Mener norske låvetak kan løse Stortingets solkraft-mål

Grisebonde Einar Storlien har fått installert solceller på fjøstaket i Hamar.

Nå produserer han strøm til egen drift. I tillegg selger han litt tilbake til strømselskapet.

Selv på en litt grå februardag har han strøm så det holder.

– Det er litt spennende å prøve. Og så er det jo et lite bidrag til å produsere en type energi som vi tilsynelatende trenger en god del mer av framover, sier han.

Dersom en bygger solkraftanlegg på alle tilgjengelige norske landbruksbygg, vil det kunne gi en strømproduksjon på mellom 5 og 7 TWh i året.

Det er en av konklusjonen i en rapport som rådgivningsselskapet Multiconsult har utført for organisasjonen Norges Vel.

Til sammenligning har Stortinget vedtatt et mål om at det bygges ut minimum 8 TWh ny solenergi i Norge innen 2030.

Det tilsvarer nesten hele det årlige strømforbruket til Oslo.

– Stort, uforløst potensial

– Det er mange store gardsbygninger i Norge. Og på takene er det et stort, uforløst potensial. Det handler bare om de rette rammebetingelsene, sier styreleder Lars Fredrik Stuve i Norges Vel.

Ved å bruke tak på landbruksbygg kan man blant annet unngå å bygge store solcelleparker der man må ødelegge natur.

Ifølge rapporten er det kartlagt nesten 600.000 landbruksbygninger på landsbasis. Over 300.000 av dem er omtalt som relevante bygg med solteknisk potensiale. Innlandet er fylket som ifølge rapporten kan produsere flest TWh, deretter følger Viken og Trøndelag.

Regjeringen har i disse dager ute en høring om deling av fornybar kraft innenfor et næringsområde. Stuve mener landbruksbygg med stort potensial for produksjon og deling av fornybar kraft må inkluderes i denne planen.

Han mener bønder som produserer solkraft bør kunne selge strøm lokalt og slippe å betale elavgift og nettleie.

Da ville produksjonen bli langt mer lønnsom enn i dag. I tillegg vil det være en invitasjon til bønder om å bygge ut solkraft.

Han viser til boligbyggelagene som har fått til en ordning der de kan dele strøm med naboer uten å bli ilagt disse utgiftene.

– Vi trenger samme ordning for landbruksbygg, sier Stuve.

– Landbruket må ta det opp

Energiminister Terje Aasland (Ap) er positiv til funnene i rapporten.

Samtidig vil han ikke nå love endrede rammebetingelser for bønder som produserer solkraft. Han peker på det årlige landbruksoppgjøret mellom staten og bondeorganisasjonene som stedet saken kan diskuteres.

– Det kan være mange spennende muligheter som gjør at man kan få realisert mer solkraft på landbrukseiendommer. Men da må landbruket ta det opp. Og så må vi komme inn i en forhandlingsposisjon eller i en dialog med landbruket om det, sier Aasland.

Grisebonde Einar Storlien skulle gjerne hatt en garantert minstepris for den strømmen han selger.

På lang sikt håper han at investeringen i solkraftanlegg har vært lur.

– Om dette lønner seg vet vi først om vel 20 år, sier han og smiler.