Mindre havis og flere isfjell i Arktis

Isfjell utenfor kysten av Kalaallit Nunaat (Grønland). (Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)

Klimaendringene i Arktis går raskere enn noe annet sted på kloden. Havisen smelter, samtidig som det blir mer kalving fra isbreer og dermed flere isfjell i havet.

Havisen i Arktis smelter i et alarmerende tempo, og utviklingen er en tydelig indikator på de globale klimaendringene. Temperaturen stiger to til fem ganger raskere i Arktis enn i resten av verden, og endringen er nært knyttet til det som skjer med havisen. 

Vi har sett det med egne øyne på seilasen mot Nordvestpassasjen, der iskartene har vist lite havis, samtidig som det er mange isfjell i havet. Isfjell som stammer fra kalvende breer. 

Albedoeffekten forsterker issmeltingen

En av hovedårsakene til den raske issmeltingen er den såkalte albedoeffekten. Når isen smelter og erstattes av åpent hav, absorberer havet mer solenergi, noe som igjen fører til oppvarming av både vannet og luften. 

Mens isen reflekterer mye av solens energi, tar havet opp nesten all energien når isen er borte. Dette varmer opp havet, som igjen smelter enda mer is. Det er det vi kaller en forsterkende feedback-mekanisme. 

Denne mekanismen gjør at selv små temperaturøkninger kan føre til at issmeltingen akselererer.

Dramatisk tap av havis

Siden satellittmålingene startet i 1979, har Arktis mistet enorme mengder havis. Hvis man ser på trenden, så har vi mistet mer enn tre millioner kvadratkilometer med is i september, som er den måneden i året med minst havis. Selv om det finnes naturlige variasjoner fra år til år, er det ingen tvil om at menneskeskapte klimaendringer er hovedårsaken til den langsiktige nedgangen.

Iskartet viser utbredelsen og tykkelsen på isen 11. august i år, basert på satellittdata. (Foto: National Snow and Ice Data Center)

Det er også viktig å merke seg at isen ikke bare dekker et mindre areal, den har også blitt tynnere. Dette gjør isdekket langt mindre robust enn tidligere.

Regionale forskjeller og nye utfordringer

Det er store regionale forskjeller i hvordan issmeltingen påvirker Arktis. I Barentshavet er det nesten ikke is i det hele tatt om sommeren, mens det dannes et ettårslag med is om vinteren. Samtidig er det fortsatt områder nord for de canadiske øyene med tykkere is, men også her har det vært betydelig smelting. Det har gjort det enklere for skipsfarten å navigere gjennom tidligere utilgjengelige områder, som Nordvestpassasjen. 

Hvis man ser på iskartene og sammenligner med for 20 år siden, er det helt klart en endring. Det har blitt mye enklere å seile gjennom.

Isbreer og kalving – en ny utfordring

På vår seilas gikk det imidlertid ikke for Statsraad Lehmkuhl å seile gjennom. Årsaken var ikke havisen, men derimot isfjell, som følge av kalvende breer. Når temperaturen stiger, øker kalvingsaktiviteten, noe som fører til flere isfjell i havet. Jo varmere det blir, jo mer aktiv blir kalvingen i sommersesongen. Dette fører til flere isfjell, som kan være en stor utfordring for skipsfarten. Selv om kalving i utgangspunktet er en naturlig prosess, har den blitt mer intensiv som følge av klimaendringene.

Under en forelesning om is om bord på Statsraad Lehmkuhl. (Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)

Fremtiden for Arktis

Arktis kan bli helt isfri i sommersesongen i fremtiden, dersom utslippene av klimagasser ikke reduseres. Det er absolutt mulig at det blir helt åpent, i hvert fall om sommeren, dersom vi fortsetter å slippe ut CO₂ i samme tempo som nå. 

Selv vinterisen, som tradisjonelt har vært mer stabil, kan bli dramatisk redusert. Det vi først vil se, er at havisen blir helt sesongbasert. På sommeren vil det være lite eller ingen is, og på vinteren vil det dannes et tynt ettårslag. Etter hvert kan også vinterisen bli mindre og mindre.

Det er likevel fortsatt mulig å bremse utviklingen. Hvis vi greier å redusere klimagassutslippene, kan vi i hvert fall stoppe trenden. De konsekvensene som nå ser ut til å akselerere, kan kanskje bli mindre alvorlige.