Se for deg at du våkner en morgen og oppdager at alle filene og systemene på PC-en din, er låst. På skjermen blinker det en melding: Du må betale penger for å få tilbake tilgangen. Mest sannsynlig må du betale i kryptovaluta, som er vanskelig å spore.
Dette er det som kalles løsepengevirus.
Politiet har mange slike saker liggende på bordet. Å finne ut hvem som står bak og hvordan de kom seg inn, tar tid. Det stjeler rett og slett kapasitet fra andre saker som venter på etterforskning.
Dette er bare ett av mange eksempler på hva teknologi gjør med Politiet.
Men... hva gjør Politiet med teknologi?
Kriminelle bedre enn politi
Teknologien skyter fart, og kriminelle er raske med å utnytte den. Politiet henger derimot ikke like godt med. I fjor fikk de kritikk fra Riksrevisjonen for å være for trege med digitaliseringen.
– Konsekvensen er at borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet, heter det i rapporten.
IT-direktør i Politiet, Catherine Janson, sier rett ut at kriminelle i dag er bedre på teknologi enn politiet.
Hun forklarer at Politiet må følge mange lover, mens kriminelle bryter dem. For kriminelle er innsatsen liten, men pengene store.
– Den store økonomiske vinningen gjør at de kan skaffe seg og bruke teknologi i et tempo som ikke vi har, sier hun.
– Som en gammel bil
Kjernesystemene til Politiet er gamle og sårbare. Janson sammenligner dem med en gammel bil.
– Vi kan skifte dekk, reparere akslingen, men vi må oftere og oftere på service, og vi bruker mer og mer kapasitet for å kjøre bilen, sier hun.
Ett av systemene Politiet er avhengig av (PO-systemet), er 31 år gammelt. Dette systemet er viktig for at politifolk skal holde oversikt, svare på anrop og sende riktige patruljer. PO-systemet ser i dag ut som det gjorde på 1990-tallet.
Førsteamanuensis Jenny Maria Lundgaard ved Politihøgskolen har gjort feltarbeid tett på PO-systemet. Hun mener at et så gammelt system er tungvint å bruke og dyrt å reparere, fordi deler av teknologien, som lisenser og lignende, er utdatert og utløpt.
– Det er litt som en mobiltelefon, bare på en mer alvorlig måte. Hvis ikke systemet er oppdatert, så virker kanskje ikke den nye appen som vi vil installere.
Hun mener utfordringen med å modernisere Politiets datasystemer, er at de mange systemene ofte er avhengige av hverandre. Et system kan plutselig trenge andre systemer for å fungere.
– Man kan tenke det at man tar i bruk en enkel drone som flyr, men plutselig trenger man en ekstra app for å motta og sende bilder, forklarer Lundgaard.
Med kunstig intelligens øker forventningene om at Politiet må følge med i utviklingen.
Hvis en person blir funnet død i et havnebasseng, og Politiet skal finne ut om det er en ulykke eller et drap, må de i dag gjennom mange prosesser fra hendelsen blir registrert til de har en analyse. Systemene snakker ikke sammen, og det påvirker produktiviteten i politiet, forteller Catherine Janson.
– Vi må manuelt frakte informasjon fra den ene løsningen til den andre. Dette er noe maskinene burde sammenstille for oss, slik at vi kan fokusere på analysen og ikke på å sammenstille dataene, sier hun.
Konflikt om penger
Politiet får midler hvert år, men Janson forteller at pengene i for stor grad går til å reparere de gamle systemene. De har ikke råd til å lage nye, moderne systemer.
– Mesteparten av budsjettet mitt går til å sikre stabil drift. Vi ender hele tiden opp med å henge etter for å fikse det gamle, sier hun.
Selv om Politiet er i gang med moderniseringen, mener Janson at det vil ta mange år å se forbedringer hvis de fortsetter i samme tempo.
– Det kan ta over 30 år, kanskje 35, før Politiet kan rekke opp hånda og si at nå er vi på et godt digitalt sted, sier hun.
Det er politidirektoratet som bevilger penger til Politiet. Ifølge Politiforum vil politidirektoratet nå «granske» pengebruken til IT-enheten og Politiets teknologiarbeid generelt.
Det skyldes blant annet at IT-enheten tidligere i år sa at de trengte 1.8 milliarder for å sikre stabil drift i 2024. Et halvt år senere mente enheten at de manglet 120 årsverk for å opprettholde stabil drift, ifølge Politiforum.
Til NRK sier avdelingsdirektør i politidirektoratet Roger Bjerke at de kaller det en «ekstern områdegjennomgang».
– Vi ser at digitaliseringen i Politiet går sakte. Det er lite helhet, og det er uforpliktende. Planene mangler finansiering, og det skyldes forhold både utenfor og i Politiet, sier han.
Publisert 14.09.2024, kl. 08.07