Mye tyder på at Trump har en plan

Foto: Alex Brandon / AP

Før het det at Donald Trump lyttet til børsene. Nå har de panikk, men ingenting tyder på at presidenten vil snu.

Dette er en kommentar

Det virker som en liten evighet siden, men før Donald Trump skulle innsettes som president, var mange i næringslivet positive. Trump hadde lovet å deregulere økonomien og senke skattene.

Dessuten var det et gjenstridig rykte fra forrige runde at presidenten var veldig opptatt av hvordan børsene utviklet seg. Hvis noe ble tatt dårlig imot, ville han justere kurs.

Etter knappe fire måneder har markedene panikk, og flere av verdens børser har ikke sett tilsvarende fall siden finanskrisen i 2008. Det finnes knapt eksempler på at en politisk beslutning har slått så hardt inn i verdensøkonomien som Trumps «tollsjokk» (se faktaramme).

Norge vil også rammes.

Sett utenfra kan det virke som om børsene svinger opp og ned uten at det egentlig påvirker din og min økonomi i særlig grad. Men børspanikken nå skyldes i stor grad at markedene frykter økonomisk tilbakegang (resesjon på fagspråket). Det vil ramme alle.

FRIGJØRINGSDAGEN. President Donald Trump med en liste over noen av de varslede tolløkningene. Foto: Carlos Barria / Reuters

Tollmurene Trump foreslo på det han kalte «frigjøringsdagen», var langt høyere enn forventet. Dessuten vakte måten de var regnet ut på oppsikt.

Poenget med tollene, ble det sagt, var at de skulle være gjensidige («reciprocal»): Land med høye tollmurer mot USA, ville få høye toller tilbake, trodde man. Men i stedet bygger satsene på hvor stort handelsunderskudd man har med USA.

De landene som selger mye til amerikanerne, men kjøper lite tilbake, kommer dårligst ut. Det får smått absurde utslag, som at lille, fattige Lesotho får en tollsats på 46 prosent fordi de selger diamanter til USA, men kjøper lite tilbake.

De nye tollene kom på toppen av andre Trump har innført, for eksempel på metaller og biler.

Den virkelige panikken kom først da Kina varslet at de ville slått hardt tilbake med 34 prosent toll på amerikanske varer. EU er nå i møter, hvor også Jonas Gahr Støre deltar, og kan gjøre noe av det samme.

Da er de tre største økonomiske områdene i verden i handelskrig.

Det er alvorlig at folk med sparepengene i aksjer eller fond ser verdiene synke, men en handelskrig kan ramme langt bredere enn som så.

– Dette får konsekvenser for alle typer eksportnæringer, sa næringsminister Cecilie Myrseth til E24.

Hvis verden blir fattigere og kjøper færre norske varer, kan det også gå utover norske arbeidsplasser. Vi er en liten, men åpen økonomi.

Usikkerheten vi ser nå, er som gift.

Donald Trump sier han er villig til å forhandle om tollene, men lite tyder på en snuoperasjon.

Trump er denne gangen bedre forberedt. Han er omgitt av lojale støttespillere, og de har en plan: USA er blitt utnyttet i det globale handelssystemet, mener Trump.

Frihandel har gjort at amerikanske fabrikker legger ned og flytter til billigere land. I tillegg svekkes USA av at dollaren er veldig sterk, noe som gjør at amerikanske varer blir dyrere for andre land.

Det virker rett og slett som om Trump og folkene hans har en plan om å omforme hele den amerikanske økonomien – og dermed også verdensøkonomien. Hvis vi ser på det slik, er ikke tollsatsene forhandlingsutspill. De er (i det store og hele) kommet for å bli.

At børsene stuper, blir i denne omgang forklart med «globalistene», et skjellsord for det harde høyre.

Tilliten til Trumps økonomiske styring er på vei ned. Det store spørsmålet fremover blir hva amerikanske velgere tenker om hva som skjer. Kanskje er det først om vanlige Trump-velgere begynner å reagere, at presidenten vil vurdere å endre kurs.