Motstanden vokser mot Trumps soldater

Flere tusen mennesker protesterte i helga mot president Donald Trumps maktgrep i Washington, D.C.

Dette er en av de første, store demonstrasjonene mot overstyringen av lokale myndigheter og utplassering av nasjonalgarden.

NRK har kjørt rundt i Washington, D.C. og bare sett nasjonalgarden utplassert i områder der det er turister. Vi så ingen soldater i de mer belastede, østlige delene av hovedstaden.

Samtidig er det meldinger om kontrollposter, og på sosiale medier deles videoer av immigrasjonsmyndighetenes pågripelser.

– Jeg opplever det som skremmende. Nasjonalgarden går i grupper på tre-fire, væpnet, og kikker på oss, sier studenten Samantha til NRK.

– Jeg føler meg ikke tryggere i det hele tatt. Det er et altfor aggressivt svar på utfordringene her og er bare for å vise hvem som har makta, mener hun.

Det er nå rundt 2200 soldater i Washington, D.C.

President Donald Trump innkalte nasjonalgarden for en måned siden for å «gjenopprette lov og orden» i Washington, D.C.

Han argumenterte med at det var livsfarlig i hovedstaden, selv om tall viser at det ikke har vært så lite kirminalitet på 30 år.

Også politiet i D.C. ble satt under føderal kontroll.

Byen hadde ikke bedt om hjelp.

De færreste NRK møter i hovedstaden, kjenner seg igjen i den virkeligheten Trump beskriver.

– Det er en skam å se soldatene her. Bortkastet tid for dem og penger for oss, mener Alexa. Hun sier at ingen der hun bor, har klaget på sikkerheten.

– Færre går ut nå nettopp grunn av soldatene, så kanskje det har hatt motsatt virkning, spør hun seg.

De som er innrullert i nasjonalgarden i D.C. har fått beskjed om å stå i tjeneste ut november. Det omtales som et administrativt grep slik at arbeidsgiver har noe å forholde seg til.

– Folk takker oss for at vi tjenestegjør. Det er utelukkende bare positive tilbakemeldinger, sier to soldater NRK møter i den langstrakte parken National Mall.

Begge har kommet hit fra Sør-Carolina, en av de seks republikansk-styrte delstatene som har soldater i hovedstadens gater nå.

De vet ikke hvor lenge de blir værende. Arbeidsoppgavene varierer fra dag til dag. Nå passer de på et minnesmerke. Andre i gruppa legger ut bark i parken.

Soldatene vil ikke oppgi navn og eller uttale seg om jobben de er satt til.

Hjemme arbeider en som leder for bygningsprosjekter, den andre som mekaniker. De har familie og barn på skolen, men er vant til å skaffe ekstrahjelp på kort varsel, forteller de.

Siden Washington, D.C. har spesiell status, ikke er en delstat, kan trolig presidenten avgjøre hvor lenge han vil ha soldater utplassert i hovedstaden.

Men han har også latt føderale myndigheter overta kontrollen over det lokale politiet, som en del av kampen om å «renske opp».

Denne ordren utløper kommende onsdag og kan, i utgangspunktet, bare fornyes av Kongressen. Men presidenten kan, på papiret, be om 30 nye dager med føderal kontroll, om han omformulerer begrunnelsen.

Borgermesteren ønsker videre koordinering med føderale myndigheter, men ikke samarbeid med immigrasjonspolitiet ICE.

Det er stor diskusjon i Washington om hvilket grep som er best.

Få her snakker varmt om føderal kontroll. Det er også høylytt krangel om metodene Trump bruker for å «forskjønne byen», som han kaller det.

President Trump vil be kongressen om 20 milliarder kroner for å fjerne graffiti, bytte ut slitte skilt, plante om parker, kaste ut uteliggere, deportere ulovlige innvandrere og bekjempe kriminalitet.

Washington D.C. ble neste mål for Trump etter sommerens aksjoner i Los Angeles. En domstol har kommet fram til at presidentens ordre om å sette inn nasjonalgarden mot demonstranter i Los Angeles var ulovlig. Kjennelsen er anket til høyere domstol.

Trump har nevnt byer som Chicago, Baltimore, New Orleans og New York som steder nasjonalgarden kan settes inn.

Felles for alle er at de er styrt av demokrater, og ingen av dem har signalisert et ønske om føderale styrker.

– Hva er det han vil med dette? Dette er bare politisk maktteater, mener Jerome.

Jerome har bodd i de nordøstlige delene av Washington, D.C. siden 1980-tallet. Fortsatt står innbrudd, bilkapringer og skyting på statistikken, men han opplever ikke byen som farlig lenger.

– Det er andre steder i landet som trenger dette mer enn oss. Her er soldatene helt unødvendig, sier Jerome.

I turistløypa på National Mall har et australsk ektepar akkurat sett på Lincolnmonumentet. Det er godt over 30 dager. I skyggen av trærne, følger nasjonalgarden med.

– Vi forventet stridsvogner i gatene, sier Mick. Sånn så det ut på nyhetene, iallfall. Det er langt fra så militarisert her som vi trodde.

Han sender en tanke til soldatene som må gå med full utrustning i varmen.

Ei dame fra Florida på sparkesykkel ropte «Gilead» mot soldatene. Vi spurte hvorfor.

– Dette er jo bare tøys. Se på dem, de bare henger rundt her. For et sløseri. Hvor er DOGE (Departementet for statlig effektivitet) når man trenger dem?

– Men sånn var det i starten i Gilead også, sier hun, med henvisning til serien «The handmaid's tale» (Tjenerinnens beretning).

USAs president Donald Trump har også skrevet under på en presidentordre som omdøper forsvarsdepartementet til krigsdepartementet.

– Vi går nå i angrep, ikke bare i forsvar, sier forsvarsminister, eller krigsminister, Pete Hegseth.

Om navneendringen skal være permanent og gyldig, må Kongressen kobles inn, men presidenten har fullmakt til å gi grønt lys for sekundære navn eller undertitler.

I en melding sendt fra presidentens konto på sosiale medier i helga, truet Trump med å vise en amerikansk by hvorfor de nå kaller det krigsdepartementet.

Meldingen til Chicago var et meme bygd på Francis Ford Coppolas krigsfilm Apokalypse nå!

– Jeg elsker lukten av deportasjoner om morgenen, står det i meldingen. Setningen spiller på et kjent sitat fra filmen.

– Dette er ingen spøk. Dette er ikke normalt, svarer guvernør JB Pritzker. Han styrer delstaten Illinois, der storbyen Chicago ligger.

Pritzker fordømmer presidentens tilnærming og vil ikke ha føderale styrker til Chicago. Verken for å bekjempe kriminalitet eller for å støtte oppunder immigrasjonspolitiets kontroversielle aksjoner.

Guvernør Pritzker, som nevnes som mulig presidentkandidat i 2028, omtaler Trump som en person som streber etter å bli en diktator.

Trump ble senere spurt om han virkelig truer å gå til krig mot Chicago, slik innlegget kunne tolkes. Han forsvarte meldingen.

– Vi skal ikke gå til krig. Vi skal rydde opp i byene våre, svarte Trump til journalister utenfor Det hvite hus søndag.

Chicago er den storbyen der det skjer flest drap i USA. Samtidig viser statistikken at antall drap har gått ned med over 30 prosent første halvår sammenliknet med i fjor.

Andre steder i USA ligger høyere på drapsstatistikken om man ser på antall drap per innbygger.

Flere republikansk-styrte, mindre områder som Saint Louis, Birmingham og Memphis ligger på «ti på topp-lista», skriver The Hill.

Hittil har presidentens fokus kun vært på demokratstyrte byer.

Trumps oppslutning har økt på målingen utført for kanalen CBS. 44 prosent mener han gjør en god jobb mens 56 prosent svarer det motsatte. For to måneder siden svarte 42 prosent at presidenten gjorde en god jobb, så populariteten har økt med to prosentpoeng.

Blant republikanere har han en oppslutning på 91 prosent. Det forklares med Trumps fokus på kriminalitet, immigrasjon og deportasjon. Disse sakene er viktigere enn inflasjon og økonomi, svarer de i målingen.

Nasjonalt er et flertall imot at Trump vil overstyre delstater og utplassere nasjonalgarden i flere byer. Nærmere 60 prosent svarer at de er imot det.

Samtidig har det hjulpet ham politisk, skriver CBS, å få fokus over på noe annet enn prisveksten her i landet.