Martin Bech Holte med ny bok: - Klart det blir krangling!

Årets mestselgende forfatter, Martin Bech Holte, kommer allerede i høst med ny bok: «Alternativt statsbudsjett».

SUKSESSFORFATTER: Martin Bech Holtes sakprosabok om norsk økonomi er årets mesr solgte. Allerede i høst kommer en oppfølger. Foto: Tore Kristiansen / VG

Intet mindre.

– Klart det blir krangling, erkjenner han

– Men jeg tror det blir mer politisk krangel denne gang, sier 46-åringen som på etterjulsvinteren 2025 skaket opp norske sosialøkonomer med sin analyse av «Landet som ble for rikt».

Fortellingen om «hvordan Norge endte i oljefondets felle» splittet Martin Bech Holtes fagfeller, men samlet et lesende publikum.

Etter 30 sammenhengende uker på Boklista ligger den fortsatt på tredjeplass.

SALGSSUKSESS: Martin bech Holtes debutbok ble en overasskende bestselger. Foto: Yngve Kvistad / VG

I skrivende stund har den tidligere Aker-direktøren og McKinsey-konsulentens litterære debut solgt i mer enn 60 000 eksemplarer.

Det er opplagstall vanligvis forbeholdt drevne romanforfattere som skriver sakprosa om stabling av ved.

– Undertittelen «Slik skaper vi vekst og styrker velferdsstaten» kan indikere at dette er selvhjelpslitteratur for finansministre?

– Prosjektet er å skru sammen et ekte alternativt statsbudsjett og vise hvordan det kan gjøre folks hverdag bedre, men også å forklare hvorfor det er nødvendig at noen utenfra prøver å inspirere til nye ideer.

– Økonomi er for alvorlig til å overlates til økonomer?

– Debatten etter den første boken bekreftet at mange politikere, byråkrater og faktisk også andre samfunnsøkonomer enn dem som skriver i avisen, var helt enig med meg.

– Hvis din nye bok henger sammen med den første, er vel hovedgrepet massive skattelettelser; var det ikke 300 - 400 milliarder du sa det var mulig å kutte? Hvorfor tror du det radikale forslaget har modnet på seks måneder?

– Den viktigste pilaren i statsbudsjettet er arbeidslinjen. Det var grunnprinsippet til både Ap og Høyre på 80- og 90-tallet, og det må vi finne tilbake til. Jeg kommer med helt konkrete forslag til beskatning av arbeid, inspirert av landene rundt oss i Norden. De har gjort ting de siste 15 år som har fungert svært bra. Svenskene har for eksempel økt sin arbeidsinnsats med ti–tolv prosent i forhold til nordmenn.

– Hvordan skal skattereformen finansieres?

– Med kostnadskutt i offentlige utgifter, investeringsprosjekter og innkjøp til det offentlige. Over tid, når arbeidslinjen er styrket, reduseres også kostnadene til uførhet, arbeidsavklaringspenger, sykdom og så videre. Da kan det bli en selvforsterkende, positiv spiral.

Foto: Tore Kristiansen / VG

Martin Bech Holte avviser at han har en partipolitisk agenda, men vedgår gjerne at hensikten med å skrive bøker er politisk innflytelse.

– I Norge har vi underlig lett for å glemme at vi er i en særstilling. Det er en særstilling vi ikke evner å omsette til muligheter. Jeg ønsker ikke å bli tatt til inntekt for den ene eller andre politiske side, men jeg ønsker å inspirere politikerne til å se disse mulighetene. Mitt håp er at forslagene jeg kommer med skal skape debatt, og på sikt, en varig endring slik at vi klarer å ivareta velferdsstaten.

– Er du sikker på at du definerer velferdsstaten på samme måte som politikerne?

– Jeg har observert at det finnes politikere et stykke ut på venstresiden som tillegger velferdsstaten egenskaper og oppgaver godt utenfor velferdsstatens ansvarsområde. Poenget må være å gjøre velferdsstaten mest mulig robust. Hvis ikke smuldrer den opp, og da kommer den ingen til nytte.

Budskapet i «Landet som ble for rikt» var gjenkjennelig liberalistisk, og forfatteren fikk mange omfavnelser fra høyresiden.

Men den som leste hele boken, og ikke bare overskriftene den skapte, oppdaget at de eneste Bech Holte frikjente i sin beretning om hvorfor norsk økonomi hadde stagnert, var et knippe sosialdemokrater med tidligere statsminister Jens Stoltenberg i spissen.

– Siden den gang har Stoltenberg vendt tilbake til norsk politikk, og du sa til E24 i den forbindelse at hans retur som finansministre var «en gave til landet». Mener du fortsatt det?

– Det jeg skrev i boken var at Stoltenbergs første regjeringsperiode var en helt utrolig god regjeringsperiode når det gjaldt økonomisk politikk. Og så straffet velgerne ham for det. Ap gjorde sitt dårligste valg på 100 år i 2001. Det har han ikke glemt.

Ifølge Martin Bech Holte er det ingen andre mennesker i Norge som bedre forstår spillerommet som Ap må manøvrere innenfor, og hvilket trykk LO legger på Arbeiderpartiets politikk.

– Han forsøker, slik jeg ser det, å bevege ting i riktig retning – innenfor en gitt ramme – uten å ta for stor risiko. Og det tror jeg dette eksperimentet på beskatning av arbeid for unge arbeidstagere er et eksempel på. Jeg tror han vet at egentlig kunne vi bare hoppe i det, fordi erfaringen med jobbskattavdrag som det heter i Sverige, er så god. Men han tør ikke, fordi LO vil ikke snakke om lavere skatt. Derfor innfører han et eksperiment, og der ligger det dessverre mange feller og mye tapt tid.

Eksperimentet Bech Holte snakker om er regjeringens forslag til en forsøksordning med fradrag i arbeidsinntekt for unge mellom 20 og 35 år. De som trekkes ut i forsøket, vil få lavere inntektsskatt i forsøksperioden. Hensikten er å få en mer kunnskapsbasert politikk for å få flere i arbeid.

– Så nå er du er skuffet over helten fra din første bok, er det slik å forstå?

– Han viser ikke det lederskapet jeg hadde håpet på, nei. Jens Stoltenberg står så sterkt i befolkningen og i LOs medlemsmasse, at han kunne ha gjennomført grepet uten å gå omveien om et diskutabelt eksperiment. Samtidig mener jeg å se at han tar ting i riktig retning og at Arbeiderpartiet blir et bedre parti med ham i rekkene.

– Du håper at han fortsetter som finansminister?

– Nei, vet du, det har jeg ingen formening om. Jeg lanserer mitt «Alternativt statsbudsjett» rett etter valget. Der har jeg konkrete forslag som jeg håper alle politikere – det være seg i posisjon, eller opposisjon – finner såpass interessante at de setter seg inn i hvordan de vil virke.

– Forventer du like mye motstand fra dine fagfeller denne gangen også?

– Det vil selvfølgelig være noen som ikke tåler at en outsider som meg tenker høyt. Men jeg tror likevel debatten blir en annen, ettersom jeg ikke skriver om det som har vært, men prøver å se fremover. Dessuten vil jeg bygge på ideene til et antall norske økonomer, noe som får frem at vi ikke er så fundamentalt uenige. Å kritisere meg vil dermed også være indirekte kritikk av andre, og da er det kanskje ikke så interessant lenger å gå etter mannen og ikke ballen.