– Alle nye innovative kryptoprosjekter flytter ut av Europa. Det er ikke noe poeng å prøve å starte her.
Advarselen kommer fra Torbjørn Bull Jenssen, gründer av den norske kryptobørsen K33.
I 2024 begynte EU å rulle ut sin nye kryptoregulering Mica. I fjor kom den til Norge.
Jenssen mener kryptoreguleringen fra EU er så omfattende at det i praksis skaper et monopol for de etablerte aktørene.
– Det blir fryktelig dyrt og vanskelig for nye aktører å etablere seg, sier han.
Han legger ikke skjul på at det isolert sett kan gagne K33.
– Men samfunnet blir skadelidende når nyetableringer kveles ved fødselen.
Les også
Den kommende krypto-apokalypsen
Og mens EU mener at Mica vil føre til mer trygghet for kryptoinvestorer, opplever Bull Jenssen en papirmølle som ikke gir reelle bedringer.
K33 har fått rundt 25 nye prosedyrer som følge av Mica. Selve tjenesten og den reelle driften er uendret.
– Vi redegjør, logger, tracker, skriver.
Skrivebordsbyråkrater
Det er ikke bare de 166 tettskrevne sidene i MiCA som skaper hodebry. Regelverket utløser også andre EU-regler, som han mener i noen tilfeller motstrider hverandre – og viser til følgende eksempel:
For å oppfylle EUs tekniske standarder, må Torbjørn Bull Jenssen gjøre noe som strider mot fornuftig IT-sikkerhet: Han må ta sensitive personopplysninger ut av et kryptert system og sende dem usikret på e-post.
Han mener noen krav, tolket bokstavlig, er «absurde»:
– Det forventes at vi skal ha kontroll på leverandørene våre – og da må vi i praksis sjekke at selskaper som Google og Amazon har tilfredsstillende sikkerhet.
Han understreker at bransjen trenger tydelige regler for å hindre hacking, tap av kundemidler og svindel. Samtidig mener han EUs regelverk ikke oppnår dette.
– Regelverket er skrevet av skrivebordsbyråkrater som ikke vet hvordan man driver med IT-sikkerhet i praksis.
– Vi har fått et uendelig berg av detaljkrav der det fort blir viktigere å huke boksene riktig enn å
faktisk oppnå intensjonen bak reguleringene, sier han.
Ba om utsettelse
Da Mica trådte i kraft i juli i fjor, hadde Finanstilsynet frist til årsskiftet med å behandle søknader fra kryptoaktører som ville fortsette driften. Det rakk de ikke.
Omfanget og kompleksiteten var større enn antatt, og tilsynet mottok åtte søknader, noe som var flere enn ventet. Fristen ble derfor forlenget med seks måneder.
– Vi forstår at regelverket er omfattende og komplekst. Det gjelder både for aktørene
der ute, men også for Finanstilsynet, sier Pernille Engelstad som leder Mica-teamet i Finanstilsynet.
Tilsynet er imidlertid ikke enig i at detaljstyringen er unødvendig, blant annet fordi kryptobransjen forvalter store verdier og trenger tydelige sikkerhetskrav.
Tilsynet avviser også at Mica hemmer innovasjon. Engelstand påpeker at et felleseuropeisk regelverk bidrar til å sikre like spilleregler for alle.
Kryptoskandaler
EU vedtok Mica etter flere kryptoskandaler, blant annet da kryptobørsen FTX kollapset i 2022. FTX-grunnlegger Sam Bankman-Fried ble senere tiltalt for å stjålet oppmot 10 milliarder dollar fra kundene sine.
Flere aktører ba om mer regulering av bransjen.
Mica skal blant annet sikre at kundemidler holdes atskilt fra selskapets egne midler, at utstedere av stablecoins har tilstrekkelige reserver og at aktører kan underlegges tilsyn og sanksjoner.
Samtidig er det flere som mener at reguleringene i EU har gått for langt. Under World Economic Forum i Davos sa Tysklands forbundskansler Olaf Scholz at EU har blitt «verdensmester i overregulering».
– Det må ta slutt, sa han fra scenen.
Mario Draghi er inne på det samme i sin mye omtalte «Draghi-rapport».
Cowboyvirksomhet
Torkel Rogstad, gründer av den norske kryptobørsen Bare Bitcoin, stemmer i:
– Man får et inntrykk av at det sitter folk nede i Brussel som synes det er gøy å skrive masse sider. Det er et salig virvar av lover og regler som peker på hverandre, sier han.
Rogstad mener regelverket er designet for store institusjoner, ikke små norske aktører. Selv er Bare Bitcoin et team på tre og ansatte nylig en jurist for å håndtere Mica.
Han mener også at det er de store kryptobørsene utenfor Europa som tjener på EUs reguleringer, blant annet fordi reguleringene skaper friksjon i tjenestene.
– Verdens største kryptobørs, Binance, er cowboyvirksomhet herfra til månen. Det er aktører som Binance som tjener på at reguleringene dytter enda mer aktivitet ut av Europa.
Vil ha regler og konsekvenser
Bull Jenssen mener det er en misforståelse at alternativet til omfattende EU-reguleringer er frislipp.
Før Mica kom, var bransjen tatt inn under hvitvaskingsloven og generelle selskapslover.
Det han etterlyser, er ikke fravær av regler, men presise, tydelige og strenge rammer – kombinert med reelle konsekvenser ved brudd.
– Vi trenger en langt mer prinsipiell tilnærming – og la incentivene om å ikke bli tatt for
brudd være det som sikrer etterlevelse.

1 hour ago
3







English (US)