Merkelig øgle utviklet fjærlignende pynt på ryggen

14 hours ago 6

– Mirasaura utviklet et alternativ til fjær veldig tidlig i jordens historie, sier forsker.

Den nyoppdagede arten har fått navnet Mirasaura grauvogeli. (Illustrasjon: Gabriel Ugueto)

Forskere ved det naturhistoriske museet i Stuttgart i Tyskland har oppdaget en øgle med uvanlige, fjærlignende utvekster på ryggen.

Den lille øglen, som levde i trias-tiden for 247 millioner år siden, hadde utviklet en spesiell ryggkam med individuelle, overlappende utvekster med form som fjær.

Strukturene manglet imidlertid forgreningene som er typisk for fjær, og det var ikke ekte fjær, men noe annet.

– Før vår oppdagelse var komplekse hudutvekster begrenset til pattedyr og fugler og deres nærmeste slektninger, hovedsakelig i form av fjær og hår, sier Stephan Spiekman, som ledet den nye studien, til ScienceAlert.

– Nå har vi en annen, helt forskjellig type kompleks utvekst, hos et veldig tidlig reptil.

Stephan Spiekman med et fossil av Mirasaura.

Funnet for 90 år siden

Øglen har fått navnet Mirasaura grauvogeli, som betyr Grauvogels fantastiske reptil.

Den lille øglen ble funnet av fossilsamler Louis Grauvogel i Frankrike på slutten av 1930-tallet. Fossilsamlingen hans har vært i familien før den ble donert til det naturhistoriske museet i Stuttgart i 2019.

Den merkelige ryggkammen ble først tolket som en fiskefinne eller insektvinge. Ved nærmere undersøkelse oppdaget forskere ved museet at kammen var festet til ryggen på et lite reptil.

De har nå beskrevet den nye arten i tidsskriftet Nature ved hjelp av to skjeletter og 80 fossile fragmenter av ryggkammen.

– Mirasaura utviklet et alternativ til fjær svært tidlig i Jordens historie, lenge før dinosaurene. Det er noe vi ikke hadde forventet, og som vil stimulere til diskusjon og videre forskning, sier reptilekspert Rainer Schoch, som også var med på studien, i en pressemelding.

Reptilen med det som så litt ut som en fuglevinge, lenge før fuglene ble til.

To raringer

Forskerne fant it at Mirasaura hørte til i gruppen drepanosauromorfer, insektspisende reptiler som antagelig levde i trær. De hadde fingre og hale som var tilpasset klatring.

Øglen levde for 247 millioner år siden i trias, kort til etter den største masseutryddelsen i jordens historie og før de første dinosaurene og pattedyrene.

Mirasaura kaster lys over en annen beslektet reptil med merkelige utvekster som forskere har stusset over: Longisquama insignis.

Dette reptilet, som levde for rundt 235 millioner år siden, hadde også lange strukturer som stakk ut fra ryggen. Det har vært forslått at utvekstene fungerte som en fallskjerm. Enkelte forskere mente at det var fjær og at reptilet kanskje var i slekt med fugler, skriver The New York Times.

Det er nå bevist at fugler stammer fra dinosaurer. Sammen med Mirasaura hadde Longisquama utviklet noe annet, som hverken var fjær, skjell eller hår.

– Hovedbudskapet i arbeidet til Spiekman og kollegene er at den evolusjonære utviklingsevnen til reptilhud er langt merkeligere enn man tidligere har trodd, skriver Richard Prum, som forsker på evolusjonen av fjær, i en kommentarartikkel i Nature. Han har ikke deltatt i studien.

Longisquama insignis, en annen reptil med merkelige utvekster.

– Evolusjonen eksperimenterte

Utvekstene ble ikke brukt for å fly med eller for å holde på varmen. Forskerne tror isteden ryggpynten ble brukt for å vise seg fram for artsfrender.

Spiekman sier til ScienceAlert at han tror ryggkammen kan ha vært laget av keratin, det samme som i negler, hår, fjær og skjell, men det må undersøkes nærmere.

Forskerne påviste også melanosomer, små strukturer som lager pigment eller farge til hår, hud eller fjær. Melanosomene lignet mer på de man finner i fjær enn i hud og hår.

Flere synes det det nye funnet er spennende.

Paleontolog John Long ved Flinders University i Australia betegner øglen som et forbløffende vesen.

– Det viser at evolusjonen eksperimenterte med hvordan man kunne lage en fjær ut fra reptilhud, men at det ikke helt lyktes, sier Long til NewScientist.

Steve Brusatte, paleontolog ved University of Edinburgh er også imponert.

– Det er lenge siden jeg ble så slått i bakken av et fossilfunn, sier han til National Geographic.

Referanse:

Stephan N. F. Spiekman, m. fl.: «Triassic diapsid shows early diversification of skin appendages in reptiles», Nature, 23. juli 2025.