3 hours ago
1
Noen få ord i en melding til jobbsøkere kan være helt avgjørende.
Forskning har vist at arbeidsledige ofte vurderer sine egne sjanser til å få jobb som langt høyere enn de faktisk er. (Foto: Lise Åserud, NTB)
Forestill deg at du nettopp har blitt arbeidsledig. Kanskje har du nylig fullført din siste eksamen og er klar til å erobre arbeidsmarkedet.
Kanskje har du vært i arbeidslivet lenge, men blitt sagt opp? Eller kanskje er du bare klar for å skifte retning i livet ditt.
Du registrerer deg som arbeidssøker og trer inn i et univers av stillingsannonser, krav fra ulike instanser, kaffemøter og jobbsøknader – nervøs, men optimistisk.
Som noe av det første skal du svare på et par spørsmål om forventningene dine til jobbsøkingen. Og så kommer det en melding fra jobbsenteret.
I den står det at du er en av dem som er i risiko for å bli langtidsledig.
Hvordan reagerer du?
En slik melding har en del danske dagpengemottakere fått på et tidspunkt. Hensikten er å dempe den verste overoptimismen og sørge for at nyledige fra starten legger god innsats i jobbsøkingen.
Forskning har nemlig vist at arbeidsledige ofte vurderer sine egne sjanser til å få jobb som langt høyere enn de faktisk er.
I 2024 undersøkte danske forskere hvordan meldingen ble mottatt av jobbsøkerne.
Meldingen viste seg å skjule en overraskende forskjell mellom kjønn og alder.
Noen gir opp, mens andre står på
Bak forskningen står forskere fra Økonomisk Institut ved Københavns Universitet og Aarhus Universitet, som har delt resultatene i et arbeidsnotat.
Det vil si at forskningen ikke er fagfellevurdert, og den må derfor leses med forbehold. Et arbeidsnotat er en vanlig publiseringsform innen økonomifaget.
Undersøkelsen viser at kvinner og menn, eldre og unge ledige reagerte ulikt på å få beskjed om sin risiko for å bli langtidsledig, og at de deretter endret adferd i jobbsøkingen.
Det forteller lektor ved Københavns Universitet, Nikolaj Arpe Harmon.
Han er en av forskerne som nå har analysert registerdata fra perioden 2015 til 2017 fra danske dagpengemottakeres jobblogg.
Den noe nedslående meldingen hadde en positiv effekt på unge menn, som satte inn et ekstra gir for å skaffe seg jobb.
Men for unge kvinner som ble presentert for et fremtidsscenario som langtidsledig, ble historien en annen.
Blant de unge kvinnene førte meldingen ikke til at flere fikk jobb, men derimot til at flere gikk over til andre offentlige ytelser – særlig ved å forlenge foreldrepermisjonen, som på det tidspunktet ikke var øremerket fedre.
– Hvis kvinnene oppdager at det kan være vanskelig for dem å komme i jobb, viser denne studien at det kan oppleves som mer relevant å gjøre noe annet, sier Nikolaj Arpe Harmon.
Også eldre arbeidssøkere har større tendens til å gå av dagpenger og for eksempel over på sykepenger hvis de får beskjed om utsikten til langtidsledighet.
Slik er forskningen gjort
Studien Job Search, Overoptimism and Statistical Profiling: Can Information Provision Improve Job Search Outcomes? bygger på data fra 40 prosent av alle nyledige, danske dagpengemottakere mellom 2015 og 2017, som valgte å svare på et frivillig spørreskjema på jobnet.dk. Skjemaet var utarbeidet og sendt ut av den danske Styrelsen for Arbejdsmarked og Rekruttering.
Svarene ble kombinert med registerdata og analysert ved hjelp av et statistisk profileringsverktøy, som vurderte hvor høy risiko den enkelte borger hadde for langtidsledighet. De personene som verktøyet vurderte å være i høy risiko, fikk umiddelbart en melding om sine dårlige jobbutsikter.
For å måle effekten av dette benyttet forskerne et såkalt «regresjonsdiskontinuitetsdesign». De utnyttet at verktøyet brukte bestemte aldersgrenser (28, 29, 54 og 56 år) som avgjørende skjæringspunkter.
Ved å sammenligne personer like over og under disse grensene kunne forskerne isolere effekten av å motta den negative meldingen.
Resultatet viste at ledige som fikk informasjonen, i større grad sluttet å være arbeidsledige – men ikke alltid fordi de fant seg en jobb.
Noen ble motivert til å søke mer målrettet og fant raskere arbeid, særlig yngre menn. Andre ble derimot demotivert og forlot arbeidsledighet til fordel for for eksempel førtidspensjon, sykepenger eller foreldrepenger, spesielt unge kvinner og eldre menn.
– Kan være et godt verktøy
Nikolaj Arpe Harmon påpeker at studien først og fremst bidrar med grunnforskning på området, men mener at resultatene kan være med på å gi et mer komplett bilde av jobbsøkeres adferd.
Det gir et inntrykk av hvilke konsekvenser myndighetenes og saksbehandleres handlinger kan ha.
– Det å gi bedre informasjon om den enkeltes jobbsøking kan være et godt verktøy, men også et verktøy vi må bruke mer tid på å forstå, fordi det kan ha svært forskjellige effekter, sier Nikolaj Harmon.
Det samme mener postdoktor ved Aarhus Universitet, Marius Opstrup Morthorst, som har lest studien for Videnskab.dk:
– Det er interessant å se at det har en positiv effekt for unge menn – de setter inn støtet – mens andre grupper velger å søke andre muligheter, sier han.
– Det viser jo at noe som tilsynelatende er en liten ting – en vignett eller en e-post med noen ord om hvor du som person passer inn i statistikken – kan være ganske avgjørende.
© Videnskab.dk. Oversatt av Bjørnar Kjensli for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
English (US) ·