Markedsetterforskning kan gi billigere julemat

Foto: Frode Hansen / VG / NTB

Ved å gi sterkere muskler til Konkurransetilsynet kan vi skape bedre forhold i matmarkedet.

Dette er en kronikk

Julen nærmer seg, og for mange nordmenn er dette tiden for å fylle handleposene med de beste råvarer. Men svak konkurranse i norske matbutikker kan føre til høyere priser, lavere utvalg og dårligere produkter. Ved å gi sterkere muskler til Konkurransetilsynet kan vi skape bedre forhold i matmarkedet.

Det er krevende å komme seg inn i norske butikkhyller. Det har flere dagligvareutfordrere og gründere opplevd. Tre store aktører styrer i dag over 90 prosent av markedet.

Denne uken behandler Stortinget et nytt lovforslag som skal gjøre endringer i konkurranseloven.

Endringen gir Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn i konkurranseproblemer før det er påvist et direkte lovbrudd mot konkurranseloven.

Verktøyet skal kunne brukes mot store og alvorlige konkurranseproblemer på tvers av markeder. Markedsetterforskning innebærer at Konkurransetilsynet, etter en grundig undersøkelse, kan treffe tiltak for å styrke konkurransen hvis det avdekkes alvorlige konkurranseproblemer.

Dersom en aktør blir altfor dominerende, skal det være mulig for Konkurransetilsynet å studere aktøren før det er gjort et direkte brudd på konkurranseloven.

Mitt håp er at dette vil føre til at tilsynet kommer raskere i gang med å undersøke hvordan man kan styrke konkurransen, og at sakene kan behandles raskere.

Et ferskt eksempel på hvor lang tid det kan ta, er prisjegersaken. Her fikk tre dagligvareaktører en bot på til sammen nesten 5 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid. Samarbeidet har foregått siden 2011. Saken er fremdeles ikke avklart i rettssystemet, og har tatt mye tid og ressurser for tilsynet.

Med et etterforskningsverktøy kan Konkurransetilsynet studere saker før det er påvist brudd på loven. Tiltak tilsynet foreslår skal ikke gå lenger enn nødvendig, og det er mulig å klage på vedtak.

Et markedsetterforskningsverktøy er allerede innført i land som Storbritannia, Island og Tyskland. Dette har spart forbrukerne i Storbritannia årlig for 10 milliarder kroner. EU jobber også med å utvide sitt verktøy fra å gjelde kun digitale markeder til å bli et generelt verktøy for alle bransjer.

Arbeiderpartiet har tidligere trukket fram dagligvarebransjen og digitale markeder som eksempler på bransjer vi mener kunne vært under Konkurransetilsynets lupe. Men det er viktig å understreke at verktøyet skal bidra til sunn og god konkurranse i alle bransjer.

Høyre har varslet at de vil avvise lovforslaget på Stortinget om å gi Konkurransetilsynet større muskler. I sitt alternative budsjett foreslår de å kutte 1.4 millioner til Konkurransetilsynet, samt å legge ned Dagligvaretilsynet som de selv opprettet.

Vi har hørt Høyre si at de er opptatt av god konkurranse i dagligvaresektoren, men de stemmer likevel ned saker som skal bidra til dette. 

Det nye verktøyet føyer seg inn i rekken av tiltak som regjeringen tidligere har lagt fram gjennom sin 10-punktsplan for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken.

Allerede har vi gjennomført en rekke utredninger av hvor pengene blir av, omfanget av såkalte «egne merkevarer». Vi har satt en stopper for prissignalisering i media og forbyr nå butikker i å hindre konkurrenter i å bruke butikklokaler. Vi har prioritert mer penger til tilsyn som Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet. Selv om vi har gjort flere grep, har vi større ambisjoner om å styrke konkurransen ytterligere. 

Julen er en tid for å dele og for å komme med ønsker.

Jeg ønsker meg et 2025 der folk kan leve gode liv i hele landet, og at folk får bedre råd. Ved å innfri et av Konkurransetilsynets ønsker om et nytt verktøy, kan vi også gi forbrukerne en varig gave: billigere mat, ikke bare til jul, men året rundt.