Midtøsten på bristepunktet

ANGREP. En eksplosjon fra Tel Aviv, Israel. Foto: Tomer Neuberg / AP / NTB

Også det iranske regimet bærer et stort ansvar for eskaleringen som nå har skjedd.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Natt til fredag gikk Israel til angrep mot mer enn 100 mål i Iran med jagerfly, spesialsoldater og innsmuglede droner. Flere atomanlegg skal ha fått skader og en rekke ledere av revolusjonsgarden og atomprogrammet er drept.

Angrepet utgjør en tydelig eskalering av situasjonen i Midtøsten.

Man trenger ikke ha stor fantasi for å se for seg hvordan dette kan eskalere til en regional storkrig.

I motsetning til tidligere angrep mellom Israel og Iran de siste månedene er dette av så betydelig omfang at Iran kommer til å gjengjelde det. Da er det også grunn til å forvente at målene ikke bare er i regionen, men israelske interesser globalt. Det er også grunn til å forvente flere angrep fra Israel.

USAs utenriksminister Marco Rubio har sagt at Israel tok beslutningen om å gjennomføre angrepet alene, uten å involvere USA. USAs prioritet nå vil være å beskytte amerikanske borgere, baser og personell i regionen. Når Iran nå sier at de likevel holder USA ansvarlig for angrepet, kan det ikke utelukkes at også USA trekkes inn i konflikten i dagene og ukene som kommer.

De siste månedene har Israel møtt stadig større internasjonal kritikk for sin voldsomme bombing av Gaza, i strid med folkeretten. Tysklands forbundskansler Merz sa nylig at han ikke lenger forstår hva Israel forsøker å oppnå i Gaza, og at Israels kamp mot islamistiske Hamas ikke rettferdiggjør de omfattende sivile lidelsene. Høyre har helt siden 7. oktober 2023 understreket at Israel har en åpenbar rett til å forsvare seg mot terrorangrep fra Hamas, men at israelerne må respektere de grensene som folkeretten setter for maktbruk, på lik linje med alle andre stater. De har blant annet plikt til å beskytte sivile, skille sivile og militære mål og la nødhjelp komme inn uhindret.

I etterkant av nattens angrep er det verdt å minne om at dagens Iran er et autoritært religiøst regime, som systematisk undertrykker egen befolkning og aktivt forsøker å omforme regionen i sitt bilde.

I Midtøsten har Iran gradvis bygget opp væpnede militser i naboland som Libanon og Irak, som blant annet brukes til å true og angripe Israel. Samtidig samarbeider Iran stadig mer med autoritære stater i andre deler av verden, som deler et ønske om å undergrave demokratier og diskreditere internasjonale lover og institusjoner. Det tydeligste eksempelet på dette ser vi i Ukraina, hvor Iran aktivt støtter Russlands aggresjonskrig ved å sende missiler, droner og militære rådgivere.

Det er med andre ord ikke uten grunn at Irans atomvåpenprogram er underlagt omfattende internasjonale sanksjoner. Torsdag erklærte det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) for første gang på over 20 år formelt at Iran bryter sine forpliktelser til ikke-spredning. Teheran har økt produksjonen av høyanriket uran kraftig de siste månedene, og volumet er nå langt større enn det som trengs til sivil bruk. Det er ikke tvil om at Iran har militære målsettinger med atomprogrammet.

Et eventuelt iransk atomvåpen vil innebære stor fare, ikke bare for Israel, men også for resten av Midtøsten og verden for øvrig. Når det iranske regimet har valgt å ta atomprogrammet sitt så langt i retning av et atomvåpen som det har gjort, til tross for gjentatte advarsler og omfattende internasjonalt press, bærer det et stort ansvar for eskaleringen som nå har skjedd. Den sjette runden med diplomatiske samtaler mellom USA og Iran om atomprogrammet skulle startet i Oman kommende søndag, men lite tyder på at det møtet nå finner sted.

Uansett hva som skjer fremover må Norge og andre land støtte opp om diplomatiske initiativ som kan få både Israel og Iran til å ta et skritt tilbake og deeskalere, beskytte sivilbefolkningen og avgrense det iranske atomprogrammet.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i AI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.