Matbud utvist fra Norge: – En økende tendens

I starten av januar ble en mann stansa for å ha kjørt mot kjøreretninga på Grønland i Oslo.

Mannen var på vei for å levere mat for Wolt da han ble stoppa av en politipatrulje.

– De gjorde undersøkelser om hvorvidt vedkommende hadde gyldig arbeidstillatelse i Norge, sier leder Rune Solberg Swahn for utlendingsenheten i Oslo politidistrikt.

Det hadde han ikke.

– Personen var fra et nordafrikansk land. Han hadde oppholdstillatelse i Romania, men ikke arbeidstillatelse i Norge, sier Swahn.

Nå er han utvist. Og han er ikke den eneste.

Tilbake i Romania

For saken stoppa ikke der. Etter videre undersøkelser fant politiet tre personer til i samme situasjon. Alle fra samme land i Nord-Afrika. Alle med rumensk oppholdstillatelse, som gjør at de kan reise til Norge. Men uten rett til å jobbe her.

De har jobba for og levert mat for Wolt via andres konto, tror politiet. To av dem ble tatt i samme bil, og jobba for den samme kontoen.

– Det er et nordafrikansk kjørelag som jobber for noen andre, for at de skal tjene penger. Det er det vi tror vi ser her.

– En av disse hadde jo bare på fire-fem dager 222 matutleveringer på Wolt-brukeren han brukte.

Alle de fire er utvist fra landet. En av dem - mannen som ble stoppa på Grønland - er tvangsreturnert. De andre måtte forlate landet nå i januar, og politiet har mottatt bildebevis på at de er tilbake i Romania.

Tre av de fire får også innreiseforbud til Norge i to år.

Wolt er takknemlige for at budene er blitt utvist. Se selskapets svar lenger ned i saken

Ulovlig arbeid

I fjor skrev NRK at politiet mistenker at kriminelle står for en organisert «import» av matbud til Oslo.

De mistenkte at flere var utsatt for lønnstyveri og kanskje til og med menneskehandel.

NRK intervjua «Alexandru», en rumensk mann som var henta hit av bakmenn i hjemlandet.

Nå, et halvt år etter, ser politiet en lignende utvikling. Men nå er de som blir henta hit ikke rumenere, men gjerne innvandrere fra land utenfor EU.

Det typiske er at en som har rett til å jobbe i Norge - for eksempel en EØS-borger - låner ut eller selger Wolt- og Foodora-brukeren sin til andre.

– Et eksempel er en rumensk borger som kan jobbe her helt lovlig. Som oppretter en konto og selger eller låner ut den kontoen til en borger fra Nord-Afrika, for eksempel, sier Swahn.

Ber om innstramming

Og tallet går ikke ned, men opp.

– I det siste synes vi i Oslo politidistrikt å ha sett en trend med økende ulovlig arbeid i matbudbransjen, sier Swahn.

Utviklinga skjer til tross for at bud-bransjen har tatt flere grep.

– Har da tiltakene ikke fungert?

– De virker, men det er dessverre ikke tilstrekkelig til å løse utfordringa, sier Swahn.

Han foreslår mer bruk av ansiktsgjenkjenning i appene som et mulig grep.

– Og så kan man jo se på andre tiltak på samfunnsnivå og hvordan hele bransjen er regulert.

Han understreker at de ikke har noen holdepunkter for å tro at de fire som nylig ble utvist har blitt utnytta eller er ofre for menneskehandel.

– Glade for at politiet sjekker

Kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt er glade for politiets aksjon.

– De sjekkene som politiet gjør, syns vi er supre, sier han.

Kamhaug sier de jobber sammen med politiet, og straks utestenger kontoer som misbrukes på denne måten.

De har krav om både arbeidstillatelse og oppholdstillatelse for sine bud, understreker han.

– Vi har rutiner på plass, vi gjør ID -sjekker. Men vi er også glade for at politiet sjekker ute på gata, og kan avsløre der hvor det finnes juks.

Ansiktsgjenkjenning, som Swahn etterlyser, brukes allerede, sier Kamhaug.

– Vi har jevnlig økt antallet ganger vi ber folk ta ansiktsbilde for å identifisere seg, sier han. Og understreker at de som misbruker Wolts kontoer er et lite mindretall.

– Så vi må passe på at vi ikke, for å ta en liten gruppe med kjeltringer, gjør arbeidsdagen veldig vanskelig for alle de andre som er lovlydige og flinke.