Kortversjonen
- Maria Scherffenberg, med anoreksi og PTSD, kan ikke motta måltidsstøtte og pleie fra mannlige ansatte grunnet traumer.
- Nordre Follo kommune har flere ganger sendt mannlige pleiere, til tross for hennes ønske og faglige anbefalinger om kvinnelige pleiere.
- Kommunen har beklaget, og beskriver det som lite hyggelig når brukere ikke er fornøyde med helsetjenestene.
- Helseledelsen i kommunen vil ikke kommentere Scherffenbergs sak spesielt.
- Scherffenberg ønsker Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for å kunne velge sine pleiere selv, dette vurderes nå av kommunen.
Maria fra Kolbotn var en lovende skiskytter i ungdommen.
Trening og konkurranser var en vesentlig del av livet.
Samtidig, i tenårene, overtok spiseforstyrrelsene, anoreksien mye av tilværelsen.
Den har festet grepet mer eller mindre i 20 år. Og med fornyet kraft den siste tiden.
Maria forteller at sykdommen på en måte sier til henne: Nei, du skal ikke spise.
Daglig trenger hun hjelp til å få i seg mat. Og holde på den.
Men Maria blir stiv og livredd når mannlige pleiere nærmer seg henne.
Hun har tidligere politianmeldt to tilfeller av seksuelle overgrep fra menn. Det foreligger ikke rettsbehandling og domsavsigelser om tilfellene. Men på grunn av dette foreligger det faglige anbefalinger om at hun bør behandles av kvinnelige pleiere.
– Jeg klarer ikke- og tør ikke være alene sammen med menn som skal yte meg måltidsstøtte eller pleie. Det er veldig traumatiserende for meg, sier Maria til VG.
– Derfor må jeg stole veldig på den som hjelper meg. Den skal jo si: Det er lov. Det er greit. Når jeg da er livredd for at menn skal være alene med meg - da går det ikke for meg å åpne opp for en som skal være sammen med meg på mitt mest sårbare. Du må ha full tillit, understreker hun.
Statsforvalteren påpekte 25. april i år at Scherffenberg på bakgrunn av traumer knyttet til overgrep har behov for forutsigbarhet. Kjent og kompetent personale er spesielt viktig for Maria.
– Trenger beskyttelse
I tillegg har spesialist innen psykiatri og spiseforstyrrelser, Laila Sundgot Schneider i sin spesialisterklæring om Maria Scherffenberg, understreket behovet for at kommunen legger til rette for å beskytte henne mot å være alene med menn.
Likevel har Scherffenberg de siste årene opplevd en rekke ganger at mannlige pleiere fra Nordre Follo kommune møter opp hjemme hos henne for å yte helsehjelp og måltidsstøtte.
Maria Scherffenberg har diagnosen PTSD i tillegg til anoreksi, og opplever at forutsigbarhet og kontinuitet er svært viktig i oppfølgingen av henne.
Men det er slett ikke alltid hun opplever det i hverdagen.
På nyåret i år - mellom 9. og 17. januar hadde hun i alt 17 forskjellige personer som oppsøkte henne på vegne av kommunen. Flere av dem menn, viser Marias egen loggføring.
– Ordningen var tidligere mye mer fleksibel og tilrettelagt etter mine behov som bruker. Så begynte det å bli en del innskrenkninger. Og jeg fikk også et tilbakefall. Da ble jeg møtt med at jeg måtte ta mer ansvar selv. Jeg har sagt i fra, og det er jeg ikke så sikker på at kommunen liker, sier Maria Scherffenberg til VG.
Hun opplever at kommunen har forsøkt å definere henne som vanskelig. I stedet for å prøve å følge opp det hun har har vedtak om at hun har krav på.
Kommunen beklaget
I et møte mellom Scherffenberg og kommunens ledelse innen helse, 8. august i fjor, går det frem av møtereferatet at kommunen måtte rekruttere flere ansatte for å oppfylle hennes ønske om «helst ingen menn».
Kommunens direktør for helse og mestring, Kjersti Vevstad og områdeleder René Gjøg, beklaget i samme møte at kommunen ikke hadde innfridd brukerens viktigste ønsker. Dette til tross for flere påminnelser fra Maria selv.
I spesialisterklæringen skriver Scherffenbergs psykiater og ekspert på spiseforstyrrelser, Laila Sundgot Schneider, at kommunen ikke har lyttet til de medisinske faglige råd om hva Scherffenberg trenger av bistand.
VG har sett dokumentasjonen det refereres til.
– Kommunen har gjentatte ganger likevel likevel valgt å sende mannlige tjenesteytere for måltidsstøtte til pasienten i hennes eget hjem. Pasienten har ikke åpnet døren når mannlige tjenesteytere har ringt på dørklokken. Dette har ført til at pasienten heller ikke har mottatt måltidsstøtte og tjenestetilbudet er ikke forsvarlig, skriver Sundgot Schneider.
Hun legger til at det har vært en ekstra belastning for brukeren at kommunen «ikke har beskyttet henne for de psykiske komplikasjonene hun har levd med i etterkant av tidligere overgrep.»
Blant disse konsekvensene er spiseforstyrret adferd, selvskading, depresjon samt sosial tilbaketrekning og angst.
– Det måtte gå galt
I ungdommen, da Maria var aktiv skiskytter, trente hun knallhardt, og sov kun to timer hver natt.
Det måtte gå galt, skrev Aftenposten for snart 15 år siden.
Etter opplevde overgrep, ble det spesielt viktig å trygge henne. Et behov for forutsigbarhet i behandlingen - blant annet ved at kun kvinnelige ansatte oppsøkte henne, ble understreket av Statsforvalteren så sent som sommeren 2023.
Bak seg hadde hun en rekke innleggelser på sykehus, gjerne spesialavdelinger for folk med spiseforstyrrelser.
Statens tilsynsmyndighet påtalte også i juli i fjor at kommunens manglende forutsigbarhet i personellbruk er negativt for Maria.
Seksjonssjef Anette Asbjørnsen og seniorrådgiver Ingvill Evensen i helsevdelingen hos statsforvalteren i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud, skrev i sitt vedtak om klagesak at Maria over en lengre periode hadde vært syk - og med en nylig forverring på forsommeren 2023.
«Samt at hun har traumer etter overgrep (...). Vi anser derfor at forutsigbarhet i form av kjent og kompetent personale , samt avtalt tidspunkt for hjelp er avgjørende for forsvarligheten av tjenestetilbudet,» skrev statsforvalteren.
Kjersti Vevstad er direktør for helse og mestring i Nordre Follo kommune, som har ansvaret for pleie og måltidsstøtte for Maria Scherffenberg.
Hun er forelagt Marias opplevelse og kritikk av kommunens tilbud og oppfølging.
I tillegg har hun mottatt flere spørsmål fra VG om kommunens håndtering, om opplevelsen av manglende forutsigbarhet og behovet for kun kvinnelige pleiere.
Spørsmålene til kommunen
- Hvordan ser du som ansvarlig leder for helseavd. at en bruker har slike oppfatninger og opplevelser som her beskrevet?
- Hvorfor sender kommunen mannlige pleiere til brukeren?
- Hvordan følger kommunen opp bruker dersom menn ikke blir sluppet inn i brukers bolig?
- Hvordan kan det ha seg at bruker (som er avhengig av forutsigbarhet for å bli friskere) ikke opplever kontinuitet og forutsigbarhet fra kommunens side?
- Brukeren mener en ordning med BPA (brukerstyrt personlig assistanse) kan løse opp i situasjonen. Hvordan ser du på muligheten for dette?
- Hvordan følger kommunen opp statsforvalters befatning med saken?
- Hvordan kan saken løses og brukerens opplevelse av situasjonen og kommunens oppfølging bli bedre?
Vevstad velger å formulere en generell e-post - fremfor å svare på konkrete spørsmål og beskrivelser av Scherffenbergs situasjon.
– Der er ingen tvil om at det oppleves som lite hyggelig når kommunens innbyggere ikke er fornøyd med tjenestene kommunen leverer. Selv om bruker har fritatt kommunen fra taushetsplikten, kan likevel ikke Nordre Follo kommune kommentere enkeltsaker i media. Det er fordi vi har taushetsplikt i alle slike saker, men også fordi vi har et ansvar for å sikre ivaretakelse av kommunens innbyggere i alle situasjoner, skriver direktøren for helse og mestring.
Les resten av tilsvaret fra Kjersti Vevstad her:
– På generelt grunnlag kan vi si at vi har en bevisst strategi om at alle som trenger helse- og omsorgstjenester, skal motta dem hjemme. Parallelt med kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet vil flere av våre innbyggere kunne motta behandling fra spesialisthelsetjenesten. Vår oppgave i dette samarbeidet er å sikre at alle får nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og at alle får sine rettigheter ivaretatt.
– Dersom man mener vi gjør feil i våre vurderinger eller i utførelse, kan det påklages til Statsforvalteren. På den måten får vi enten bekreftet at vi har lagt oss på rett nivå, eller vi får vite om vi må endre på tjenestene. Hvis Statsforvalteren overprøver et enkeltvedtak, vil vi innrette oss etter det.
Etter en klage fra Maria på helse- og omsorgstjenestene fra kommunen, får hun ikke medhold fra statsforvalteren.
Det blir ikke presisert nærmere at brukeren Maria Scherffenberg ikke skal motta måltidsstøtte og pleie av menn. Men at hun har behov for forutsigbarhet i form av kjent og kompetent personale.
Vurderer BPA
– Vi vurderer at kommunens tilbud om måltidsstøtte og medisinering er egnet til å ivareta Marias behov, konkluderer statsforvalteren i et brev 25. april 2024.
VG kjenner til at Nordre Follo kommune er i en prosess der det vurderes å innfri Maria Scherffenbergs ønske om å gi henne Brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Maria er ikke i tvil om at det er det beste for henne - og noe hun kan organisere selv:
– Det kan ikke fortsette slik som nå.