Mange blir ikke vurdert for organdonasjon selv om de ønsker det: – Veldig alvorlig

105 avdøde donorer ga i fjor organer til 393 pasienter.

Det viser ferske tall fra Oslo universitetssykehus (ekstern lenke).

Med det fortsetter den nedadgående trenden i antall organdonasjoner, sett i et tiårsperspektiv, i forhold til befolkningstall, ifølge Stiftelsen Organdonasjon.

Samtidig blir ikke alle avdøde vurdert for organdonasjon. Dette til tross for at den avdøde selv kan ha hatt et ønske om det.

Det bekymrer Stiftelsen Organdonasjon, som viser til at 583 personer sto i venteliste for nytt organ ved utgangen av fjoråret.

– Det er veldig alvorlig. For disse personene er det et være eller ikke være. Dette er veldig syke mennesker som trenger et organ, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski til NRK.

Ikke noe register

Antallet avdøde donerer i 2024 var det fjerde laveste siden 2014, og en nedgang på nærmere 12 prosent fra året før.

Leder for avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, Janne Marlene Gripheim, mener dette blant annet skyldes at det glipper ute i «felt».

– Det kan være pasienter som kommer inn på akuttmottaket, og hvor man ser at det ikke er håp. Da avsluttes behandlingen allerede der, når man egentlig kunne fått pasienten opp i intensivavdelingen og sørget for at pasienter som ønsket organdonasjon, ble vurdert for det.

Gripheim forteller at det i dag ikke finnes noen oversikt over hvor ofte dette skjer. Selv mener hun en slik oversikt bør på plass, da det i dag, uten et system, er vanskeligere å finne tiltak.

I statistikken kommer det frem at 16 pasienter, av ulike årsaker, døde mens de stod på venteliste for et nytt organ i 2024. Dette er det laveste registrerte siden 2014, og en nær halvvering fra året før.

Søndag var nedgangen i organdonasjoner tema i Helgemorgen på NRK1.

Ønsker nasjonal organisering

Avdelingslederen ved Oslo universitetssykehus har selv vært med å kartlegge donorvirksomheten i Norge. Hun mener det bør på plass en nasjonal organisering av virksomheten.

– Det er helt nødvendig at vi får på plass en overbygning som gjør at vi kan få oversikt over hva det er behov for.

– Vi trenger noen som driver med organdonasjon som fagfelt, og som kan ta innover seg de problemstillingene som dukker opp, kan implementere tiltak og sørge for at de fungerer, sier hun.

Hun får støtte av Sekowski, som er tydelig på at dagens system må organiseres.

– Vi må sørge for at systemet fungerer så bra som det gjør i våre skandinaviske naboland. Vi må få opp donorraten og få folk ut av ventelistene.

Han påpeker at Finland har endret organiseringen og på den måten fått opp donorraten i landet.

Selv mener Gripheim dagens system fører til at ansvaret pulveriseres ned til «ildsjelene som står ved sengene til pasientene».

Dette da ansvaret i for stor grad ligger hos de regionale helseforetakene.

Lavere donorrate

De siste årene har donorraten økt i Norge, og den lå i 2023 på 21,51 donasjoner per million innbygger. Samtidig ligger Norge langt bak Sverige og Finland, som i 2023 hadde en donorrate på henholdsvis 24,44 og 26,77 donasjoner per million innbygger.

Dette er «veldig alvorlig» mener lederen av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H).

– Det er trist at vi, som har vært et foregangsland, sakker akter ut. Dette betyr utrolig mye for de menneskene som venter. Det betyr også noe for mange av de etterlatte av dem som mister livet og donerer organer.

Trøen forteller at hun selv har møtt etterlatte til folk som har mistet livet brått, og som har hatt mulighet til å donere organer. Møtene har gjort inntrykk på henne.

– Dette handler om å få struktur og oversikt. Man må satse på dette som et fagområde. Det mener jeg vi plikter å gjøre, sier hun.

– Ikke fornøyd

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Truls Vasvik, erkjenner at dagens tall ikke er gode nok.

– Tallene har gått opp og ned. Det gikk kraftig ned under pandemien, av kanskje naturlige årsaker. Det har gått noe opp nå, men vi er fortsatt ikke fornøyd.

På spørsmål om hvorfor man ikke har kommet lenger i arbeidet med å systematisere organdonasjoner i Norge, svarer han:

– Det er mange prioriteringer som skal gjøres, og det er et forholdsvis lite fagmiljø, men ekstremt viktig.

Selv mener han det er utrolig viktig at man ser på hvordan man kan løse problematikken. Han ser frem til at departementet i mars får uttalelsen de har bestilt fra Helsedirektoratet.

– Vi er nødt til å se på dette. Det er liv og død for dem det gjelder, og et stort spørsmål om verdighet for de som har stilt seg til disposisjon.

Tone Wilhelmsen Trøen mener at ressursspørsmålet ikke er det viktigste i denne debatten. Hun mener saken handler mer om ledelse og tydelige prioriteringer av oppgavene.

– Det er 230 milliarder i sykehusbudsjettene, så dette bør man kunne klare å løse innenfor det, sier hun.