Mener forskere trakasserer isbjørn på Svalbard: – Vi hadde tårer i øynene mine

– Jeg hadde tårer i øynene mine. Det samme hadde alle de andre som var på båten. Det var rett og slett forferdelig å se hvordan dette ble gjort.

Det sier den australske naturfotografen Joshua Holko. Han er for tiden er på ekspedisjon på Svalbard, sammen med flere andre naturfotografer.

For noen dager siden observerte de en isbjørn på noen kilometers avstand. De fulgte med på isbjørnen i noen timer, og mener den virket rolig og avslappet.

Så kom Norsk Polarinstitutt med helikopter, for å merke isbjørnen til bruk i forskning.

– Det var en av de mest skremmende scenene jeg har vært vitne til i over 25 år med arktiske ekspedisjoner, sier Holko.

– Isbjørnen var svært stresset og livredd. Den sprang for livet, mens helikopteret fløy rundt den flere ganger med høy hastighet i lav høyde.

Holko hevder helikopteret trakasserte isbjørnen i nærmere 40 minutter, før de fikk bedøvd den og gått ned til dyret.

Han understreker at han ikke er imot at det forskes på isbjørn, men mener måten det gjøres på er forkastelig.

Kjenner seg ikke igjen

Leder for isbjørnprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars, kjenner seg ikke igjen i Holkos beskrivelse av hendelsen.

Han forklarer at de styrer isbjørnen fra avstand, for å sikre at den ikke beveger seg mot et utrygt område.

– Det er viktig for å være sikker på at bjørnen ikke går inn i farlig terreng før den sovner, sier Aars.

– Det tok litt tid med denne bjørnen, både å få den inn i riktig terreng og at vi faktisk måtte skyte to piler på den fordi den første ikke virket ordentlig.

Han sier at måten de merket isbjørnen på er standard prosedyre, og fort kan ta 30 minutter.

– Men det er ikke sånn at det er en halv time hvor bjørnen blir forfulgt, slik at den må løpe. Det ville vært veldig farlig for bjørnen, sier Aars.

– Men selve forfølgelsen der vi går ned til isbjørnen, slik bildet viser, da er det snakk om et par minutter.

Isbjørnforskeren er imidlertid klar på at dyret blir stresset når de merker den.

– Det er det ingen tvil om, men det er snakk om korte perioder.

Aars mener merkingen og måten det gjøres på er nødvendig for å trygt kunne samle inn data, og mener dataene de samler inn er viktig for å få økt innsikt om isbjørnene og hvordan det går med dem.

– Jeg tror de bruker helikopter fordi de er late

Naturfotograf Holko mener derimot det finnes mer humane måter å nærme seg isbjørn på.

– Naturfotografer trenger ikke å bruke helikopter for å finne og fotografere isbjørn. Vi går ut med snøskuter og tar oss god tid, sier han.

– Da kan man nærme seg dyret sakte, og la det bli vant med tilstedeværelsen din. På den måten kan man bedøve isbjørnen uten å stresse den.

Helko har en mistanke om hvorfor Polarinstituttet bruker helikopter.

– Jeg tror de bruker helikopter fordi de er late, og fordi det er lettere å forflytte seg over store distanser raskt, sier han.

– Da trenger de ikke å bruke tid i felt for å jobbe med isbjørnen på en måte som er mindre inngripende og stresser den mindre.

Aars sier de brukte snøskuter før, men at det ikke er den beste løsningen slik de ser det.

– Snøskuter stresser også de fleste isbjørner. Noen reagerer på opp til tre kilometers avstand, sier han.

Aars mener man da får merket færre dyr i et mindre område, og at dyrevelferden er dårligere.

– Det er ingen tvil om at det å bruke helikopter er det tryggeste, både for folk og dyr. Du har bedre kontroll og kortete jagetid når vi skal bedøve.

Mener forskere forstyrrer mer enn naturfotografer

Stortinget har nylig vedtatt endringer i Svalbardmiljøloven.

Det innebærer blant annet et forbud mot å oppholde seg nærmere enn 300 meter til isbjørn (500 meter i enkelte perioder av året).

Men forskere kan søke om dispensasjon for å gå nærmere.

Holko mener forskere påfører isbjørnen atskillig mer stress enn naturfotografer, og stusser over at regelverket på Svalbard er slik.

– Forskerne har fått tillatelse til å gjøre dette, og har gjort det flere ganger. Men selv om det er teknisk lovlig – er det ikke greit, sier Holko.

– De gjør det under forskningens dekke, uten at det blir stilt spørsmål.

Aars mener derimot at dersom de skal forske på isbjørnen på best mulig måte, er det et «nødvendig onde» at de får lov å fly så nært.

– Det er ikke vi som bestemmer lovene og hva slags lov man må følge, sier han.

– Men det finnes ikke noe alternativ som gir oss samme data til isbjørnforskning.

Aars understreker samtidig at hvert dyr opplever dette maksimalt én gang i året.

– Viktig å vurdere behovet

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kristoffer André Hansen, sier det er viktig at isbjørn ikke utsettes for mer forstyrrelser enn nødvendig.

Det er Sysselmesteren som vurderer søknadene om dispensasjon. Hansen viser til at forskning på isbjørn er viktig, og at de store områdene krever bruk av helikopter.

– Dette kan forstyrre dyrene, men er noe som gjøres for å skaffe den kunnskapen forvaltningen trenger. Departementet er enig i at det er viktig å vurdere både behovet og omfanget av forskningen, sier han.