Morrow Batteries får 1,5 mrd. i lån

Batteriprodusenten får gigantlån av staten.

Administrerende direktør Lars Christian Bacher i Morrow Batteries på selskapets batterifabrikk i Arendal. Foto: Heiko Junge / NTB

Saken oppdateres.

– Det er et resultat av en lang dialog, og resultatet er at de har funnet en god løsning som ivaretar en god fordeling av risiko mellom partene.

Det sier Kjetil Svorkmo Bergmann, kommunikasjonsrådgiver i innovasjon Norge til E24.

Morrow Batteries får lån på til sammen 1,5 milliarder kroner. 400 millioner kommer fra låneordningen Grønn industrifinansiering. Det blir i tillegg gitt et lån på vanlig kommersielle vilkår på 1,1 milliarder kroner.

NRK omtalte saken først.

Nylig la regjeringen frem ordningen Grønn industrifinansiering, som Innovasjon Norge skulle stå for.

Den skulle legge på bordet fem milliarder kroner til grønn industri. Regjeringen åpnet for at Morrow Batteries kunne søke.

Det gjorde batteriprodusenten, som lenge hadde etterlyst et statlig lån på 1,5 milliarder kroner.

Tirsdag ettermiddag er det altså klart at Morrow får 400 millioner fra denne ordningen, samt 1,1 milliarder kroner på kommersielle vilkår.

Mente ordningen var rigget

Da ordningen ble lagt frem, beskyldte Frp-leder Sylvi Listhaug regjeringen for å rigge ordningen til fordel for enkeltaktører.

– Det å tro at man kan ligge i forkant med batteriproduksjon i Norge drevet av subsidier i konkurranse mot land som USA og Kina, er som å tro på julenissen. Det er svært uansvarlig bruk av penger, sa Frp-lederen.

Regjeringen har pekt på at den tar ikke stilling til hvem som skal få penger gjennom Grønn industrifinansiering. Det er opp til Innovasjon Norge å vurdere søknadene.

– Den er innrettet slik at det skal være mulig, både for nye og igangsatte prosjekter, å få støtte. Men det er viktig at vi holder en armlengdes avstand fra enkeltaktører, sa næringsminister Cecilie Myrseth da ordningen ble lagt frem.

Bellonas Frederic Hauge (t.v.) og fabrikksjef Andreas Maier under åpningen av Morrows batterifabrikk i Arendal i høst. Foto: Heiko Junge / NTB

Planla en rekke norske fabrikker

For noen år siden var entusiasmen stor i batteribransjen, med en rekke satsinger landet rundt. Blant annet var det planer om fire store battericellefabrikker som skulle få tusenvis av ansatte hver.

I 2022 sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) at Norge skulle bli en stor batterinasjon og lokke til seg gigafabrikker.

Mange av disse planene har møtt utfordringer (se faktaboks). Flere norske aktører satser på batterier produsert i Kina eller ser til Nord-Amerika for ekspansjon. I Sverige har batteriaktøren Northvolt søkt konkursbeskyttelse i USA.

Norske Beyonder har sikret produksjonskapasitet for sine batterier i Kina, mens fabrikkplanene i Norge foreløpig lar vente på seg.

– Kina har 30 års forsprang på oss. Dette er teknisk vanskelig og veldig kapitalkrevende, , sa Beyonder-sjef Tove Nilsen Ljungquist nylig til E24.

– Og så kommer IRAIRAInflation Reduction Act, en amerikansk aktivitetspakke med blant annet skatterabatter til ulike typer grønne prosjekter, som skaper investeringsvilje i USA. Samtidig er det overkapasitet i Kina, og de dumper battericeller på markedet. Da blir det vanskelig å konkurrere, og investorer trekker seg unna.