Mulig «jumbokutt» i USA: – Frykt for at Fed henger bakpå

«Alle» er enige om at det kommer et rentekutt fra sentralbanken i USA neste uke. Kan det bli dobbelt?

USAs president Donald Trump og sentralbanksjef Jerome Powell. Trump har presset på for rentekutt i lengre tid. Nå tyder situasjonen i arbeidsmarkedet på at det kommer i september. Foto: Kent Nishimura / Reuters / NTB

Forrige ukes makroøkonomiske høydepunkt, arbeidsmarkedsrapporten «Nonfarm Payrolls», har styrket markedets tro rentekutt i USA.

– Det er en frykt for at Fed henger bakpå. Arbeidsmarkedsrapporten på fredag var svakere enn ventet, sier makroøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken.

Nå prises det også inn nær 12 prosents-sjanse for at Federal Reserve leverer et dobbeltkutt onsdag neste uke, ifølge CME FedWatch Tool.

– Halerisiko for et dobbeltkutt

– Fra at markedet fullt hadde priset inn et kutt i september, økte forventningene til rentekutt enda mer. Det gjør at det nå er en halerisiko for et dobbeltkutt. Det skyldes nok frykt for at arbeidsmarkedet svekkes enda mer og at Fed får litt dårlig tid med å kutte renten, sier Nelson.

Karine Alsvik Nelson, makroøkonom i Handelsbanken. Foto: NTB / E24

Samtidig som jobbveksten kom inn på svake 22.000 og veksten i sommermånedene ble revidert videre ned, tikket arbeidsledigheten et hakk opp til 4,3 prosent.

Det er det høyeste nivået siden oktober 2021, og vil få «enkelte alarmklokker til å ringe», ifølge Reuters.

Økonomer fra storbanken Bank of America sa etterpå at rapporten bør representere et skifte i sentralbankens tankegang fra «å bekymre seg for inflasjon til å fokusere på svakhet i arbeidsmarkedet».

– Neppe oppfattet som passende

Handelsbanken viser til at de amerikanske aksjemarkedene nå er nær rekordnivåer på forventninger om kutt fra Federal Reserve.

Et argument for dobbeltkutt, er at sysselsettingstallene som var tilgjengelige da Fed lot være å kutte renten i julilot være å kutte renten i julimed ni mot to stemmer, har blitt markert nedrevidert i ettertid, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

– Dersom komiteen ønsker å «ta igjen det tapte» i lys av denne informasjonen, kan de velge å levere et større kutt nå, skriver hun i en morgenrapport tirsdag.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie. Foto: Agnete Brun

DNB Carnegie tviler imidlertid på at det vil skje.

– Et «jumbokutt» blir neppe oppfattet som passende av mange medlemmer i komiteen, som selv etter de nevnte nedrevideringene har uttrykt at inflasjonsrisikoen fremstår som vel så bekymringsfull som arbeidsmarkedsrisikoen, skriver Haugland.

Gjenstridig prisvekst

I likhet med Norges Bank, har Federal Reserve også et dobbelt mandat. I tillegg til å holde inflasjonen stabil og lav (rundt 2 prosent), skal den sikre maksimal sysselsetting.

– Det virket som om fokuset var flyttet til arbeidsmarkedsdelen av mandatet under talen til sentralbanksjef Jerome Powell på Jackson Hole-konferansenJackson Hole-konferansenkonferanse for sentralbanktopper som arrangeres i august hvert år. Det er en frykt for at arbeidsmarkedet skal svekke seg videre, men så må vi heller ikke glemme inflasjonen, sier Nelson.

Sentralbanktopper på Jackson Hole-konferansen i august. Fra venstre: Andrew Bailey, sentralbanksjef i Storbritannia, Kazuo Ueda, sentralbanksjef i Japan, Christine Lagarde, sentralbanksjef i Den europeiske sentralbanken og Fed-sjef Jerome Powell. Foto: AMBER BAESLER / AP / NTB

Førstkommende torsdag publiseres KPI-talleneKPI-tallenePrisveksten i USA måles hovedsakelig på to måter. Det er ved hjelp av tall for konsumprisindeksen (KPI), som publiseres rundt den 10. måneden etterpå, og gjennom den såkalte PCE-indeksen, som kommer mot slutten av måneden. Sistnevnte er sentralbankens favorittmål på prisveksten og bredere i omfang enn KPI-tallene. for august. Det er ventet at den generelle prisveksten økte til 2,9 prosent i august (fra 2,7 prosent måneden før), ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

– Oppgangen reflekterer trolig sterkere etterspørsel etter biler og tjenester som hoteller og flyreiser. Bedre forbrukertillit, oppgang i aksjemarkedene og gunstig vær i august kan også ha bidratt, skrev Nelson i en morgenrapport mandag.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra prisene på mat og energi, er ventet å bli liggende på 3,1 prosent. Dersom inflasjonstallene kommer inn på den sterke siden, vil det trolig redusere sannsynligheten for et dobbeltkutt, ifølge Nelson.

– Men det går jo mot et kutt i september uansett.

Kan skape bevegelser

Både renten på 10-årige og 2-årige amerikanske statsobligasjoner falt tydelig etter fredagens jobbrapport. I etterkant har de økt noe igjen, men tendensentendensenlange renter reflekterer forventninger til fremtidige korte renter ser ut til å holde seg.

Allerede tirsdag kan det bli bevegelser i rentemarkedet igjen, når det kommer foreløpige revisjoner av jobbtall fra Bureau of Labour Statistics, ifølge seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Carnegie. Det har vært mye blest rundt avdelingen etter at president Donald Trump sparket den tidligere statistikksjefen.

– Dette er en standard prosedyre, og ikke en følge av lederskifte. Fed har hintet om at det kan bli nedrevideringer, noe som kan forsterke forventningene til rentekutt, påpeker Aamdal i en morgenrapport.

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Carnegie. Foto: E24

Han utdyper overfor E24:

– Dette er en måte å synkronisere undersøkelsen med andre data som er grundigere utarbeidet. Det er fortsatt foreløpige tall – den siste justeringen kommer i februar – men de er bedre.

Det er endringene fra måned til måned som er interessante i de løpende tallene, ifølge seniorøkonomen.

– Hvis de ikke endrer så mye på den månedlige veksten, så er det ikke sikkert det får så mye utslag. Men skulle det vise seg at man får en lavere vekst gjennom året, vil det være et signal om at økonomien ikke utvikler seg så gunstig som man har trodd. Det øker sjansen for rentekutt.

Aamdal har mer tro på at det vil prises inn flere rentekutt i tiden som kommer, enn at det blir noe dobbelt rentekutt i september.

– Det er mer i tråd med signalene fra Fed om at de vil gå sakte fremover.