Midtøsten-ekspert om USA-trussel: - En helt ny type press

1 month ago 7


 Abdel Kareem Hana / AP / NTBGRENSEN ER NÅDD: USA advarer nå Israel om at våpenleveransene kan endres dersom ikke Gazas innbyggere får nødhjelp. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

– Selv ikke amerikanere kan ta i det, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit om situasjonen på Gaza. Israels nærmeste allierte truer med færre våpen dersom ikke Gazas innbyggere får nødhjelp.

fredag 18. oktober kl. 01:00

Kortversjonen

  • USA har truet med færre våpenleveranser hvis landet fortsetter å hindre nødhjelp til Gaza.
  • Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit mener Israel er under et press det «aldri har opplevd tidligere».

Israel viser ingen tegn til å dempe angrepene mot Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza.

Nå kjører imidlertid USA en helt ny og tøffere linje mot Israel, mener jurist og samfunnsviter Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet.

– Virkemiddelbruken på Gaza er i ferd med å bli så massiv og så giftig at selv ikke amerikanere kan ta i det. Dette legger en helt ny type press på Israel, sier hun.

Bilde av Cecilie HellestveitCecilie Hellestveit

Hellestveit er ekspert på Midtøsten og krigens regler. Nå mener hun at forholdet mellom USA og Israel er inne i en ny fase. Dette handler først og fremst om USAs reaksjon på at israelske myndigheter systematisk hindrer nødhjelp til Gaza.

– Denne uken skjedde det noe spesielt: USA ber Israel om bevis på at de ikke bruker sult som våpen på Gaza, og understreker også at Israel ikke kan tolke manglende respons på instruks som noe som gjør sivile palestinere til militære mål. Nå foreligger det mange indikatorer på at Israels praksis på Gaza i tilknytning til humanitær hjelp innebærer alvorlige brudd på reglene for krigføring, sier hun.

«– USAs reaksjon tyder på at her foregår det ting som er strengt ulovlig»

– Aldri opplevd tidligere

USA ga denne uken Israel 30 dager til å øke nødhjelpen til Gaza.

«Vi skriver for å understreke den amerikanske regjeringens dype bekymring for forverringen av den humanitære situasjonen på Gaza, og ber om rask og vedvarende innsats fra din regjering denne måneden for å reversere dette», skrev USAs utenriksminister til sine israelske kolleger.

Brevet ble sendt flere dager før Israels flyangrep mot en teltleir for flyktninger på Gaza, hvor bildene gikk verden over. Flyktninger skal ha blitt brent levende i flammehavet.

 Abdel Kareem Hana / AP / NTBKOMMANDOSENTRAL: En talsperson for Israels militære sa at angrepet mot al-Aqsa-sykehuset på Gaza var et «presist angrep mot terrorister, som opererte et kommandosenter på parkeringsplassen ved sykehuset». Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

– Det som har gitt Israel handlingsrom hittil, er at de har stolt på USAs støtte i FNs sikkerhetsråd. Nå begynner Israel å nærme seg noen grenser. Vi ser et økende press fra USA og Storbritannia, som Israel aldri har opplevd tidligere, sier hun.

Hellestveit peker blant annet på at Storbritannia har stanset våpenlisenser.

Israelske myndigheter tar kravet på alvor på grunn av mangelen på militært utstyr. Israels statsminister Benjamin Netanyahu holdt krisemøte etter brevet fra USA.

Andre er ikke like positive til USAs brev. EUs utenriksminister Josep Borell mener at fristen på en måned er for lang tid.

– En måneds utsettelse mens folk blir drept i tempoet som skjer nå. Det er for mange mennesker, sa han, ifølge Reuters.

Les også: Flyktninger brent levende: - Jeg kunne høre ham skrike

Gideon Levy, kommentator i den israelske avisen Haaretz. mener at USA kun forsøker å «lette på sin egen samvittighet», skriver Aftenposten.

– Hvis de virkelig ville bedret situasjonen for palestinerne, hadde de stoppet krigen, sier han.

Innen fristen er gått ut, har USA valgt en ny president.

 EYAD BABA / AFP / NTBEt skadet barn ble tatt hånd om på al-Aqsa-sykehuset 10. oktober, etter et israelsk angrep mot et skolebygg der familier hadde søkt tilflukt. Foto: EYAD BABA / AFP / NTB

Tre mål – ulik støtte

Denne uken har flere deler av Libanon, og spesielt Sør-Libanon, blitt rammet av israelske luftangrep. Bakgrunnen for dette er at Iran angrep Israel 1. oktober, som hevn for drap på Hizbollah-topper. Hizbollah har røtter i Iran, men har størst oppslutning i Sør-Libanon.

Ifølge Hellestveit har Israel tre hovedmål for krigføringen i Libanon.

  • Rydde land

– Det ene er å rydde land nord for grensen til Israel, og skape en demilitarisert sone i Sør-Libanon.

FN-styrken Unifil har mandat til å bistå den libanesiske hæren i arbeidet med å holde den sørlige delen av landet fri for våpen og væpnede grupper som ikke er en del av hæren.

Dette har skapt gnisninger med Hizbollah-militsen, som har sine kjerneområder nettopp i sør.

– Denne FN-resolusjonen har aldri blitt respektert av Hizbollah, sier Hellestveit.

 AFP / NTBØNSKER TRYGG GRENSE MOT NORD: Derfor angriper Israel Hizbollah-posisjoner, slik de gjorde her torsdag, mot landsbyen Khiam sør i Libanon. Foto: AFP / NTB

Og dette er det mange som har prøvd å få Hizbollah med på. Her mener mange vestlige land at Israel er i sin fulle rett. Spørsmålet er hvor langt denne retten går.

Ifølge Reuters har IDF de siste ukene gjennomført gjentatte angrep mot Beiruts sørlige distrikter uten advarsler, eller etter advarsler for ett område mens angrepet har vært langt større.

Israelske angrep har drept minst 2350 mennesker det siste året og såret nesten 11.000, ifølge det libanesiske helsedepartementet. Mer enn 1,2 millioner mennesker er drevet på flukt.

 YAHYA ARHAB / EPA / NTBFÅ HAM VEKK: En plakat med bilde av Hizbollahs leder Hassan Nasrallah, som ble drept i et massivt israelsk bombeangrep i Beirut 17. september i år. Også Hizbollahs nestkomamnderende er drept. Foto: YAHYA ARHAB / EPA / NTB
  • Svekke Hizbollah

– Israel ønsker å nøytralisere så mye av Hizbollahs organisasjon som mulig, fordi de har blitt for militært mektige gjennom krigen i Syria. De har fått en mye overdimensjonert militær organisasjon, både i form av folk og materiell, sier Midtøsten-eksperten.

På dette punktet er det fortsatt mange stater som støtter Israel, forteller Hellestveit, også de som ikke støtter dem på andre områder.

  • Å gå etter palestinere i Libanon

– Dette handler om palestinere, for eksempel Hamas og PFLP-folk i Libanon. Mange mener dette er uakseptabelt. Bare fordi de har åpnet Libanon-teateret, kan de ikke bare forsyne seg av alle fiendene de måtte ha.

Read Entire Article