Milliardbeløp forsvunnet fra Oslos uteliv

Folk drar ut senere, drikker mer hjemme og har sluttet å spise lunsj i byen. Utelivstopp er overrasket over hvor brutalt det har blitt i år.

KRAFTIG FALL: Hittil i år har Oslo-barer hatt 28 prosent mindre i omsetning enn samme periode i fjor. Dyrtiden har skylda, ifølge utelivstopper. Foto: Javad Parsa / NTB

Dyrtiden har utvilsomt satt sitt preg på hovedstadens barer og restauranter.

Tall fra BankAxept, som dekker omtrent 70 prosent av alle betalinger i utelivet, viser at omsetningen til og med oktober har sunket med 1,1 milliarder kroner sammenlignet med i fjor.

Det tilsvarer et fall på 13 prosent.

Tyngst er det for barer. Der er mer enn hver fjerde 2023-krone forsvunnet. Karl-Henning Svendsen i utelivskonsernet Noho kjenner seg igjen i utviklingen.

– Vi hadde en bra start på året, men etter det har det vært tøffe tider.

Brutalt

Han mener dyrtid og svakere kjøpekraft har skylden.

– Vi ser at folk drar sjeldnere ut, og når de drar ut kommer de senere og har drukket mer hjemme. Særlig studenter har det nok tøft. Det er dyrt å leve i Oslo.

I tillegg er lunsjen «helt død», sier Svendsen.

– Så vi ser at flere endrer åpningstider, at de ikke har åpent til lunsj lenger.

DØD LUNSJ: Flere serveringssteder har droppet lunsjåpent fordi folk ikke kommer, forteller utelivstopp Karl-Henning Svendsen. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Noho driver utesteder som Kulturhuset, Prindsens Hage, Oslo Camping, Youngs og Colonel Mustard. Svendsen forteller at de har sett seg nødt til å tilpasse seg markedet.

– Vi ser på hva vi kan kutte. Vi har tatt runder på åpningstider, sortiment og bemanning. Vi jobber kontinuerlig med hvordan vi kan klare å være attraktive i bransjen.

Svendsen sier at de hadde ventet en effekt av dyrtiden, men er overrasket over omfanget.

– Vi hadde ikke trodd at det skulle bli så brutalt. Nå må vi bare håpe på bedre tider.

Daglig leder Morten Guldvik i Skagstindgruppen opplever at folk har kuttet ned på antall øl de drikker ute. Foto: Fredrik Solstad / E24

Også utelivskonsernet Skagstindgruppen forteller om «kostnadsfokus» om dagen.

– Der man drakk fire øl før, så drikker man nå kanskje to eller tre. Det er en trend som har pågått en stund. Og det er ikke så rart, gitt den generelle prisveksten. Vi er jo en del av folks hverdagsforbruk, sier daglig leder Morten Guldvik.

Kronesmell

Samtidig som at inntektene uteblir, strever utelivsbedrifter også med økte kostnader, forteller Daniel Torkildsen Lea. Han er sjef i Oslo Handelsstands Forening (OHF).

I tillegg til generell prisvekst trekker han frem den norske kronen.

– Tidligere var det attraktivt for utlendinger å komme til Norge for å jobbe, men det opplever man ikke på samme måte lenger. Så lønnskostnader går oppover.

– I tillegg importerer vi en del av det vi selger i restaurantene våre. Alt er ikke kortreist og vinen er fortsatt fransk.

Den tidligere kommunikasjonssjefen i Høyre peker også på skatt.

– Eiendomsskatten her i Oslo har økt med 245 millioner kroner i år, og det på blå vakt. blå vakt. Det er Høyre som har byråden i Oslo. Oppsummert kan man si at alt på kostnadssiden trekker i feil retning.

Frykter flere konkurser

Resultatet kan bli flere konkurser, frykter OHF.

Dyrtiden har allerede sørget for kroken på døren for noen av byens mest populære restauranter.

I september stengte Rest. Restauranten var drevet av Jimmy Øien, som vant «Michelin Young Chef-prisen i 2022».

– Det har vært en kamp siden covid. Man ligger litt under der man burde, så når tiden går, blir det bare verre og verre, sa Øien til Aftenposten etter nyheten sprakk.

Stjernekokken Jimmy Øien så seg nødt til å stenge dørene i høst. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten

Samme måned gikk også Lille Saigon 1 konkurs. Selskapet har drevet siden 1990.

– De har slitt i noen år. De forklarer det selv med coronakrisen, at de ikke har klart å hente seg inn igjen etter det, forklarte bostyrer Thomas Berg Nordahl til Dagbladet.

I oktober kom det på plass nye eiere som skal drive videre under samme konsept.

– Jeg tror det kun er et spørsmål om tid før vi får flere konkurser, sier Lea i OHF.

– Jeg hører fra erfarne drivere at det er ordentlig tøft nå. Man gjør det man kan, men det er grenser for hvor mye av kostnadsøkningene man kan lempe over på kundene.

Han mener at det første rentekuttet «ikke kan komme raskt nok».

– Først og fremst fordi det kan gi en endring i folks mentalitet. Vi håper virkelig på et stemningsskifte i 2025. Det trenger næringen nå.