Markert kronesvekkelse: – Trekker i retning av senere rentekutt

Kronen er svakere enn Norges Banks anslag og statsbudsjettet trolig mer ekspansivt enn først antatt, ifølge økonomer.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på Norges Banks rentemøte i september. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Den norske kronen svekket seg videre onsdag. Torsdag formiddag handles en euro for 11,88 kroner. En dollar koster 10,95 kroner, ifølge dataleverandøren Infront. Det er det svakeste nivået siden august.

– Kronen har igjen begynt å utvikle seg svakere enn antatt av Norges Bank. Dette gjør situasjonen vanskeligere for Norges Bank og trekker i retning av senere rentekutt, skriver Handelsbanken i en morgenrapport.

I tillegg vurderes statsbudsjettet noe mer ekspansivt enn tidligere antatt, ifølge DNB Markets. Det styrker banken i troen på at det ikke blir noe rentekutt før mars.

– Holder fingrene fra fatet

Handelsbanken mener kronesvekkelsen må sees i sammenheng med styrking av den amerikanske dollaren.

– Det er to faktorer som bidrar, sier rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i banken til E24.

Det ene er den relative styrken til den amerikanske økonomien.

– Med det mener jeg USA sett opp mot de to andre store regionene som eurosonen og Kina, sier han.

Senere torsdag er det ventet rentekutt i eurosonen, blant annet på grunn av svak økonomisk aktivitet og markert nedgang i tysk industri.

I tillegg er det skuffelse i kinesiske markeder, etter at nye stimulansetiltak fra myndighetene torsdag nok en gang var under markedets forventninger, forklarer Knudsen.

– På den andre siden er amerikanske nøkkeltall gode. Så det skillet blir bare mer og mer tydelig.

Den andre faktoren handler om geopolitikk, ifølge Handelsbanken-strategen.

– Det handler om preferanser markedet har inn mot det amerikanske valget. Det er så åpent, men vi ser et lite signal om at Trump kan gå av med seieren. Valget begynner å nærme seg, og man gjør disposisjoner i forhold til det.

I tillegg er det ventet svingninger i markedet, som går i favør av dollaren.

– Da er det litt sånn at man holder fingrene fra fatet på norsk krone. Og særlig også i en situasjon hvor oljeprisen har falt noe denne uken, selv om den har flatet noe ut nå, sier Knudsen.

DNB: Trolig mer ekspansivt budsjett

Mens sentralbankene i USA og Europa har begynt å kutte rentene, vil Norges Bank holde renten i ro på 4,5 prosent frem til mars. Det er også forventningene fra flere banker.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets har regnet på statsbudsjettets budsjettimpulsbudsjettimpulsEn indikator på hvor mye regjeringens budsjett vil påvirke økonomien, enten ved å stimulere den eller bremse den ned..

Regjeringen foreslår å overføre 11,7 milliarder kroner fra Statens Pensjonsfond Norge (SPN), også kalt Folketrygdfondet.

– Justert for overføringene fra SPN ville impulsen vært 0,8 prosentpoeng. Da begynner avstanden til Norges Banks anslag på 0,3 prosent å bli tydelig, skriver Aamdal.

Han mener det tyder på at budsjettet er mer ekspansivt enn budsjettallene viser, og at Norges Bank har undervurdert den finanspolitiske impulsen.

– Det styrker oss i troen på at det ikke kommer rentekutt før mars neste år, selv om inflasjonen skulle komme ut litt lavere enn Norges Bank anslo, heter det i morgenrapporten.

Stigende renteforventninger

I den siste rentebanenrentebanenNorges Banks prognose for fremtidige styringsrenter fra Norges Bank ligger det inne en liten sannsynlighet for et rentekutt i desember.

– Vi ser at rentemarkedet har begynt å prise bort et kutt her hjemme før jul, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Også han påpeker at statsbudsjettet vurderes å være noe mer ekspansivt enn først antatt, i tillegg til at kronekursen svekker seg.

– Det er klart vi ikke skal overdrive differansen, men den (kronekursen, journ.anm.) er litt mer signifikant enn hva Norges Bank har lagt til grunn. Nå stiger også renteforventningene hos Norges handelspartnere. Det bidrar til å trekke opp, sier Hov.

At rentemarkedet ute har tatt seg opp, kan også ha sammenheng med at det ser ut til at Trump vinner noe mer terreng, ifølge sjeføkonomen.

– Markedet priser inn at det er forventet en litt mer inflasjonsdrivende politikk under en Trump-administrasjon.