Mange føler at de må kjøpe julegaver de ikke har råd til

Unge bruker mer penger i jula, og låner penger til jula, viser forskning. (Foto: Emilie Holtet, NTB)

Sosialt press og egen usikkerhet øker risikoen for å bruke mer penger på julehandelen enn du har, viser forskning.

Renten har steget og det er tøffe økonomiske tider for mange. Men i desember er vi likevel rausere med oss selv og andre enn ellers.

I år kommer norske husstander til å bruke 25.000 kroner på julehandelen i november og desember. 13.000 kroner går med til mat, gaver, pynt og klær i desember, viser tall fra Virke. Dette er 22 prosent mer enn i andre måneder av året.

En av tre nordmenn bruker mer penger enn de har råd til før jul, viser en undersøkelse fra 2019. I Storbritannia var forbruket 41 prosent mer enn snittet i Europa før jul i 2018.

Hva er det med julehøytiden som gjør at noen starter det nye året med å betale for gammel moro?

Det ville norske og britiske forskere innen økonomisk psykologi undersøke.

Familie viktig for nordmenn

Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder gjorde spørreundersøkelser blant nordmenn. Simon McNair og Rob Ranyard ved Leeds University Business School samlet svar fra briter.

Jula er en tid for å belønne seg selv, mener begge lands deltakere. Nordmenn sier det er viktig å kose seg med familie og kjære. Briter sier de også vil hygge seg på fest.

Mange ønsker å overøse sine nærmeste med flotte gaver. Og forsøker å skape den perfekte jul, uansett hvor mager lønnskontoen er.

– Det er heldigvis relativt få som har lyst til å låne penger til julegavene. Men vi ser at særlig materialistiske verdier driver opp villigheten til både å bruke og låne penger for å finansiere julefeiring, sier forsker Ellen Katrine Nyhus.

– Mange føler forventningspress om å gi dyre julegaver. De er tilbøyelige til å bruke mer penger enn andre. Senk forventningene, råder forsker Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder. (Foto: Anne Lise Stranden)

Ond sirkel

Hvor mye du har å rutte med, innvirker på juleforbruket. De som har trang økonomi, bruker mindre på juleinnkjøp. Men de er også mer tilbøyelig til å låne penger til jula. Det gjelder særlig de som har dårlig kontroll over økonomien.

De som bruker mye penger på juleinnkjøp, har også større tendens til å betale med lånte penger.

– De som har dårlig råd og lite kontroll med økonomien, kan havne i en ond sirkel, sier Nyhus.

Materialisme øker risikoen

Noen psykologiske faktorer spiller også inn på pengebruken og om de kan tenke seg å ta opp lån for å feire jul.

Materialisme var den psykologiske effekten som hadde størst innvirkning på pengebruk i julen og tilbøyelighet til å låne.

Folk med materialistiske verdier har større tendens til å bruke mye penger på julehandel og til å ta opp forbrukslån. De føler glede ved å bruke penger på materielle goder og lite smerte ved å betale.

For andre er det stikk motsatt. De føler ubehag ved å se penger gå ut av kontoen.

Føler julegavepress

Tradisjonen med å utveksle julegaver kan glede og styrke vennskap og familiebånd. Men sosiale forventninger om presanger har også en mørk side.

Noen føler at beløpet de legger i julegaven, viser hvor mye de bryr seg om mottakeren. De gir dyre gaver for å fremstå som spandable. Andre føler press til å kjøpe dyre gaver til folk som er velstående.

Mange nordmenn oppgir at de føler seg forpliktet til å kjøpe julegaver til slekt og venner. Det handler mer om å krysse av navn på listen enn å gi av lyst. De er tilbøyelig til å bruke mer penger enn andre, viser studien.

Andre gavegivere frykter at mottakerens forventninger ikke vil innfris. Slike usikre givere kjøper gjerne ekstra dyre gaver for å være på den sikre siden. De som legger pengegaver under juletreet, gir mer i verdi enn de som kjøper gaver.

– Jeg tror ingen mottakere har lyst til å motta så dyre gaver at giveren egentlig ikke har råd til det, sier Nyhus. Men hun skjønner at foreldre strekker seg langt for å oppfylle barnas julegaveønsker.

Britiske menn mer villig til å låne

Unge bruker mer penger i jula og låner i større grad penger til juleinnkjøp. Forskerne tror ikke dette bare har med alder å gjøre, men at unge ofte har materielle verdier og dårlig råd. Pengebruken gikk ned med alderen i begge land, ifølge studien.

Kjønn og antall barn har en betydelig sammenheng med tendens til å lånefinansiere juleinnkjøp blant briter. Blant britiske foreldre øker pengebruken og tendensen til å låne med antall barn.

I England finner forskerne også ut at menn var mer tilbøyelige til å låne penger til juleinnkjøp. I Norge finner ikke forskerne ut at kjønn og antall barn har like mye å si.

De som har oversikt over økonomien, er mindre villige til å bruke penger på julen.

– Det viser at det kan ha effekt å planlegge juleinnkjøp godt på forhånd, så man ikke bruker mer enn man har, sier Ellen Katrine Nyhus.

De som budsjetterer, kan også bli mer bevisst på hvor mye de har råd til å bruke før jul.

De som ikke liker julen

Ikke alle syns julen er stas. De som synes juleinnkjøp bare er stress, har også en tendens til å bruke mer penger.

Stress gir ikke bare trang til å bruke mer, men også å låne mer, viser svarene fra England. Kanskje døyver økt pengebruk stressfølelsen knyttet til julen, tror forskerne.

Depressive følelser rundt julehøytiden har også sammenheng med økt tendens til å låne.

– Dårlig råd og liten kontroll med økonomien påvirker psykisk helse negativt. Dårlig psykisk helse kan også føre til økonomiske problemer i utgangspunktet, sier Nyhus.

Færre nordmenn julehandler på krita

Flere av de britiske deltakerne enn de norske er villige til å låne penger til å finansiere julefeiring.

Det kan skyldes det norske skattesystemet. I Norge har ikke ansatte skattetrekk i juni og de har halvt skattetrekk på desemberlønnen. Det gjør at de kan bruke mer penger i desember, skriver forskerne.

Fokuser på samvær og opplevelser

Å forstå de psykologiske faktorene som påvirker pengebruken før jul, kan hjelpe oss til å bruke bare så mye som vi har råd til, skriver forskerne i studien.

– Du kan bli mer bevisst på hvorfor du føler behov for å bruke så mye mer penger, sier Nyhus.

Hun sier at det å sette opp et budsjett på forhånd, kan gi deg mer kontroll. Det kan også hjelpe å gjøre julen mindre materialistisk.

– Fokusér heller på hyggelig samvær. Det kan også være fint å gi opplevelser i gave i stedet for å kjøpe ting. Felles opplevelser som teaterforestilling, kinobesøk eller restaurantmiddag er å knytte bånd og skape minner, sier Nyhus.

Det kan også være lurt å avtale gavepris med venner og familie for gaver. Da blir utgiftene innenfor hva du har råd til, og du slipper usikkerhet rundt hvor dyr gave du bør kjøpe.

– Du trenger ikke trekke kredittkortet maksimalt for å få en hyggelig feiring, sier de.

Referanser:

Simon McNair, Ellen Katrine Nyhus, Rob Ranyard: Propensity to spend and borrow at a time of high pressure: the role of the meaning of Christmas and other psychological factors, Frontiers of Behavioral Economics, 9. Mai 2024.

Virke: undersøkelse

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på