikke renommé som lagspiller, og har heller ikke vist slike takter i valgkampen. I Frp er det en stigende irritasjon over at de gjøres til syndebukk, mens det er Høyre og Venstre som har problemer med draget på velgerne.

Mens Jonas Gahr Støre får reise rundt å være statsmann, blir stemningen i den blå leiren stadig surere. Listhaug og Frp har lenge hakket på Høyre. Nå har Erna Solberg så smått begynt å ta igjen.

Splitt og hersk har ødelagt for høyresiden før. Og kan lett gjøre det igjen.

Særlig hvis det koker over.