Mye som raser nå

5 days ago 8

Det er mye som dras ned i søla etter Epstein-avsløringene. For hva er det egentlig som har drevet aktørene bak Oslo-avtalen, som en stund så ut til å kunne skape fred i Midtøsten? Hvor mye har handlet om å bygge egne karrierer og dra personlig nytte av berømmelse, nettverk og økonomiske goder?

Thorbjørn Jagland, Terje Rød-Larsen og Mona Juul er i en klasse for seg. De har latt seg trekke inn i kretsen rundt overgrepsdømte Jeffrey Epstein, i hans luksuriøse verden, omgitt av internasjonale superkjendiser av ymse slag.

Alle tre blir nå etterforsket av Økokrim. De er siktet for grov korrupsjon, eller medvirkning til det. Denne uken ble boligene deres ransaket.

Ikke bare om å skape fred

Men det som har skjedd de siste ukene, handler om mer enn disse tre og deres forhold til Epstein. Det har vokst frem en mistanke om at det finnes en elite som har gitt blaffen i nøktern byråkratisk skikk og bruk, i troen på egen evne til å skape fred. Et lite miljø som har fått bruke store pengesummer i fredens tjeneste.

For de pengene har vi hatt. Og av all verdiskapningen i landet vårt, går en prosent til bistand. I år går drøyt 2,5 prosent av selve statsbudsjettet hit. Noen hundre millioner av dette brukes til det som omtales som freds- og forsoningsarbeid. Midtøsten er en sentral del her.

Fred- og forsoningsarbeidet har ikke bare handlet om å skape fred i verden. Det har også vært drevet av egeninteresse. Av nasjonale egeninteresser. Som et lite land er det vanskelig å få plass ved bordet til de store. Men som sentrale meglere i konflikter som kanskje få andre engasjerer seg i, og med økonomiske muskler til å stå i det, har vi blitt interessante for stormaktene.

Ryddighet

Samtidig er det åpenbart riktig at Norge skal bidra med hjelp til verdens fattige. En prosent av vår store rikdom er ikke for mye. Noen vil si tvert om.

Men med så store beløp i omløp, er det desto viktigere at det er ryddighet rundt bevilgninger og regelverk. At det ikke utvikler seg nettverk der personer i ulike posisjoner ser seg tjent med å hjelpe andre videre – og dermed seg selv i neste omgang. Med jobber og posisjoner, eller med penger.

Som til tenketanken IPI som Terje Rød-Larsen ledet i New York i mange år. Med årlig millionstøtte fra det norske utenriksdepartementet.

Riksrevisjonen var beinhard da den i 2021 gjennomgikk bevilgningene til IPI for årene 2007 til 2012. Det hadde hverken vært god nok avstand til dem som tok avgjørelsene, eller god nok kontroll med hvordan pengene ble brukt. I noen av disse årene var det til og med slik at en av Rød-Larsens venner i departementet hadde ansvaret for bevilgningene til IPI. Det er drøyt.

Flere eksempler

Det har vært avsløringer i samme gate tidligere. For ti år siden kunne VG avsløre hvordan tidligere toppbyråkrater i Utenriksdepartementet hadde startet opp sitt eget konsulentselskap, og hentet ut millioninntekter fra rådgivning. Råd til sin gamle arbeidsgiver – betalt av den samme gamle arbeidsgiveren – med bistandsmidler.

Det er flere eksempler på særdeles godt betalte konsulentoppdrag, gitt på uryddig vis. Konsulentselskapet Abyrint har tjent titalls millioner på sine oppdrag innen «bistandsindustrien». Dette ble første gang avslørt av magasinet Panorama i 2015, som kunne avdekke at Abyrint fikk det lukrative oppdraget uten anbud.

Det er viktig å minne om at alt dette bare er en liten del av et stort bilde. De aller fleste diplomater og byråkrater i Utenriksdepartementet er skikkelige folk som hver dag jobber hardt for å sikre norske interesser.

Fikk beholde jobben

Men noe har gått galt – i deler av utenrikstjenesten. Og de på toppen av departementet har ikke passet godt nok på. Derfor er det både viktig og riktig at utenriksministrene gjennom de siste 20 årene må svare på spørsmål fra Stortingets kontrollkomité, slik Sp ønsker.

For ukultur sprer seg. Et eksempel er da det i 2002 ble kjent at Mona Juul hadde mottatt en stor pengegave fra Peres-senteret. Senteret var oppkalt etter Israels tidligere statsminister Shimon Peres, og var i stor grad finansiert av norske skattebetalere.

Juul returnerte pengene, og fikk en skriftlig advarsel. Men hun fikk beholde jobben som Norges ambassadør til Israel. Det sendte et signal. Om at det ikke var så farlig. Og at noen var hevet over regelverket. Bare de var viktige nok. Større enn laget de var en del av.

Det samme gjelder leilighetskjøpet til ekteparet Juul/Rød-Larsen. Gjennom avisen Dagens Næringsliv var det offentlig kjent at de hadde fått en lukrativ leilighet på Frogner til det som kan ha vært halv pris. Også det fikk passere i UD-systemet – tilsynelatende uten at noen stilte spørsmål om hva dette var for noe.

Rød-Larsens «privatarkiv»

I det hele tatt var det mye som ble kjent gjennom DNs mange grundige reportasjer i 2019. Men gravende journalistikk virker bare hvis noen på den andre siden tar tak i det som er avdekket.

Og systemet var taust. Utenriksdepartementet fulgte ikke opp.

Utenriksdepartementet har heller ikke vært særlig åpne for kritiske spørsmål rundt Norges rolle i Oslo-prosessen. Det viser seg nå at store deler av arkivene fra denne perioden ikke finnes i utenriksdepartementet. Rød-Larsen har dem i sitt privatarkiv.

Både forskere, Nasjonalarkivet og Utenriksdepartementets eget arkiv har forsøkt å få tak i dokumentene – uten å lykkes.

Tross dette sa Jonas Gahr Støre ved to anledninger som utenriksminister, i 2006 og 2012, gjennom sin pressetalsperson at Utenriksdepartementet ikke manglet noen dokumenter fra denne perioden.

I dag ser disse uttalelsene merkelig ut. Dette er blant spørsmålene Støre må svare på.

Alt må frem

Alt det som er avdekket, gjør noe med tilliten til hele systemet. Det er alvorlig. For nettopp tilliten i det norske samfunnet er noe av det som ofte trekkes frem som selve gullet. Det som gjør at vi kan stå sammen, også i en urolig verden.

Derfor er det så viktig med granskingene som nå settes i gang. Alt må frem. Det må ryddes opp.

Bildet av Norge ute i verden er endret med det som har skjedd gjennom de siste ukene. Vakkert er det ikke.

Har du tiltro til at de varslede granskingene gir oss svarene vi trenger?

aJabNeicVet ikke

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article