Mange vil sy på bunaden selv: Ole (33) sydde hele

– Jeg hadde aldri tatt i en symaskin før. Jeg kunne ingenting om det i det hele tatt, men jeg er jo glad i å lære noe nytt, sier Ole Bakker.

Han har nettopp sydd ferdig og fått godkjent sin helt egen Østfoldbunad.

Og Bakker ser ut til å være en del av en økende trend. Flere og flere bunadsbrukere ønsker nemlig å sy hele eller deler av bunad selv.

De som er mest villig til å ta symaskinen fatt er personer under 34 år.

Det kommer fram i rapporten «Bunad nå! Status 2025» som er utarbeidet på oppdrag fra Institutt for bunad og folkedrakt.

Historiker Mette Vårdal har laget rapporten. Hun forteller at Bakker er del av en liten bølge.

– Det å sy sin egen bunad har jo egentlig gått raka veien nedover siden andre verdenskrig. Men nå er trenden i ferd med å snu.

Hun forteller at i løpet av de siste fem årene har det blir mer populært å sy egne bunader. Enten hele eller deler av den, sier Vårdal.

Sparte mange tusen

Vårdal tror at en av grunnene til at folk i stadig større grad finner frem nål og tråd har med miljøbevissthet å gjøre.

I tillegg til en økende trend for å lage ting selv.

– Det ligger en symbolverdi i å enten lage, eller få noen du kjenner til å lage en bunad for deg. Og syr du selv, så er det mange tusen kroner å spare, sier historikeren.

Skulle Ole Bakker kjøpt bunaden helt ferdig, anslår han at det ville kostet ham 80.000 kroner.

Nå har han «bare» betalt 40.000 kroner for herligheten.

– Det var litt utslagsgivende, og gjorde det økonomisk mulig for meg å skaffe seg bunad, sier Bakker.

Prisen på bunader varierer mellom 30.000 og 125.000 kroner hos ulike husflider.

Til sammen anslår han å ha brukt over 100 timer på arbeidet med bunaden.

– Det vanskeligste, eller mest tidkrevende, har vært alle broderiene på skjorta. Det har ikke vært en favoritt, erkjenner 33-åringen.

Og akkurat der satt Ole Bakker fingeren på noe som ofte gjør herrebunad noe mer eksklusiv enn mange kvinnebunader.

Det er nemlig langt færre menn som syr, og som har lyst til å sy sin egen bunad kontra kvinner.

– Dessuten er det ofte en større bøyg å sy en herrebunad enn en kvinnebunad. Slik har det vært lenge. Ser vi på folkedraktene på 1700- og 1800-tallet så sydde ofte kvinnene selv, mens herrebunadene var oftere sydd av skreddere som var spesialiserte, forklarer rapportlager Vårdal.

Første mann på bunadskurs

Heidi Børstad er leder for Sarpsborg Husflidslag hvor Ole Bakker har gått på kurs. Hun forteller at Østfoldbunaden kan være en krevende øvelse for en nybegynner.

– Det er veldig mye spesialsømmer og gamle teknikker som vi ikke gjør lenger. Det er mye håndsøm og nål og tråd. Det har nok vært en utfordring, men han har klart seg veldig bra, sier Børstad.

Børstad har fulgt med på den unge mannen med stor glede de siste 18 månedene.

– Han er den første mannen vi har hatt på kurs, som har sydd ferdig en hel bunad. Det er kjempestas, forteller Børstad.

Hun mener den største prestasjonen til Bakker er at han har klart å komme seg gjennom og fått et ferdig produkt.

– Å gjøre det selv er kanskje den største bøygen, men også den største motivasjonen, sier Børstad.

Ifølge Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt har nesten 70 prosent av alle norske kvinner minst én bunad.

De siste årene har det også blitt mer populært med bunader for menn, og instituttet opplyser at 20 prosent av alle menn har bunad.

Jentene leder fra start

Til tross for at menn stadig oftere tar på seg tradisjonsfinstasen, så er det fortsatt kvinnene som fører an.

Og det er ikke bare på grunn av sømmen.

Kvinner får oftere bunad til konfirmasjonen sin, men det er først i 20- og 30-årene at mennene skaffer seg sin bunad.

Noe av grunnen er unge menns tendens til å vokse, også etter 15-års alder, forklarer Norges Husflidslags direktør, Ellen Krageberg.

– Så det å kjøpe et evigvarende plagg når du er konfirmant som gutt, er ikke så praktisk. Så derfor tror jeg jentene leder allerede fra start.

Tallene viser også at herrer oftere kjøper utenlandsproduserte bunader, og at de er mer opptatt av pris.

Bakker håper flere menn vil la seg inspirere.

– Jeg skilte meg ut både i kjønn og i alder. Det meste av klientellet var jo litt eldre enn meg, men de har syntes det har vært veldig gøy, forteller Bakker.

For hans egen del blir det med den ene bunaden.

– Jeg vil nok ikke lage en bunad til. Nå har jeg på en måte gjort det, men det er ingenting som har vært avskrekkende med prosessen, sier Bakker og legger til:

– Hvis jeg ikke hadde hatt en bunad nå, er det fortsatt noe jeg kunne tenkt meg å gjøre.

Hør Ole Bakker i Eftan på NRK P1 her: