Mindre fedme: Norske barn nest best i Norden

Tirsdag kom den nedslående rapporten fra Nordisk Ministerråd som viser at vi har blitt et stillesittende og overvektig folkeslag. Vi bruker stadig mer tid på skjerm, samtidig som vi propper i oss altfor mye usunn mat.

– Den nyeste utgaven av NORMO NORMO Det nordiske monitoreringssystem (NORMO) er en undersøkelse av kost, alkohol, fysisk aktivitet, overvekt og bruk av tobakks- og nikotinprodukter blant voksne fra 18-65 år og barn fra 7-12 år i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.er dessverre tung lesning. Men jeg har valgt å se den som en oppfordring til handling – til å styrke arbeidet vårt ytterligere for å fremme en mer bærekraftig mat- og helsesituasjon i Norden, sier Karen Ellemann, generalsekretær i Nordisk ministerråd.Nordisk ministerråd.En samarbeidsorganisasjon for de nordiske landene som jobber med politiske spørsmål av felles interesse.

Karen Ellemann

Generalsekretær Nordisk ministerråd

• Over halvparten av alle voksne i Norden er nå overvektige (BMIBMIBody Mass Index, en måleenhet som brukes for å vurdere om en person har en sunn kroppsvekt i forhold til høyden. 25–30).
• En av fem voksne har fedme (BMI over 30).
• Ett av fem barn i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island har overvekt.
• Rundt fire prosent av barna lider av fedme.

Men det finnes lyspunkter. Og de finner vi her i Norge blant barna våre.

Den nordiske undersøkelsen om kost, alkohol, fysisk aktivitet, overvekt og bruk av tobakks- og nikotinprodukter er den tredje i sitt slag, og den siste viser utvikling og forskjeller fra ti år tilbake i tid, mellom 2014 og 2024.

Det positive er at utviklingen av overvekt blant norske barn mellom syv og 14 år ikke har hatt den samme dramatiske økningen som i våre nordiske naboland:

Foto: ELENA BESSONOVA / Getty Images

• 16 prosent av norske barn hadde moderat og alvorlig overvekt i 2014. Tallet var det samme i 2024, 16 prosent. Ingen økning.
• 2,4 prosent av norske barn hadde fedme i 2014. Ti år senere hadde 1,9 prosent av norske barn fedme. En liten nedgang.

Til sammenligning hadde 11,4 prosent danske barn overvekt i 2014. Ti år senere er tallet nesten doblet; 20,1 prosent. Antall barn med fedme var økt fra 3,9 prosent til 5,5 prosent.

På Island er andelen overvektige barn høyest. Den har økt fra 19 prosent i 2014 til 25,9 prosent i 2024. 6,4 prosent av de islandske barna har fedme.

Best i den nordiske klassen er de svenske barna. Tallet på overvektige barn var i 2014 16,2 prosent. Ti år senere viser en liten nedgang til 15,4 prosent.

– Det er veldig positivt at det ikke er noen økning i andel med overvekt og at barn med fedme ser ut til å gå ned i Norge. Dette er stort sett i tråd med Barnevekst-studien hvor andelen med fedme og overvekt i alderen 7- åringer har vært relativt stabile i Norge siden 2012, sier Nina Cecilie Øverby.

Nina Cecilie Øverby

Professor, UiA

Hun er professor i samfunnsernæringsamfunnsernæringEt fagområde som fokuserer på hvordan kosthold og ernæring påvirker helsen til befolkningen som helhet. og ernæringsepidemiologiernæringsepidemiologiStudiet av hvordan kosthold og ernæring påvirker forekomsten og fordelingen av sykdommer i befolkningen. ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder.

– Tallene fra Island og Danmark er både overraskende og urovekkende, sier hun.

– Hva kan være årsaken til at Norge har klart å stabilisere tallene på overvekt/alvorlig overvekt og opplever en nedgang i antall barn med fedme?

– Overvekt og fedme har sammensatte årsaker, og det er vanskelig å skulle peke på helt spesifikke ting som er grunnen til dette. Hvis man leter etter årsaker, så må man kanskje se tilbake på utviklingstrekk i samfunnet helt tilbake til disse barna lå i mors liv. I Norge har vi i denne perioden hatt en tydelig folkehelselov som kommunene er forpliktet på, tydelig folkehelsepolitikk og har retningslinjer for kosthold i barnehager og skoler.

– NORMO-rapporten viser at kvaliteten på kostholdet har falt siden 2014. Lavere inntak av plantebasert mat og mer usunn mat. Inntak av frukt, grønt og fisk er fortsatt under anbefalte nivåer. Du har forsket på barns matvaner. Hva er din største bekymring?

– Det er ekstra viktig hva barn og unge spiser med tanke på at de er i rask vekst og utvikling. Et variert kosthold med grove kornprodukter, melk, frukt og grønnsaker er viktig for nåværende og fremtidig helse. Det er uheldig at det er en nedgang i frukt og grønnsaker i de nordiske landene, og at det er en økning i usunn mat. Det kan virke som om Danmark har en tydelig økning i godteri og snacks i den aldersgruppen, noe som kan forklare noe av forskjellen mellom landene når det gjelder overvektsutviklingen.

Foto: Getty Images/iStockphoto

– Det er supergledelig, dersom det er hold i disse tallene, sier Hanne Nissen Bjørnsen, avdelingsdirektør for nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Folkehelseinstituttet (FHI).

Hanne Nissen Bjørnsen

Avdelingsdirektør i FHI

– Jeg mener at det er avgjørende at vi i Norge har en universell helsefremmende og forebyggende tjeneste med skyhøy oppslutning i befolkningen. En helsetjeneste som når nær hundre prosent av barn og unge med fokus på å fremme god helse og forebygge uhelse som for eksempel overvekt og fedme, sier hun.

Deltagerne i den nordiske monitorerings-undersøkelsen ble trukket ut gjennom nasjonale befolkningsregistre og svarprosenten var lav. 19 prosent blant de voksne og 20 prosent blant barn.

Barnas resultater var avhengig av foreldrenes svar.

Forskerne gjorde også oppmerksom på at selvrapportert høyde og vekt gjør funnene usikre, fordi respondentene sannsynligvis undervurderer den faktiske forekomsten av overvekt.