Mikkels mamma døde – så forsvant millionarven

Våren 2021:

De kaller det bare for det blå huset, stedet der de tre musketerer bor. Mikkel, mamma og mormor.

I det blå huset hadde det ikke vært en farsfigur siden Mikkels pappa sluttet å få invitasjoner til sønnens bursdager.

Men for noen år siden, fikk Mikkel et nytt familiemedlem av moren.

En liten, firbent venn. En gekko ved navn «Gekkeline». Høyt elsket av både Mikkel, mormor og mamma.

Mikkel heter egentlig noe annet, men vil ikke at folk i nabolaget skal kjenne han som gutten som skulle vært millionær. Derfor har han fått et annet navn.

Før Mikkels mamma ble syk, så livet ganske annerledes ut.

Da pleide de tre musketerer å dra på eventyr. Ut av det blå huset og hjembyen på Østlandet.

Moren kunne lage piknikkurver fylt med godsaker før de reiste. Hun var en som var flink til å finne på ting. En alle ble glad i, fordi hun var så snill.

Mikkel selv kom alltid i kontakt med folk på disse utfluktene. Sjarmerte dem med prat om alt mellom himmel og jord.

Og tok med nye historier hjem til vennene fra skolen.

Men det var da. Våren 2021 er Mikkel taus. I det blå huset er energien annerledes. Alle de ukjente som kommer og går, og som spør 12-åringen om hvordan han har det.

Fordi den ene musketeren, mammaen hans, har uhelbredelig kreft.

Etter lange dager på sykehus, er hun nå hjemme i det blå huset. Hjemme for å ha den siste tiden sammen med Mikkel og mormor.

Han sitter i sengen hennes hver dag. Passer på at hun har alt hun trenger.

I ukene før hun tar sitt siste åndedrag, sender Mikkels mamma brevet som skal få stor betydning for 12-åringens liv.

Og så dør hun fra sin eneste sønn, som snart må flytte langt av gårde.

Flyttingen

Sommeren 2021:

Mikkel husker godt dagen han ble flyttet fra hjembyen på Østlandet. Familien kjørte flere lass med klær og møbler, men Mikkel hoppet av på første runde.

Han orket ikke være med tilbake for å slukke lyset i det blå huset for aller siste gang.

Brevet moren skrev like før hun døde, ble sendt til Statsforvalteren. Det handlet om hva hun ville at skulle skje med sønnen etter hennes død.

Han kom til å trenge en ny omsorgsperson, og moren foreslo sin egen storesøster som verge. Mikkels tante.

Statsforvalteren hørte på dette ønsket og ga tanten oppdraget som midlertidig verge.

Sommeren 2021 har tanten også fått foreldreansvaret. En avgjørelse både Mikkel og mormor var enige i, da tingretten bestemte det.

13 år gamle Mikkel bor hos tanten i en by flere timer fra det blå huset.

For Mikkel minner soverommet han har fått mer om et kott. Et lite rom uten vinduer og dører – adskilt fra stuen med bare en flyttbar skillevegg og en gardin.

Mikkels tante ønsker ikke å kommentere disse beskrivelsene, fordi det er en pågående politisak.

Mikkel går på skolen i ukedagene, men sliter med å forstå medelevene sine. De har så rar dialekt, synes han.

I helgene er Mikkel hos mormor, som flyttet til en leilighet i nærheten. De gjør som de pleide da moren hans ennå var i live. Drar på utflukter. Går turer i nærområdet.

Men ukene består av flest hverdager. Og de tilbringes mest på Mikkels improviserte rom. Uten en anelse om hva som snart skal skje.

På den andre siden av skilleveggen er nemlig hans egen tante i ferd med å ta noe som tilhører han.

Mikkel lever livet på dataspill som Minecraft og Roblox. Han føler seg ensom, redd og isolert. Alle inntrykkene rundt morens død bobler på innsiden.

Han er nærest henne når han koser med Gekkeline. Den lille firbente skapningen, som plutselig føles som hans eneste venn.

I fremtiden vil han ta med seg Gekkeline og kjøpe et eget hus. Kanskje ta billappen.

På en konto står nemlig arven etter moren. En sum på over én million kroner, som Mikkel skal få tilgang på når han blir myndig.

Når en mindreårig har en formue som er så stor, skal egentlig Statsforvalteren passe på den.

Men nå tappes kontoen til Mikkel for penger. Av hans egen tante.

Og når 13-åringen blir med mormor tilbake til Østlandet etter noen måneder hos tanten, skal han få vite hvor mye penger som har forsvunnet.

Formuen

Vinteren 2022:

Mikkels mormor holder et brev mellom hendene sine.

Før hun fikk dette brevet i posten, hadde hun flyttet med Mikkel tilbake til byen der de bodde før.

Hun trodde ikke han skulle klare stort lenger, inne på rommet hos tanten. Uten venner i det virkelige liv.

Men 13-åringens relativt korte opphold hos tanten har allerede kostet han dyrt.

For når mormor viser han brevet fra Statsforvalteren hjemme i deres nye leilighet, er det som om han ser fremtiden sin fordufte.

88.986 kroner. Alt som er igjen av Mikkels arv etter moren på 1.123.521 kroner, ifølge brevet.

Hvordan kunne det skje?

Da Mikkels mamma døde, fikk tanten ansvaret for å gjøre opp dødsboet. Mikkel sto som eneste arving.

Statsforvalteren ga tanten en frist på rundt seks måneder. Da skulle det som var igjen av Mikkels arv settes på en sikker konto hos dem.

Drøye seks måneder senere, viste tantens regnskap at mesteparten av pengene var brukt opp.

140.512 kroner hadde gått til utgifter i forbindelse med begravelsen. Men resten var ikke hennes penger å bruke, ifølge Statsforvalteren.

Tanten innrømmet til Statsforvalteren at hun hadde brukt Mikkels arv. Hun sa at hun hadde lånt bort mesteparten til en venn i økonomisk krise, viser dokumentasjon NRK har sett.

Vinteren 2022 blir tantens innrømmelser starten på en lang ventetid for Mikkel.

Fremtiden

Våren 2025:

Rundt tre år er gått siden Statsforvalteren oppdaget at Mikkels arv nesten var borte.

– Hun var fæl som tok pengene hans. Hun ødela for han. Men nå har hun gjort det. Så jeg mener at hun skal betale tilbake det hun har tatt, sier Mikkels mormor.

NRK har forelagt tanten disse påstandene. Hun ønsker ikke å kommentere dem fordi det er en pågående sak hos politiet.

Ifølge dokumentasjonen vi har sett, skrev tanten til Statsforvalteren at hun ikke hadde mulighet til å betale tilbake pengene til Mikkel. Hun skrev også at hun fortsatt ventet på å få dem igjen av sin nære venn.

Statsforvalteren varslet tilsyn mot tanten og krevde pengene tilbakeført.

De valgte selv ikke å anmelde saken til politiet, men oppnevnte en ny midlertidig verge for Mikkel. Denne vergen anmeldte saken.

Nå har Mikkels mormor fått foreldreansvaret, og er hans nye verge.

Mikkel, som er blitt 16 år, har fortsatt ikke fått tilbake pengene sine. Selv om det har gått mer enn tre år siden Statsforvalteren oppdaget at de var borte.

– Advokaten vår var her en dag. Men hun sier at det tar så lang tid hos politiet. Hun venter og venter på svar. Hun får ikke gjort noe mer enn det, sier mormoren.

Politiet sier til NRK at saken ligger hos påtalemyndigheten som skal avgjøre om det skal tas ut tiltale mot Mikkels tante.

De avsluttet etterforskningen tilbake i august 2024. Likevel er ikke påtaleavgjørelsen ventet å komme før høsten 2025, på grunn av kapasitetsutfordringer.

Om og når 16 år gamle Mikkel får tilbake pengene sine, er foreløpig uvisst.

– Krever ikke spesialkompetanse

Sondre Maute Horgmo er fungerende seksjonssjef i vergemålsavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

De var de som ga tanten ansvaret for dødsboskiftet. Og som skulle passe på Mikkels arv til 18-årsdagen hans.

Det viser dokumentasjonen NRK har sett.

Horgmo ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men han kan uttale seg på generelt grunnlag.

– Er det riktig å gi økonomisk ansvar til noen uten spesielle forutsetninger, og så ikke gi veiledning og oppfølging underveis?

– Vi har ikke ressurser til å gi grundig opplæring og oppfølging til alle som oppnevnes som verge. Vi informerer skriftlig om oppdraget, og vergen kan kontakte oss hvis det er behov for ytterligere veiledning, sier Horgmo.

Han legger til at Statsforvalteren blant annet har en egen telefonlinje med saksbehandlere som jobber med skiftesaker. Saker lik den som Mikkels tante fikk i oppdrag å ta seg av.

– En verges oppgaver i forbindelse med et dødsboskifte er begrenset. Det er en oppgave som normalt ikke krever spesialkompetanse. Vi forventer at personer som påtar seg et slikt verv, tar kontakt med oss ved behov for veiledning, sier Horgmo.

Men hvor mange opplever egentlig det samme som Mikkel?

Ingen har full oversikt

I fjor var det 63.618 personer som hadde verge her til lands, både voksne og mindreårige. I tillegg kommer enslige mindreårige asylsøkere.

Det viser Statens sivilrettsforvaltnings årsrapport.

Nå kan NRK fortelle at ingen har full oversikt over hvor mange av disse som har opplevd at vergen har misbrukt pengene deres.

Det er nemlig variasjoner i hvor godt pengene blir beskyttet og kontrollert av staten.

– Verger med regnskapsplikt sender inn en vergerapport hvert år. Statsforvalteren er forpliktet til å gjennomgå 15 prosent av disse rapportene årlig, sier Horgmo.

Det er Sivilrettsforvaltningen som velger ut hvilke rapporter som skal kontrolleres.

I tillegg kan Statsforvalteren få inn bekymringsmeldinger eller avdekke underslag gjennom egen saksbehandling.

– Men det er et tillitsverv. Vi gjennomgår ikke alle regnskap, og det vil alltid være en risiko for at underslag kan forekomme. Så er det svært uheldig når det skjer selvsagt, sier Horgmo.

Håp om rettferdighet

Våren 2025:

Mikkel tviholder på Gekkeline når NRK er på besøk. Øynene hans vandrer ofte mot bakken eller ut i luften.

Gekkoen blir snart ni år. Hun kan leve minst dobbelt så lenge, forteller Mikkel.

– Vi kan ta henne med ut, men da må jeg være forsiktig sånn at det ikke kommer fugler. Jeg passer jo alltid på henne, sier Mikkel.

Over sengen på soverommet hans henger små drømmefangere. De ble tatt med fra det blå huset, og er malt med ulike sitater.

«God natt min skatt»

«Jag älskar dej, mamma»

De lar drømmer om fremtiden være i fred. Og fanger mareritt om alt Mikkel har mistet.

– Livet i det blå huset var terningkast seks. Det er liksom terningkast fem her, for det er ikke det samme som det var før. Men mormor er den jeg stoler på og kjenner.

– Da jeg fikk flytte hit, følte jeg meg endelig fri, sier Mikkel.

Sammen med mormoren pleier han å kaste ball og spille kort.

De kan sitte sammen i sofaen, se en film og snakke om gamle minner. Minner med den siste musketeren som gikk bort altfor tidlig.

– Hun hadde litt sånn... Ja, fin energi da. Jeg vil jo ikke glemme det. Selv om jeg ikke heller liker å snakke om det, for da får jeg de vonde følelsene igjen, sier Mikkel.

Mikkel håper han kan få seg en jobb som har med data å gjøre i fremtiden. Og så drømmer han om å kjøpe seg hus. Én etasje holder for han og Gekkeline, synes han.

Men mellom han og drømmen om et hus på én etasje, står den nesten tomme kontoen der arven hans en gang var.

– Jeg håper at hun betaler det tilbake. At jeg får pengene og at de er trygge. Og så, ja... At hun blir straffet for det, sier Mikkel.

– Det er jo på en måte et tyveri, eller er det ikke det?

Mikkels tante har ikke ønsket å kommentere denne påstanden, på grunn av pågående sak hos politiet.