Hun mener guttene ble glemt i likestillingskampen og tror grønn omstilling kan skape fred. Halla Tómasdóttir er ny president på Island. Men hvem er det egentlig som bestemmer der?
Høsten har kommet til Island. Det blåser og regner. Først ganske kraftig. Så litt mindre. Så ganske kraftig igjen. Så titter solen frem.
Denne ville, værbitte og vakre øyen, hvor naturen må temmes hver dag. Hvem er det som bestemmer her?
Hvem har makt?
Den islandske presidenten?
Vi får se.
Halla Tómasdóttir er i hvert fall et stort smil. En beige blazer over en svart topp og et enkelt tørkle i halsen.
Den litt mer avslappede stilen med fargerike bluser, skinnjakker og pompadoursveis, som hun brukte da boken «Mot til å få innflytelse» ble lansert i fjor, er borte.
Vi hilser og hun utbryter:
– Stakkars deg, du må få deg en kopp te.
Høstforkjølelsen er borte, men NRKs korrespondent har kommet til møtet med Islands nyvalgte president med en veldig hes røst. Helt umulig å skjule. Presidenten ser oppriktig bekymret ut.
Verst tenkelig start
Og mulig det er i et forsøk på en slags moderlig trøst, at hun forteller en historie fra valgkampen i våres.
Det var tid for den første debatten. Sent i april. Halla Tómasdóttir lå ganske langt bak og vaket rundt tre til fire prosent på meningsmålingene. Det virket som presidentvalget ville stå mellom navnesøsteren og forskeren Halla Hrund Logadóttir og den tidligere statsministeren Katrín Jakobsdóttir.
– Også våknet jeg uten stemme ... man kan jo ikke delta i en debatt uten stemme. Så jeg måtte bare avlyse ...
Det som ble den verst tenkelige starten på en valgkamp, utviklet seg likevel videre til medgang og fremgang:
Islands første kvinnelige president siden Vigdís Finnbogadóttir, ble innsatt 1. august i år.
– Så kanskje det kommer noe godt ut av å miste stemmen en periode, sier hun og ler. Vi sitter i representasjonsdelen av den islandske presidentens residens. Bessastaðir. En gang Snorre Sturlassons gård. Med utsikt mot hovedstaden Reykjavík.
«Normen er menn»
– Du er Islands andre kvinnelige president. Det er vel ingen som hever et øyenbryn over det, som den gang Vigdís var president. Er Island fullt likestilt nå?
– Jeg vil først påpeke det faktum at jeg er den andre kvinnelige presidenten. Det er nemlig viktig.
– Det finnes nok av eksempler der kvinner har vært den første regjeringssjefen, administrerende direktøren, statsoverhodet, sier hun før hun legger trykk på:
Til tross for dette, trekker Halla frem at hun er stadig mer bekymret for gutter og menn, og sier de på mange måter ble glemt i kjønnsrevolusjonen.
– Nå synes jeg vi ser en form for tilbakeslag, ikke bare på Island, men rundt om i verden. Det er ikke unormalt når man gjør endringer sosialt. Man når disse målene og ser på det som en suksesshistorie.
Hun påpeker derfor at menn må inkluderes mye mer i likestillingskampen i fremtiden.
– De som pleide å være dominerende føler at noe er tatt fra dem. Samtidig tror jeg genuint på at kjønnsbalanse er bedre for oss alle. Men når vi fortsetter arbeidet må vi sørge for å få menn mye mer involvert i endringene.
Regjeringskrise
Halla Tómasdóttir har i mange år vært kjent på Island som en ganske tydelig stemme både innenfor økonomi, ledelse, grønn omstilling og nettopp likestilling – men fikk en ny rolle som president:
– Det har vært en travel tid, sier Halla og smiler.
Ganske kort tid etter at Halla ble president ble det også regjeringskrise på Island.
Tidligere statsminister Katrín Jakobsdóttir hadde gått av for selv å prøve å bli president.
Men uten henne i regjeringen evnet ikke partiene å samarbeide lenger og den nye statsministeren, Bjarni Benediktsson varslet at regjeringen ville gå av.
Nå er det nyvalg lørdag 30. november.
Halla er selvsagt ikke på valg.
Men det er presidenten på Island som, formelt sett, tar beslutningen om at det er behov for et nyvalg.
Det er ikke bare regjeringskrisen som har vært utfordrende for landet.
Denne sensommeren skjedde det også flere alvorlige voldshendelser med barn involvert på Island. Åtte drap på under ett år, i et land med knappe 400.000 innbyggere setter sine spor:
– Det gjør meg trist. Og det gjør nasjonen trist. Dette er ikke slik vi er, og det er ikke det samfunnet vi vil leve i.
– Det jeg tror virkelig fikk oss til å våkne var da et barn tok livet av et annet barn i sommer, forteller Halla.
Hun refererer til dramatikken under kulturnatten på Reykjavík i august.
En 16-åring gikk til angrep på tre andre tenåringer med kniv, en av dem døde.
De mange drapene har splittet landet.
På den ene siden, er det de som mener at dette skyldes for stor innvandring og at man er i ferd med å få «svenske tilstander».
Og så er det de som mener årsakene er for dårlig hjelpetilbud i psykiatrien og større forskjeller i samfunnet.
Halla understreker flere ganger at hun ikke har noe politisk syn på saken.
Det skal ikke en president på Island ha.
Kan ikke gå til krig
Om det har blitt mer urolig på Island, så har det virkelig også blitt mer urolig rundt landet som i sin grunnlov ikke har noen mekanisme for å erklære et annet land krig.
Island har riktignok vært NATO-medlem siden grunnleggelsen i 1949, men er det eneste av de 32 medlemslandene som ikke har en stående militær styrke.
Landet forsvares i hovedsak av Kystvakten, som har lettere våpensystemer.
Island har derfor ikke noe forsvarsbudsjett å snakke om.
Landet bidrar inn i NATO-systemet på andre måter.
Først og fremst med sin strategisk viktige beliggenhet midt i Nord-Atlanteren. Som et gigantisk usenkbart hangarskip.
– Hva tenker du rundt sikkerheten på Island nå for tiden?
– Island skal stå forent med sine naboland. Men jeg er bekymret for at vi i en stadig mer turbulent verden velger å møte konflikt med konflikt. Jeg føler vi fortsatt lever etter den gamle regelboken og møter aggressivt lederskap med aggressivt lederskap.
– Hvis du vil ta makt fra de som spiller etter den gamle regelboken, så må du gjøre det med ny makt. Og det kan for eksempel være å ikke gjøre seg avhengig av fossilt brennstoff lenger.
Island har tidligere stilt seg som en slags buffer mellom øst og vest.
Da den kalde krigen var på sitt kaldeste, kom generalsekretæren i det sovjetiske kommunistpartiet og de facto Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov og USAs president Ronald Reagan til Reykjavík.
I tolvte time endte det med at landene likevel ikke kom til enighet.
Men de to verdenslederne hadde åpenbart fått noe å tenke på.
Selv om møtet på papiret ble mislykket, førte samtalene til at landene innså konsekvensen av en atomkrig.
Året etter ble det underskrevet en nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen. Møtet på Reykjavík er ofte omtalt som begynnelsen på slutten for den kalde krigen.
– Tror du Island kan spille den rollen igjen?
– Island har troverdighet og all grunn til å prøve å spille en slik rolle igjen. Jeg skal i hvert fall være veldig tydelig på Island skal være et sted der de som ønsker å snakke om fred, alltid skal være velkomne.
Avhengig av turister
I årene mellom 2008 og 2011 opplevde Island den største kollapsen i landets økonomi noensinne.
En av de viktigste veiene ut av krisen ble turismen. Det skulle få fart i landets økonomi.
Noe som virkelig skjedde. Nesten 40 prosent av Islands inntekter kommer fra turisme nå.
Halla forteller engasjert om hvordan hun er opptatt av at turismen ikke må ødelegge for kommende generasjoner, og at den grønne omstillingen blir viktig.
Helt fra vikingene badet og vasket seg i geotermiske oppvarmede kilder, til i dag, hvor 70 prosent av Islands energi er geotermisk, har man arbeidet med å utnytte dette.
– Nå er det en debatt om hvor vi skal trekke linjen mellom bærekraftig energi og naturvern. Det er et vanskelig dilemma. Geotermisk energi er utforsket i for liten grad, sammenlignet med sol og vind.
– Men det største problemet ...
Hun tar en liten pause. Dette kan handle om Islands fremtid.
– ... det er at havstrømmen, som faktisk har gjort Island levelig, meget godt kan kollapse. Risikoen for det anses høyere nå enn før. Derfor må vi nå målet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader, som Paris-avtalen krever.
En islandsk president har ikke politisk makt. Men presidenten har makt til å velge hvilke saker hun (eller han) vil arbeide med og ha som sine hjertesaker.
Men ingen har ingen mer makt enn naturen.