Kortversjonen
- Over halvparten av nordmenn har ikke sikret boligen mot ekstremvær, ifølge en undersøkelse fra Kantar.
- Ifs skadehåndteringsekspert Line Gjengedal Rud advarer om økte vannskader på grunn av våtere klima.
- Rud anbefaler å lede vann vekk fra huset, sørge for god drenering, og fjerne løv fra takrenner.
- Det er også viktig å samarbeide med kommunen for løsninger på gjentatte vannproblemer.
Hvis svaret er nei, er du ikke alene.
Over 50 prosent har ikke gjort tiltak, eller vet ikke hva som er gjort, for å sikre egen bolig mot ekstreme naturhendelser. 51 prosent har heller ikke tenkt gjennom hva de skal gjøre, dersom det varsles om ekstremvær. Det viser tall fra Kantars undersøkelse, «Klimabarometer 2024».
Skal vi tro nordisk leder for skadehåndtering i If, Line Gjengedal Rud, kan det være lurt å heller tilhøre de 41 prosentene som har gjort tiltak:
– Vi får våtere og våtere klima, så vi får mer og mer vannskader på bygningene.
Rud sier de vanligste skadene kommer fra overbelastning i kloakkrørene, slik at det kommer kloakk inn i boliger, samt at vann er på avveie og kommer inn i bygningene.
Rud nevner også tak som lekker, eller terrasser som skråner feil vei, slik at vannet renner inn i boligene.
– Vi klarer fint å håndtere vanlig regn, men når det kommer mye på en gang så blir det et massivt press og vannet tar andre veier enn vi er vant med.
– Det vi kaller ekstremvær.
Dette viser tallene fra Klimabarometeret
- 51 prosent av befolkningen har ikke tenkt igjennom hva de skal gjøre av tiltak for å beskytte hjem og verdier hvis de får beskjed om at en ekstrem værhendelse vil inntreffe i løpet av 24 timer
- Aldersgruppen under 30 år peker seg ut ved å ha tenkt minst gjennom hurtige krisetiltak om ekstremvær skulle ramme
- Det er i Oslo-området og på resten av Østlandet flest er forberedt på å gjøre hurtige skadeforebyggende tiltak, for eksempel ved styrtregn
- 41 prosent i Norge har ikke gjort tiltak på bolig/eiendom for på lang sikt å minimere skader fra styrtregn, flom, skred, stormflo eller storm. 10 prosent vet ikke hva som er gjort
Tall fra Kantar, i samarbeid med If forsikring
– Kan få store skader på huset
Hjemme på Nesodden har Rud selv tatt flere aktive valg for å unngå et fuktig hus og vannskader på boligen sin:
– Her er det en flat tomt, og det var vi veldig bevisste på når vi skulle bygge her. Få vekk alt av masser, god drenering, samt at det står på steingrunn.
Rud har også unngått å ha vegetasjon tett på huset:
– Det er fordi du kan få fukt inn mot grunnmuren, og så kan det gå råte i trekledningen som kan trekke inni huset. Uten at du merker det, kan du få store skader på huset ditt.
Skadehåndteringseksperten har også sjekket hvor vannet beveger seg på tomten. Hun viser til et hjørne av hagen som ligger nedenfor naboeiendommen:
– Akkurat her får jeg veldig mye vann ned fra naboen, da prøver jeg å tenke at ok, dette kan være åpent. Her blir det mye vann.
Dersom et slikt område hadde ligget tettere på huset, anbefaler Rud å enten legge inn en kum, eller grave en liten grøft, for å føre vannet vekk fra bygningen.
Her har Rud satt en forlenger på rennen, slik at vannet fra takrennen ikke skal treffe terassen. Foto: Helge Mikalsen / VG
– «Her har vi et problem»
Tidligere bodde Rud med familien i et helt nytt hus, som likevel hadde fuktproblemer.
– Der opplevde vi at hagen ble skylt vekk, og veldig mye fukt i kjelleren.
Hun sier dette var fordi boligen lå i et dalsøkk, hvor det samlet seg mye vann. Her måtte hun også ha dialog med kommunen for å håndtere vannmengdene når det regnet mye:
– Vi sa til kommunen at «her har vi et problem, og vi klarer ikke kontrollere det selv».
Ifølge Rud har kommunen nå tilrettelagt med flere store kummer i området der hun bodde før.
Dette er ekspertens råd for å beskytte mot ekstremvær:
- Få vannet vekk fra huset: Orienter deg om vannveier på forhånd. Da kan du aktivt lede vannet vekk ved å sette inn en kum, grave en grøft eller gå til innkjøp av sandsekker.
- Drenering: Dette beskytter ikke bare huset mot fukt og råte, men hjelper også når de store vannmengdene kommer.
- Takrenner og rør: Har det samlet seg masse løv i takrennene? Dette bør man tømme, og sørge for at det ikke er noen propper på vei ned.
- Dialog med kommunen: Hvis det for eksempel renner mye vann i veien der du bor, bør man gi beskjed til kommunen. – Det er spleiselag, kommunen må bidra.
Når farevarselet kommer, er uværet som regel rett rundt hjørnet. Da kan man sette inn noen ekstra tiltak:
- Verdier i kjelleren: Bør løftes opp fra gulvet/til øvre etasjer.
- Kummer og stikkrenner: Bør renses før de store vannmengdene kommer.
– Kan ta måneder
Dersom uhellet først er ute, og vannet har begynt å trenge inn i boligen, anbefaler Rud å ringe forsikringsselskapet.
– De har avtaler med firmaer som kan komme og pumpe. Det er også mulig å kjøpe en egen pumpe til å få ut vannet.
Hvis vannet ikke får ligge så lenge, trenger heller ikke skadene være så store. Hvis vannet får ligge, vil det bli større skader, komme mugg og soppskader.
– Da blir det uttømming og behandling av fukt og sopp. Det kan ta uker, men det kan også ta måneder. Når vi håndterer på vegne av kundene ser vi hva slags skjebner og langsiktighet som ligger i de skadene.
– Det er slitsomt å ikke kunne bo hjemme, å leve i den usikkerheten.