Meteorolog: Ser få tegn til en kald og tørr vinter

Drømmer du om dette? Prognosene viser at denne vinteren gir størst sannsynlighet for en mild og våt værtype. Foto: Stella Bugge / VG

Prognosene for denne vinteren gir størst sannsynlighet for en mild og våt værtype. Men du bør ikke stole blindt på sesongvarselet, mener klimaforsker.

• 

• Emma Fondenes Øvrebø

Fredag 15. november kl. 15:17

Noen er kanskje ikke klare for vinter helt ennå, mens andre er ivrige etter å finne frem skiene.

Onsdag kom sesongvarseletEt sesongvarsel viser de store linjene i værsituasjonen i en sesong. Det er ikke et varsel for dag til dag. for vintermånedene desember, januar og februar. Prognosene viser at det er større sannsynlighet for en relativt våt og mild værtype, sammenlignet med en kald og tørr værtype.

– Det vil ikke si at vi ikke får kalde og tørre perioder innimellom, men at vi venter mindre innslag av kalde og tørre dager enn det som er normaltNår vi refererer til hva som er normalt her, så er det perioden 1993-2016 vi bruker som sammenligningsgrunnlag. , sier statsmeteorolog Camilla Garshol Albertsen til VG.

Dette gjelder for hele landet, men Nord-Norge og til dels Vestlandet er nok mest utsatt for nedbør, ifølge Albertsen.

Sesongvarselet for denne vinteren

Siden prognosene gjelder for flere måneder frem i tid, er de noe usikre.

– Vi ser få tegn til en kald og tørr vinter per nå. Det at vi venter en mildere vinter enn normalt er ikke helt uventet med tanke på klimaendringene og at temperaturene har steget noe de siste årene, forteller meteorologen.

Foto: Gisle Oddstad / VG

Du bør ikke stole blindt på sesongvarselet, forteller klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret, Erik Kolstad.

– Prognosene er nesten alltid at det skal bli en mildere vinter enn normalt. Grunnen til det er at det man sammenligner det med, den såkalte normalen, ligger bak i tid – da det var kaldere. Temperaturen nå er høyere enn det den var i normalperioden.

<-Erik Kolstad

Klimaforsker ved NORCE og Bjerkenessenteret

Han påpeker at sesongvarselet også gjelder et gjennomsnitt over en lang periode, og at været kan svinge mye innad i den perioden. Det kan derfor være vanskelig å tolke på riktig måte, forteller Kolstad.

Videre er det vanskelig å si noe sikkert om været mer enn noen uker frem i tid.

– Men de nye 21-dagersvarslene på Yr gir ofte mer pålitelig informasjon. De blir også oppdatert hver dag.

Kolstad trekker frem vinteren 2020/2021 som et eksempel. Sesongvarselet som ble laget i november indikerte at januar ville bli mildere enn gjennomsnittet de siste 30 årene.

Men så kom det en brå stratosfærisk oppvarmingDette er et fenomen som kjennetegnes av at temperaturen i stratosfæren over polområdene plutselig øker med flere titalls grader i løpet av noen få dager. Ettersom luften ikke mottar noe solstråling om vinteren, er denne luften vanligvis kald. .

– Hvis det skjer så øker sannsynligheten veldig for at det blir kaldt. Allerede julen 2020 kunne man si at det kom til å bli mye kaldere i januar 2021 enn det som tidligere var varslet.

Kaldeste siden 2012

Statsmeteorolog Albertsen sier at vi nok vil se oftere høye temperaturer om vinteren fremover.

– Likevel er det ikke slik at alle kommende vintre vil være milde. Fjorårets vinter var for eksempel kald, faktisk den kaldeste vi har hatt siden 2012/2013-vinteren.

For tiden er det meldt 0 til - 1 grader i nordvest og nordøst i England, noe som er kaldere enn Nord-Norge, melder Birmingham Live. Det er sendt ut gult værvarsel for snø og is for deler av Storbritannia i starten av neste uke, skriver Sky News. I Tromsø er det derimot meldt plussgrader på mandag.

Det var snø i Oslo 2. november i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB

Tromsø har mistet 10 dager med snø om vinteren, ifølge Meteorologisk institutt. Der kommer den første snøen i snitt 17. oktober.

I snitt kommer den første snøen 15. november i Oslo. Hovedstaden har også mistet 10 dager med snø om vinteren

Den første snøen kommer i snitt 6. desember i Bergen, mens det i Trondheim er 11. november. Begge har mistet seks dager med snø.