Mener ny prislov ikke har hjulpet kunden

Det er fortsatt like vanskelig å vite om man har gjort et godt kjøp, mener Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Ny prislov har vært gjeldende i over et år nå. Den er langt fra perfekt, mener Forbrukerrådet, Prisjakt og stortingspolitikere. Foto: Erik Flaaris Johansen / NTB

I fjor trådte nye markedsføringsregler i kraft. De sørget for en forenkling av kravene til hva som er en lovlig førpris.

– Vi har en grunnleggende forventning om at næringslivet klarer å følge de nye reglene, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Den store endringen er at butikkene ikke trenger å dokumentere en viss omsetning til førpris. I stedet sier reglene nå bare at førprisen må være den laveste prisen som produktet har hatt de siste 30 dagene.

Si at man vil selge et produkt for 50 kroner og reklamere med 50 prosent rabatt. Da kan ikke produktet ha kostet mindre enn 100 kroner den siste måneden før kampanjen.

– Det er blitt mye enklere for bransjen å tilpasse seg med disse reglene. Men så er det et enda viktigere spørsmål. Blir forbrukerne satt bedre i stand til å skjønne om et tilbud er godt?

Nei, er svaret hans.

– Reglene er tydeligere nå, men det er fortsatt like vanskelig å vite om man har gjort et godt kjøp.

Problem om man lokkes av stor rabatt

Black Week nærmer seg med stormskritt. I år faller den store handelsdagen på fredag 29. november.

Noen nettbutikker er allerede i gang med «Black Month». Blant dem er fitnessbutikken Tights.no. De selger nå blant annet et par joggesko til 349 kroner, markedsført med en rabatt på 350 kroner.

Ser man på prishistorikken på Prisjakt.no, ser man at markedsføringen er helt innafor lovverket. Skoene har kostet 699 siden 30. september, altså over 30 dager før kampanjen.

Men ser man på historikken det siste halvåret, har joggeskoens pris i 70 prosent av tiden vært 399 kroner.

Skoene markedsføres med 350 kroner rabatt. Tilbudsprisen er 50 kroner under det den for det meste har kostet. Foto: Skjermdump

Det vil si at dagens tilbud tilsvarer en rabatt på 50 kroner sammenlignet med hva skoene har kostet mesteparten av tiden.

Denne typen markedsføring er kanskje ikke så farlig om dette er noe man unsett skulle ha, mener Iversen.

– Det er et større problem om man blir motivert til å kjøpe noe man ikke hadde planlagt, fordi det tilsynelatende er et godt tilbud.

Retail-direktør Vadim Bjarkum i Tights.no-eier Netthandelsgruppen skriver i en e-post til E24 at «vi synes det er utrolig viktig med gode og forståelige regelverk, både for forbruker og bedrifter. Samtidig gjør vi vårt beste for at kunder hos oss alltid skal finne gode tilbud».

Mener loven ikke er god nok

Mange år med medieoppslag om suspekte Black Friday-tilbud har svekket forbrukerens tillit til handelsdagen. Det viser en ny undersøkelse fra Prisjakt.

Der ser man at andelen som svarer at de skal shoppe under Black Week i år har holdt seg relativt likt over tid. Én av tre svarer ja på spørsmålet.

Men de som skal handle planlegger å bruke i snitt 300 kroner mindre enn i fjor. Prisjakt-sjef Christoffer Reina mener det er et naturlig resultat av dyrtiden. De siste fire årene har andelen som svarer at de har en utfordrende privatøkonomi økt fra 14 til 23 prosent.

Blant dem som svarer at de definitivt ikke skal handle under Black Week, sier halvparten at årsaken er mistillit til butikkenes priser.

Reina mener at loven burde endres igjen. Til en førprisperiode på 90 dager og at omsetningskravet gjeninnføres.

Iversen i Forbrukerrådet påpeker at dette er regler som i første omgang kommer fra EU. Han mener myndighetene burde evaluere om den nye loven har gjort ting bedre.

– Og det burde skje før heller enn siden.

I en artikkel på Kom24 har en rekke stortingspolitikere vedkjent seg problemet. Representanter fra Høyre, Rødt og Venstre er åpne for å endre på regelverket.